I 2009 trer byggeforskriften kalt Tek 07 i kraft. Den øker kravene på en rekke områder, men oppmerksomheten har hovedsakelig vært rettet mot kravet om at hus skal bruke mye mindre energi enn det som er vanlig i dag. Og husbyggerne blir knapt varme i trøya med Tek 07, før Tek 09 presenteres.

– Den skulle vært ute på høring i disse dager, men er forsinket, forteller Trond Thorgeir Harsem. –Jeg antar at det blir strengere krav på flere områder, og at energikravene skjerpes ytterligere 10-20 prosent. Det må også forventes at smutthull tettes, som det at du nå kan fri deg fra ett krav ved å overoppfylle et annet.

– Hva har Tek 07 ført til så langt, Harsem?
– Tek 07 har ført til en rekke nye løsninger, for eksempel når det gjelder vinduer. Nå er hele vinduskonstruksjonen nede i en U-verdi som for et godt 2-lagsglass. Dette er mulig takket være utviklingen av isolerte vindusrammer. Utviklingen har videre ført til bedre 3-lags glassløsning med U-verdier ned mot 0,5 W/Km2. Dette er dog med kryptongass som faller en del dyrere enn normal argonfylling.
–
- Hva tror du vil være de største endringene i ny teknisk forskrift, Harsem?
- - Det er alltid vanskelig å gjette på endringer, men en må i denne sammenheng legge til grunn at myndighetene skal oppfylle krav i Soria Moria erklæringen. Dvs. i hovedsak strengere miljøkrav og redusert energiforbruk eller CO2 reduksjon.
- Når det gjelder energitiltak tror jeg det blir noe strengere krav til vinduer. Dette betyr at det eventuelt tvinger seg frem 3-lags glassløsning som standard. Videre tror jeg at tetthetskravet til bygninger blir markant strengere. Når det gjelder ventilasjon tror jeg det blir strengere krav til gjenvinning (80%), men da unntak for prosesser. Videre blir det krav om behovsstyrt ventilasjon – vi ventilerer i stor grad for ”kråka”. Ved beregning for energirammer tror jeg at en enten vil få kreditt for å ha behovsstyrt og energieffektiv belysning eller at dette blir et krav.
-
– Hvordan er rådgiverens stilling, mellom forskrifter og oppdragsgivers ønsker?
– Som god konsulent bør man ikke søke etter smutthull i regelverket, forskriftens intensjon er mer energieffektive bygg. Men det er mange som skal tilfredsstilles, og deres ønsker er ikke alltid sammenfallende, fremhever Harsem:

– Det er en rådgivers oppgave å gjøre sin oppdragsgiver fornøyd, men vi skal også gjøre leietaker fornøyd. I kjeden utbygger-leietaker-drifter/forvalter, prosjektorganisasjon og entreprenør har alle sine klare mål. Utbygger vil slippe så billig som mulig, men ha fornøyde leietakere. Leietakeren vil ha så lave leiekostnader som mulig, mens drifter vil ha det så enkelt som mulig. Prosjektorganisasjonen må forholde seg til alle disse faktorene. Det er en kreativ prosess som går ut på å finne det optimale bygg.

– Som eksempel kan vi ta et stort næringsbygg, fortsetter Harsem. – For en million kroner ekstra kan huset gjøres mer energieffektivt, men hvem vil betale for den ekstra millionen? Leietaker er forespeilet en leiepris + driftskostnader. Er han villig til å betale høyere leiepris mot lavere driftskostnad?
– Og svaret er?
– Kanskje – hvis summen er lik. Du må selge inn en totalløsning med et estimat for drift og leie.

– Hva er det som mest drar opp drifts- og vedlikeholdsutgiftene?
– Det er renhold og energi, som begge betales av leietaker. Annet vedlikehold er mye mindre, det dekkes av eier, og kan derfor bli en salderingspost. Når salderingen har pågått en stund blir det et akselererende forfall, slik vi har sett i mange kommunale eiendommer. Her er det stor forskjell på offentlige og private byggherrer.

– Hva er så det optimale,Harsem?
– Det optimale bygg tilfredsstiller alle krav til innemiljø og har så lave driftsutgifter som mulig, men det må være fornuftig økonomi. Det er nå en klar trend til at alle store byggherrer vil lage energiøkonomiske hus. I denne utviklingen er det en faktor at ingen vil bli sett på som verstinger.

– Verstinger eller ikke, hvordan påvirker den meget omtalte finanskrisen Norconsult?
– Vi har fremdeles bra med oppdrag, men er spente på hvordan dette utvikler utover i 2009. Markedsignalene er nemlig ikke entydig. Riktignok er det mange som kniper igjen nå, men så er det andre som tidligere har lagt byggeprosjekter på is fordi både byggekostnader og renter har vært for høye. De som har ventet et par år og begynner å be om priser nå, har antakelig spart 10 %. Samtidig er det stor offentlig byggeaktivitet, så vi er nøkternt optimister, sier seksjonsleder Trond Thorgeir Harsem