Klokka har så vidt passert halv elleve i det vi parkerer utenfor Swecos røde kontorbygg i Bergen. Vi er tidlig ute i dag.

Mens vi venter i sofaen i resepsjonen, diskuterer vi hva vi skal spørre Jon-Viking om.
Vi klarer å få ned ett spørsmål på blokka, før Jon-Viking står i døra og ønsker oss velkommen.

Er du født til å bli ingeniør, spør vi og ser på hverandre i visshet om at svaret blir JA.
– Nei, det tror jeg faktisk ikke. Egentlig så tror jeg at jeg er født til å bli enten lærer, som min mor var, eller musiker, forteller Jon-Viking og lar hendene falle ned i fanget.

Som liten drømte aldri Jon-Viking om å bli vvs-ingeniør som sin far Johan. Det bare ble sånn.
– Jeg har tenkt på det mange ganger, hva ville jeg blitt om jeg ikke hadde hatt en far som var ingeniør, som drev sitt eget firma og som var rollemodellen i oppveksten.

– Jeg har alltid elsket å undervise og har jobbet mye med opplæring. I tillegg er jeg veldig glad i musikk og har spilt piano i alle år. Nei, jeg hadde nok ikke blitt ingeniør om det ikke var for faren min og en arvelig belastning.

Denne «belastningen» deler Jon-Viking med sin lillebror, administrerende direktør i Rambøll, Ole-Petter Thunes.
– Da jeg vokste opp så var det ingeniør jeg skulle bli, det var ingen diskusjoner. Det var det jeg ville. Og jeg har aldri angret på valget mitt, understreker Jon-Viking som i dag er bærekraftsjef i Sweco Norge.

Sivilingeniør Johan Thunes startet sitt eget ingeniørfirma omtrent samtidig som Jon-Viking kom til verden og var med å reise kontorbygget som Sweco i Bergen huser den dag i dag.

Jon-Viking startet hos sin far rett etter at han var ferdig med studiene. Noen år senere sa han opp og flyttet til Trondheim og Sintef.
– Min datter bodde i Trondheim på den tiden, forteller han og legger til at det var en tung beslutning å forlate faren og firmaet.

Men samtidig som Jon-Viking sa opp og flyttet nordover, bestemte Ole-Petter seg for å starte hos faren.
– Det gjorde det mulig for meg å flytte til Trondheim.

Der ble han i tre år på SINTEF / NTNU. I 1991 flyttet han tilbake til Bergen og ble en del av familiebedriften igjen.

Sammen med Ole-Petter tok han gradvis over virksomheten. De begynte å diskutere utvikling. De hadde nye ideer.
– Min far var en veldig dedikert fagmann, men han hadde ikke så mange moderne tanker om hvordan man driver en virksomhet. Det var ikke så viktig for ham, han levde av å gjøre gode jobber. Markedsføring var det bare useriøse bedrifter som brukte tid på, pleide han å si. Gjør vi en god jobb for en, så får vi ti nye.

– Når vi ser tilbake på måten han jobbet på, så var det allikevel markedsføring han drev med, selv om han ikke brukte det ordet. Men det var kundebehandling på øverste hylle; Ha fokus på å være tilstede for kunden og alltid levere. Det er egentlig det samme som vi gjør i dag. Er du tilstede og er flink til å dokumentere kompetansen din, så får du nye jobber, poengterer Jon-Viking.

De to brødrene hadde klare planer for virksomheten – de vi ville utvide kompetansen i selskapet.
– Rundt 2000 så fusjonerte vi med Partner Consult i Stavanger og dannet Thunes Partners. Flerfaglighet var noe vi så kom til å bli suksessfaktor nummer én.

Flere selskaper kom til og sammen dannet de Opticonsult, en sterk konstellasjon i byen mellom de syv fjell.

Kreativ og bøllete
– Jeg vokste opp i en tid hvor holdningen ofte var at hvis ikke kundene forsto oss, så var de egentlig idioter. Etter hvert så vi at vi ikke kunne holde på sånn. Vi måtte lære kundene å kjenne og forstå hva de trengte. Derfor brukte vi mye tid på markedsorientering.

I 2007 solgte de selskapet til Sweco.
– Alt det vi sto for og det som kjennetegnet oss, har vi tatt med over til Sweco, sier Jon-Viking og tenker først og fremst på kjærligheten til faget.

Er det faget som er drivkraften din?
– Det har det blitt. Jeg har alltid vært opptatt av faget. Jeg har jobbet mindre med prosjekter en stund, nå har det vært mye fokus på forretningsutvikling. Det å være med i prosjekter på et aller annet nivå, gir utrolig mye og er nødvendig hvis du skal vedlikeholde kompetanse. Det er viktig å få med seg nye impulser.

Er du tradisjonell eller nytenkende?
– Det er øynene som ser. For å være ærlig så har jeg aldri sett på meg selv som nytenkende, men tilbakemeldingene jeg får går faktisk i at jeg er både kreativ og nytenkende, sier Jon-Viking og medgir at den posisjonen han har hatt og har gir ham råderett over mye.

– De som ikke kjenner meg vil nok fort oppfatte meg annerledes enn de som kjenner meg godt. Det har jeg jobbet litt med. Jeg kan nok fremstå ganske voldsom og har en væremåte som til tider kan virke både overkjørende og bombastisk. Jeg blir ofte veldig engasjert i det jeg holder på med. Alle her vet hvordan jeg er, men i en setting hvor ingen kjenner meg så kan det nok virke som fullstendig overkjøring. Det har jeg tatt til meg og jeg har nok blitt mer bevisst på hvordan jeg fremstår, jeg har funnet ut at jeg ikke ønsker å fremstå så bøllete som jeg kanskje til tider har blitt oppfattet.

– Kreativ, men dominerende. Samtidig så prøver jeg og ikke ta for mye plass, men jeg har meninger om mye, vet du, smiler han.
Han liker å være i rampelyset, men ifølge ham selv er han ganske beskjeden.

Det perfekte bygg
Uansett; Jon-Viking er en fyr som blir lagt merke til, litt på grunn av fysisk størrelse, men mest på grunn av sitt brennende engasjement og kunnskapen som han mer enn gjerne deler med andre.
– Faren min lærte meg at jeg alltid skulle ha kontordøren åpen. Det er jeg opptatt av. Alle som kommer skal få et svar. Å dele kunnskap med andre er også en viktig kilde til egen læring.

Han vet selv hvordan det er å være ung og nysgjerrig i søken etter fagkunnskap.
– Jeg plaget mange lærere i studietiden fordi jeg alltid spurte ut om ting. Du må være nysgjerrig, er du i tvil om noe, så må du gjøre det du kan for å finne svaret. Og har du ikke tid til å gjøre det nå, så gjør det før du går i gang med neste prosjekt, oppfordrer Jon-Viking.

Han mener det er viktig å ha fokus på utvikling og å bruke erfaring fra prosjekt til prosjekt.
– Det er mange år siden jeg ga opp å prosjektere det perfekte bygg. Det klarer man aldri og da setter du deg mål som du aldri klarer å nå. Da vil du bare oppleve nederlag. Det er bedre at du i hvert prosjekt plukker ut noen deloppgaver og bestemmer deg for at dette skal du løse på en bedre måte i dette prosjektet, mener han.

Blir du noen gang fornøyd?
– Jeg legger mye av meg selv i det jeg jobber med og det er nok litt av grunnen til at jeg til tider blir ganske forbannet, særlig når jeg ser at folk ikke er opptatt av kvalitet og slurver i prosjektene, sier Jon-Viking og forteller historien fra den gangen han gikk bananas på byggeplassen.

Men av alt du har gjort og vært med på. Hva er du mest stolt av?
– Det jeg føler jeg har bidratt mest til er å videreføre arbeidskulturen og den faglige stoltheten som jeg har arvet etter faren min og arbeidskulturen i selskapet han ledet – den gode gamle RIF-kulturen hvor kompetansen hang høyt. Den kulturen lever i stor grad videre blant våre ingeniører i dag. Og så føler jeg at jeg i en del sammenhenger har bidratt til å klargjøre en del ting, sier Jon- Viking forsiktig før han utdyper;

– Jeg mener at vi alt for ofte gjør ting alt for vanskelig. Fordi kunnskapsnivået kanskje ikke er helt der hvor det burde være, ender vi ofte opp med å gjøre ting mye vanskeligere enn hva det er. Et eksempel er dette SFP-tallet. I mitt hode er det veldig enkelt, men det gjøres unødvendig komplisert. SFP-tallet er bra å bruke til å definere bygget kvalitet i et ventilasjonsanlegg. Men så kobles ulike SFP-definisjoner opp til energibruk, drift og VAV osv. Da blir kommunikasjonen uklar og ender ofte opp i forvirring. Det er etter min mening svært uhensiktsmessig.

Jon-Viking forklarer hvorfor. Han tegner og begrunner. Halvveis inn i forklaringen stopper han opp;
– Nå ser jeg at dere ikke skjønner bæret, sier han og smiler.

Han har helt rett.

Jon-Viking Thunes er et av trekkplastrene under årets fagprogram på VVS-dagene. Tema for hans foredrag og tidspunkt finner du på www.vvs-dagene.no/fagprogram