Forslaget til nye energiregler i teknisk forskrift handler om mer enn at myndighetene foreslår å tillate elektrisk oppvarming, selv om dette naturlig nok har opptatt spesielt VVS-bransjen fordi det vil gi dramatiske konsekvenser.

Les også: - Dette er jo krise

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) foreslår netto energibehov som beregningspunkt for energikravene, fordi ”det fremmer tiltak på bygningskroppen med langvarig energibesparelse”, ifølge høringsnotatet. 

Dropper tiltaksmetoden – energibehov må beregnes
DiBK går inn for å fjerne energitiltaksmetoden, det vil si muligheten til å oppfylle krav til energieffektivitet gjennom å velge en serie enkelttiltak som oppfyller gitte krav.

I stedet formuleres kravene gjennom rammekrav til energieffektivitet. Dette betyr at prosjekterende må beregne byggets energibehovet i henhold til standarden NS3031 (Beregning av bygningers energiytelse).

– Endringene som foreslås, vil kreve noe økt kompetanse hos prosjekterende, skriver DiBK i notatet. Det forventer også at dette vil gi noen omstillingskostnader for næringen.

4% til 17% over passivhus-kravene
De konkrete energirammene for bygg i 13 ulike kategorier vil angis når den nye forskriften fastsettes, blant annet fordi beregningsstandarden NS3031 nå revideres. 

Ut fra dagens versjon av standarden er det beregnet rammekrav for småhus, boligblokker og kontorbygg. DiBK oppgir at de foreslåtte energikravene senke netto energibehov med ca 26 % for boliger og 38 % for yrkesbygg.

Netto energibehov ender ca 4 % over passivhuskravene for boligblokker, 8 % for kontorbygg og småhus vil ha ca 17 % høyere energibehov enn passivhus.

Omtrent halvert varmebehov
Reduksjonen er enda større for oppvarmingsbehovet, det vil si behovet for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Ifølge høringsnotatet blir den ca:
• 45 % i småhus
• 55 % i boligblokker
• 65 % i kontorbygg

Beregningene av rammekrav for de tre bygningskategoriene har tatt utgangspunkt  i skjerpede krav til bygningskropp og til tekniske installasjoner.

Ifølge DiBK er forslagene til tiltak basert på de minst kostbare og mest energieffektive tiltakene. For bygningstekniske tiltak handler det om økt isolering av gulv, mer energieffektive vinduer, lavere lekkasjetall og lavere kuldebroverdi (unntatt for småhus).

SFP på 1,5 for alle bygg
For tekniske installasjoner handler det om strengere krav til SFP-faktor, varmegjenvinning, behovsstyring av lys og ventilasjon i næringsbygg og minstekrav til kjøling i yrkesbygg:

• SFP-faktor på 1,5 [kW/(m3s/s)] – for alle bygg
• Varmegjenvinning av ventilasjonsluft:
   - 80% for boliger (eneboliger og boligblokker)
   - 85 % for næringsbygg
• Strengere krav for energibehov til belysning for kontorbygg, på nivå med passivhusstandarden (4 W/m2)
• Strengere krav til behovsstyring av ventilasjon i næringsbygg (80 % av veiledende verdi i NS 3031)
• Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg (10 kWh/m2år)

Dropper fornybar-kravene
Samtidig foreslår DiBK – som mange i bransjen naturlig nok er opptatt av - å droppe dagens begrensninger for hvor mye direktevirkende elektrisitet som kan brukes til oppvarming, og erstatte det med:
• Krav om fleksible varmesystemer for bygg over 1000 m2
• Krav om skorstein i småhus
Det betyr at strøm kan brukes til oppvarming både i småhus og bygg over 1000 m2. Et fleksibelt varmesystem må ikke være vannbårent; DiBK poengterer at luftbåren oppvarming også er et alternativ.

Fossilforbud
Myndighetene ønsker å stramme enda mer inn på bruk av fossilt brensel, og ber om innspill på to alternativer til nye energiforsyningskrav:
• Forbud mot varmeinstallasjon for fossilt brensel
• Forbud mot varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast

Skal isolere rør og kanaler
Kravene til energirammer betyr at det er mulig å omfordele mellom ulike tiltak, men visse minstekrav må uansett være oppfylt. Minstekrav til U-verdier for vinduer og dører og lekkasjetall skjerpes.

Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres, ifølge det nye forslaget. Her har DiBK fjernet formuleringen for å ”hindre unødig varmetap”.

Obligatorisk med energimålere
For større bygg foreslår DiBK to tilleggskrav for å legge til rette for mer energieffektiv drift: 
• Energibudsjett må beregnes med reelle verdier, ikke bare med normerte verdier som i kontrollberegninger.
• Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg må ha energimålere for romoppvarming, ventilasjon og tappevann


Du finner mer om bygningstekniske tiltak og unntak fra energireglene på Lavenergiprogrammets nettsider.