Hva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig. I Trøndelag og på Østlandet er svineribbe tradisjonsrikt - mens det på Vestlandet er en vanlig skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, rakørret, lutefisk, medisterkaker og torsk.
I Norge er det ribba som er mest vanlig, nesten 6 av 10 hjem har ribbe julaften, mest på Østlandet og Midt-Norge.
Svineribba ble innført med grisehold, det vil si der det på Østlandet var mulig å fore grisene med korn, og med ovner som ble varme nok til steiking. I mange norske hjem inntas julemiddagen fra klokka fem til seks julaften.
3 av 10 hjem har pinnekjøtt, ledet an med familier på Vestlandet.
Og så er det alle ”særlingene” som skal ha kalkun, svinesteik eller torsk. Og noen feinsmeckere som sverger til lutefisk.
Svensk julebord er innlagt sild, sylte, juleskinke, grynpølse, rødbetsalat, brune bønner, Janssons frestelse, omelett, prinsepølse og kjøttboller.
I Danmark har det tradisjonelle måltidet på julaften vært flæskesteg (skinkestek), tillaget med svor som grilles til den er sprø gjennom at man hever temperaturen i ovnen innen steken tas ut. Man kan også spise and eller gås på julaften, hvilket i den senere tid er blitt mer populært.
Julematen i Tyskland varierer mellom ulike områder. Folk pleide å arbeide på julaften og da lagde man noe enkelt som for eksempel potetsalat og knackwurst. Gås og karpe er vanlige juleretter. Begge retter tillegges derfor ofte med prefikset «jul»: julegås og julekarpe.
På juledagen eller annendag jul spiser man ofte gås-, and- eller viltkjøtt med Kartoffelklöße. Typiske grønnsaker er rødkål, grønnkål og brysselkål. Man spiser også bakverk som Lebkuchen, Spekulatius og Stollen.
I Australia er julemat er en blanding av lokale spesialiteter etter britiske tradisjoner. Kalkun eller skinke, ofte servert kald, og barbecuegrillede skalldyr som tigerreker og marronkreps er vanlige huvedretter på juledagen. Pavlovakake og julepudding er vanlige etterretter.
Akevitten kom som sterk nytelse
i 1531 og en rekke varianter er på det norske markedet. I høst kom to nye til Vinmonopolet, nemlig Atlungstad Mandelpotet Aquavit og Lysholm Sodd Aquavit (bildet over).
Mandelpotetakevitt
For noen år siden ble et parti med mandelpoteter behørig behandlet og deretter brent på Atlungstad. Etter hvert spredte ryktene seg, og mange lurte på hva mandelpotetspriten skulle brukes til. I september kom Atlungstad Mandelpotet Aquavit.
Akevittet markerer Potetens år, og er unik i og med at den er en «en-potet akevitt». Akevitten er krydret med karve, anis og fennikel og er fatlagret i fem år. En del av akevitten består av urektifisert sprit for å få fram mandelpotetens
Denne har tydelig fatpreg. Karve, anis og fennikel er fremtredende kryddere*
70 cl Kr. 364,90 - Bestillingsvare.
Lysholm Sodd Aquavit
Den andre nykommeren er Lysholm Sodd Aquavit. Akevitten ble lansert i forbindelse med Inderøy Slakteris 70-årsjubileum. Akevitten er tilpasset Inderøysodd som blant annet inneholder fårekjøtt. det er også viktig at det
50 cl Kr. 249,90 Bestillingsvare
Ha en riktig god jul! Nyt maten og drikke!
