Hva er Legionella? Og hvordan gjennomføre legionellakontroll?

Vi er omgitt av bakterier. De finnes over alt; på hendene våre, i naturen rundt oss, ja til og med i maten vår. De fleste typer bakterier er ufarlige, mens en del kan føre til sykdom. Slik er det med Legionella, en gruppe bakterier som finnes i jordsmonn og overflatevann. I Norge får vi stort sett drikkevannet vårt fra overflatevann, og små mengder Legionella kan bli tilført bygninger via vannforsyningen. Her oppstår det problemer dersom bakterien får anledning til å formere seg ved gunstig vanntemperatur, stillestående vann og i belegg inne i tanker og rør.

Hvem kan bli smittet?
Legionella smitter hovedsakelig ved at man drar små vanndråper, såkalt aerosol, ned i lungene. Aerosol oppstår i kjøletårn, noen typer luftfuktere, dusjer og en rekke andre innretninger med vanntilførsel. Smittede kan utvikle alvorlig lungebetennelse, som i enkelte tilfeller kan gi varig nedsatt helse eller i verste fall være dødelig. Grupper i befolkningen som er spesielt utsatt er eldre, røykere og mennesker med nedsatt immunforsvar. Det er derfor særlig viktig at bygg med slike brukergrupper, som sykehus og alders- og sykehjem, har gode rutiner for legionellakontroll. Videre kan alle med normal helse bli smittet og få et influensalignende sykdomsforløp ved høy forekomst av Legionella. Vanligvis fører dette kun til sykefravær uten legebehandling, men ikke desto mindre er det viktig at alle bygg med aerosoldannende enheter, bl.a. kontorbygg, idrettshaller og hoteller, også har et program for å forebygge legionellasmitte.

Forskriftsbelagt å hindre vekst og spredning av Legionella
Heldigvis er legionellasmitte relativt sjelden; bare om lag en prosent av de som blir utsatt for smitte utvikler alvorlig legionærsykdom. Allikevel er sykdommen en så stor belastning for individ og samfunn at legionellakontroll er pålagt byggeiere gjennom et eget kapittel i Forskrift for miljørettet helsevern. Forskriften gjelder for offentlige og private virksomheter som kan ha påvirkning på folkehelsen. Det betyr at alle bygg hvor det er fare for legionellasmitte skal ha en form for kontroll. For de fleste er det dusjer som er mest relevant, men også en rekke andre innretninger er omfattet av bestemmelsene. Hvis det oppstår smitte og legionellakontrollen ikke er på plass, risikerer byggeier erstatningsansvar overfor de som har blitt smittet.

Legionellakontroll i praksis
Så hvordan får man kontroll på bakterien? Et godt utgangspunkt finner man i Vannrapport 115: Forebygging av legionellasmitte – en veiledning fra Folkehelseinstituttet. Både her og i forskriften er det krav om at legionellakontrollen skal starte med en risikovurdering. For nybygg er det anbefalt å ta hensyn til dette allerede i prosjekteringen. Risikovurderingen er forskriftsbelagt og er det første skritt på veien mot legionellakontroll. Den skal oppdateres minst årlig eller ved vesentlige ombygninger. NorKjemi har teknikere som kartlegger vannfordelingsnett i bygg for å få oversikt over risikonivået.

Det blir samlet inn data fra temperaturmålinger og bakterieprøver, som deretter blir satt i system av vår kvalitetsavdeling og danner grunnlag for anbefalinger videre. Det er viktig at det blir utarbeidet forslag til rutiner som er tilpasset hvert enkelt bygg, og at man så snart som mulig utfører nødvendig rørarbeid og utbedringer for å tilrettelegge for videre kontroll. Deretter bør man innføre et serviceprogram med kontroll- og vedlikeholdsrutiner, kvalitetssikring og dokumentasjon for å innfri krav i forskriften.

Anlegg med ulike behov for kontroll
I og med at bygg har ulike brukere vil det ofte være forskjell på hva man anbefaler av tiltak. NorKjemi benytter alltid den etter forholdene mest hensiktsmessige behandlingsmetoden. For de fleste små til mellomstore anlegg med varmtvannsforsyning fra beredere vil et relativt enkelt behandlingsprogram være tilstrekkelig, der bl.a. dokumentasjon av høy driftstemperatur er viktig. Større og mer komplekse bygg kan by på utfordringer.

Etter hvert som varmegjenvinning og varmepumper blir vanligere, er det i svært mange tilfeller ikke ønskelig eller mulig å oppnå tilstrekkelig høy vanntemperatur for forsvarlig legionellakontroll. Store rørnett kan også være uoversiktlige og vanskelige å kartlegge fullstendig. Det er da man må vurdere alternativer til varmebehandling. Det finnes en rekke behandlingsmetoder å velge imellom. Generelt er det en forutsetning for effektiv kontroll at hele rørnettet blir behandlet og at belegg blir fjernet. Uavhengig av behandlingsprogram anbefaler Folkehelseinstituttets veileder å involvere en profesjonell aktør i legionellakontroll og dokumentasjon.

Dokumentert legionellakontroll
Det viktigste når NorKjemi vurderer en behandlingsmetode er om den har dokumentert effekt. Vi benytter kun metoder som kan vise til effekt gjennom uavhengig vitenskapelig forskning. I tillegg vurderer vi alltid om metoden er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbar. Og siden det stilles krav til dokumentasjon av internkontrollen, tilbyr NorKjemi et internettbasert loggføringssystem, og dokumentert kompetanse gjennom kurs for de som arbeider med legionellakontroll.