Av Guro Bøe Wensaas, Rådgiver, Nett og marked hos Energi Norge.

Hvite sertifikater er et yndet virkemiddel i EU sammenheng og har vært utprøvd i en rekke europeiske land, samt tre stater i USA. Energitjenestedirektivet à 2006 hentyder at det i 2012 kan komme et eget direktiv med krav om innføring av hvite sertifikater.

Energi Norge har i samarbeid med Econ Pöyry sett nærmere på dette virkemiddelet for energieffektivisering. Econ Pöyrys rapport ”Kraftbransjens rolle i et hvitt sertifikatmarked”, ble fredigstilt i dag, 26. Mars 2010. Rapporten redegjør for hvite sertifikater som virkemiddel og synliggjør viktige avveininger ved innføring av et slikt system. Rapporten tydeliggjør tre mulig organiseringsmodeller for hvite sertifikater i Norge.

Ordninger for hvite sertifikater er et virkemiddel for energieffektivisering, og er basert på at enkelte aktører får en forpliktelse til å oppfylle en gitt mengde energieffektivisering som de beviser ved å fremlegge hvite sertifikater. Hvert sertifikat representerer en gitt mengde kWh. Denne mengden kWh er i hovedsak beregnet ut fra en standardliste.

Det er vanlig at enten nettselskapene eller energiomsetningsselskapene får rollen som etterspørrer av hvite sertifikater/energisparebeviser. Videre må den forpliktede aktøren ta en aktiv rolle for å samle inn beviser. Det kan de gjøre ved å tilby energieffektiviseringstjenester selv, eller kjøpe beviser fra en tredje og gjennomførende part.

Bevisene eller sertifikatene kan siden handles mellom ulike sertifikatpliktige aktører, og vil dermed sikre at de mest kostnadseffektive tiltakene blir gjennomført.

Felles for de tre modellene som blir foreslått er at plikten bør gis i et gitt antall TWh, det er ingen grunn til å blande CO2 problematikken inn i et hvitt sertifikatmarked, da ETS -kvotene er innført nettopp for å ta hånd om CO2 utslipp (dette er ikke alltid politikere inneforstått med). Det foreslås videre at energieffektiviseringstiltak i alle sektorer bør kvalifisere til hvite sertifikater, også transportsektoren med overgang til elektriske biler. Alle energibærere, strøm, fjernvarme, drivstoff og fossilt brennstoff bør inngå i en slik avtale. Kvalifiserte energieffektiviseringstiltak må standardiseres slik at man ved å slå opp i en tiltakskatalog enkelt kan se hvor stor besparelse et gitt tiltak medfører.

Forskjellene går på om det skal være kraftleverandøren, nettselskapene eller kommunene som skal være forpliktet til å samle energisparebeviser eller hvite sertifikater. Ved å kikke på systemene i Frankrike, Italia, Storbritannia og Danmark ser man at det er valgt tre vidt forskjellige modeller i de fire landene. En modell tilpasset det norske markedet vil være en femte variant.

1. Med kraftleverandørene som pliktig aktør vil man automatisk sikre at det blir konkurranse om å gjennomføre de mest kostnadseffektive løsningene, i tråd med energitjenestedirektivet som krever at et hvitt sertifikatmarked skal være konkurransedrevet.

Omsetningsselskapene av energi står fritt til å rådgi og levere ekstra tjenester til sine kunder. Leverandørene har oversikt over forbruket, og kan ”lett” plukke ut potensielle tiltak, likevel kan også kundene fritt velge leverandør, og kundemassen vil ikke være stabil. Leverandørene antas å ha et profesjonelt forhold til kjøp og salg av sertifikater, og vil heller kjøpe billige sertifikater enn gjennomføre dyre tiltak; sikre at de billigste tiltakene tas først som er samfunnsøkonomisk gunstig. Leverandørene lever av strømsalg, og bør være ”hands on” mht tiltak som vil kunne endre produktet (volumet) de lever av, samtidig kan de risikere å bli møtt med skepsis mht energieffektivisering og reduksjon av produktet de lever av. Forutsatt effektiv konkurranse, kan enkelte leverandører få problemer med å få dekning for kostnadene (kundene velger en leverandør med ”billigere” tiltak).

2. Med nettselskapene som sertifikatpliktig aktør, vil de av hensyn til sin nøytralitet og monopolistiske situasjon ikke kunne gjennomføre tiltak selv, utenom informasjon og tiltak i eget nett. Nettselskapene vil fritt kunne velge hvem som skal gjennomføre tiltakene, det kan f.eks. være egne tredjepartselskaper (ESCOs) i nettselskapet eller konsernet eller uavhengige tredjepartselskaper. Da nettselskapene allerede er under streng regulering, vil dette kreve lite ekstra ressurser. Den geografiske inndelingen av nettselskapene vil gjøre det enkelt å fordele forpliktelser, men de vil antakelig holde fokus på tiltak tilpasset eget forsyningsområde. Det at nettselskapet kan fokusere på tiltak som reduserer behovet for investeringer i nettet kan være både positivt og negativt, de har oversikt over forbruket, men har ingen ”rettigheter” mht kundenes forbruk. Samtidig har nettselskapene større troverdighet enn omsetningsselskap mht energieffektivisering, siden de ikke lever av å selge kraft. Monopolrollen og inntektsreguleringen gjør likevel nettselskapene til lite profesjonelle i forhold til business-drive og innovasjon.

3. Den tredje modellen som blir foreslått er en mellomløsning der kommunene innehar rollen som sertifikatpliktig aktør. I en slik løsning vil både nett- og omsetningsselskaper kunne være en aktiv gjennomfører av energieffektiviseringstiltak.

Hvite sertifikater gir et rammeverk for å stimulere til energieffektiviseringstiltak og – tjenester, og det er først og fremst i salg av og gjennomføring av tiltak forretningsmulighetene ligger.

Flere norske energiselskaper har allerede markert seg som aktive aktører hva gjelder energieffektivisering. Det dreier seg om å se energibransjen med sluttbrukerkundenes øyne, og tilby tjenester kundene kan ta ut i form av sparte energikostnader eller økt komfort.

Danmark har lang tradisjon med arbeid med energieffektivisering, og danske energiselskaper har i lang tid gitt råd om effektiv energibruk. I 2006 inngikk Danske nettselskaper en frivillig avtale med myndighetene om å gjennomføre et visst antall energibesparelser, avtalen gjelder for alle energikilder.

Rapporten ”Kraftbransjens rolle i et hvitt sertifikatmarked gjøres tilgjengelig på Energi Norges hjemmesider 29. Mars: www.energinorge.no.