- Dette er et tiltak vi mener vil generere samfunnsøkonomisk nytte som langt overstiger forventede reduserte avgiftsinntekter, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi.

Norsk Teknologis anbefaling om innføring av EnergiFunn er basert på erfaringer med tilsvarende ordninger i Sverige og USA. Disse viser at skattefradragsordninger raskt kan etableres, krever minimum av offentlig saksbehandlingstid, og har en raskt utløsende effekt.

- Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad begrenset årlig til kr 50.000,- per husholdning. Skattereduksjonen kan ikke overstige den inntekt man sitter igjen med etter at andre skattefradrag er gjort. EnergiFunn vil medføre at investeringer i energieffektiviseringstiltak utløser en økonomisk kompensasjon som er forutsigbar for forbrukeren. De som gjennomfører energieffektiviseringstiltak vil med EnergiFunn ha fullstendig informasjon om hvilke tiltak som er støtteberettiget og hvor mye tiltakene vil utløse av støtte.

Norsk Teknologi har i dialog med en rekke departementer og stortingspolitikere de senere årene påpekt det økonomiske og energimessige potensialet for energieffektivisering i Norge.

- Vi opplever at vi har bred tverrpolitisk forståelse og støtte for vårt syn om at en mer effektiv energiutnyttelse vil være nødvendig for å realisere visjonen om et fremtidig bærekraftig samfunn, der hensynet til verdiskaping og økonomisk vekst ivaretas. Dagens virkemidler er langt fra tilstrekkelige når det kommer til å realisere betydelige mengder energibesparelser de kommende årene. Skjerpede energikrav til nybygg og rehabiliteringer vil riktignok sikre en energieffektiv bygningsmasse på sikt, men som Arnstad-utvalget påpekte i sin sluttrapport om energieffektivisering av bygg (som ble publisert i august 2010), utgjør eksisterende bygningsmasse 80 % av potensialet for energieffektivisering frem mot 2020.

Norsk Teknologi trekker frem at Sverige etablerte en tilsvarende ordning allerede på begynnelsen av 90-tallet. Dette var da primært et motkonjunkturtiltak for å møte krisen som herjet i svensk bygg- og anleggsbransje. Den daværende svenske regjering unnfanget ideen i samarbeid med svensk LO. Ordningen kalles i Sverige for ROT-fradrag (Rehabilitering, Ombygging, Tilbygg), og varte frem til 2004, før den ble gjennomført i forbindelse med finanskrisen i 2008-09.

Evalueringer viser at ordningen kostet den svenske staten SEK 850 millioner i tapte avgiftsinntekter. Det svenske analyseselskapet Industrifakta har imidlertid beregnet statens inntekter fra ordningen til ca SEK 3 milliarder i økt merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. ROT-fradraget har med andre ord vært en svært lønnsom ordning for det svenske samfunnet.