Korrupsjon er selvsagt ikke akseptabelt, men hva anses som korrupsjon og hvor går grensen? Det er det dessverre ingen som vet, men terskelen for korrupsjon er lav.

Borgarting Lagmannsrett avsa dom den 6. mai i år hvor en tidligere leder i det offentlige enstemmig ble frikjent for korrupsjon. Bakgrunnen for tiltalen var at vedkommende hadde blitt påspandert tre middager til en total verdi av kr. 4.739 over en to-års periode. 

Jeg mener dommen er korrekt.

Begrunnelsen fra lagmannsretten var bl.a.:
«at middagene ikke var spesielt dyre eller luksuspregede og godt innenfor grensen av hva som må anses som vanlig i næringslivet.»

Hva betyr «godt innenfor grensen av hva som må anses som vanlig», og således akseptabelt? Myndighetene har valgt å ikke definere hva som er korrupsjon og overlater til rettsapparatet å definere begrepet og således hva som er akseptabelt. Straffeloven § 276, som vedkommende var tiltalt etter bruker begrepet «krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel» Retten kom til at det ikke var snakk om en utilbørlig fordel i dette tilfellet.

Hva har så lagmannsretten stadfestet? Jo at 3 middager til en verdi av kr. 4.739 over 2 år ikke er korrupsjon og at dette var akseptabelt. De fleste er vel enige i at dette ikke er korrupsjon til tross for at påtalemyndighetene mente noe annet og etterforsket saken og tok ut tiltale.

Hva om en næringslivsleder mottar 5 middager til en verdi av kr. 10.000? Eller mottar en finalebillett til cupfinalen i fotball med påfølgende middag? Hva med en invitasjon fra en leverandør til å delta på et faglig seminar i Syden hvor alle kostnader er dekket? Eller en golfturnering hvor alle utgifter er betalt? Er dette korrupsjon? Alle eksemplene kan være korrupsjon, men det kan også være akseptabelt, det kommer helt an på omstendighetene. Problemet er at ingen vet hva som ligger i begrepet «godt innenfor grensen». Det må bemerkes at lagmannsretten korrekt bemerket at det er god grunn til å trekke grensen for det tilbørlige noe strammere i det offentlige enn i det private næringsliv. Det er derfor ikke gitt at 3 middager til en sum av kr. 4.739 i næringslivet ville ha medført tiltale.

Grensen mellom hva som anses som korrupsjon og hva som er akseptabelt er en hårfin grensedragning. Selv om lagmannsretten flyttet grensen noe, så er det fortsatt stor usikkerhet om hva som er akseptabelt. Myndighetene bør se hen til England, som har valgt å gi langt mer detaljerte retningslinjer og tydeligere regler på hva som er akseptabelt. Er regelverket klart, er det enklere for privatpersoner og selskaper å holde seg innenfor regelverket. Olsen mener at når reglene er uklare og grensene ikke er definert, blir det som å kjøre bil uten at det er fastsatt fartsgrenser og overlate til retten å ta stilling til hvem som har kjørt ‘for fort’.

Inntil rettsapparatet har kommet med nye klargjøringer, blir grensedragningen fortsatt et usikkerhetsmoment og selskaper og privatpersoner bør opptre med stor varsomhet.