Fagartikkel skrevet av Christina Liverød, Fagansvarlig Kiwa NorKjemi God legionellasikring av bygg krever god kartlegging og nøye planlagte drifts- og kontrollrutiner. Kiwa NorKjemi foretar alltid en risikovurdering av bygget som første steg i arbeidet i legionellasikringen. Vurderingen er basert på mange års erfaring samt de til enhver tids lover og forskrifter. Regelverket Det er flere lover og forskrifter som regulerer krav til drift, vedlikehold, kontroll og tilsyn av anlegg som kan forårsake legionellasmitte. Folkehelseloven med forskrift om miljørettet helsevern har et eget kapittel (3a) som omhandler forebygging av legionellasmitte. Forskriftens kapittel 3a omfatter spesifikt innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellabakterier til omgivelsene via aerosoler (små vanndråper) og dermed utgjøre en smittefare for mennesker. Dette gjelder for blant annet innretninger som kjøletårn, skrubbere, boblebad, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener (§ 11a). Forskriften spesifiserer at det skal på bakgrunn av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella. Forskriftens kapittel 3a henviser til veilederen fra Folkehelse- instituttet (Vannrapport 123) som gir retningslinjer i arbeidet med å forebygge vekst og spredning av legionellabakterier tilpasset for de ulike innretningene. Kiwa NorKjemis risikovurderinger gir på bakgrunn av dette et faglig grunnlag for anleggseiere, og tilsynsmyndigheter som tilfredsstiller forskriftskravene. Det er anleggseier som er ansvarlig for at det utøves internkontroll ved innretninger som kan spre legionellasmitte til befolkningen. Kartlegging av risiko og forebyggende tiltak Hensikten med en risikovurdering er å kartlegge alle vannholdige installasjoner som kan ha risiko for legionellavekst og om bakteriene kan spres til omgivelse via aerosoler. Kiwa NorKjemis serviceteknikere kartlegger daglig bygg for alle slike enheter. Dette er en nitidig jobb, men essensielt for en korrekt og god risikovurdering. Når man har kartlagt risikoen for vekst og spredning samt avdekket eventuelle avvik kan fagavdelingen anbefale en rekke aktiviteter slik at man minimaliserer risikoen for oppblomstring og spredning av Legionella (internkontroll). Under en risikovurdering kartlegger våre serviceteknikere de faktiske forhold og vår fagavdeling utfører selve vurderingen basert på innhentet data og vannprøver tatt på stedet. I korte trekk vil en risikovurdering omfatte følgende: Identifisere
  • Installasjoner med risiko for bakterievekst
  • Hvor og om det kan oppstå aerosoldannelse
Kartlegge
  • Risikoområder i installasjonene
  • Hvor mange og hvem som kan bli eksponert ved spredning
  • Gjennomgå eksisterende rutiner
Tiltak
  • Anbefaling av tiltak og forebyggende rutiner for legionellakontroll
Det er viktig at kartleggingen gjennom risikovurderingen gjør at de ansvarlige i ulike funksjoner også blir kjent med eget anlegg. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor sterkt at risikovurderingen utføres og driftsprogrammet fastsettes av et tverrfaglig team. Folkehelseinstituttet anbefaler at risikovurderingen oppdateres minimum årlig eller ved eventuelle ombygninger/endringer av anlegget. I Kiwa NorKjemi sine serviceavtaler er en årlig oppdatert risikovurdering en naturlig del. Dette fordi man til enhver tid skal ha oppdaterte drift og vedlikeholdsrutiner tilpasset bygget. Valg av behandlingsmetoder og forebyggende driftsrutiner En fullstendig risikovurdering gir grunnlag for valg av behandlingsmetode og forebyggende driftsrutiner for det enkelte anlegg. Det finnes flere metoder som gir god legionellaforebygging. Kiwa NorKjemi er en uavhengig leverandør av legionellasikring. Dette gir oss en frihet til å kunne tilby de beste produktene på markedet til enhver tid. Vi får et bredere spekter av løsninger som igjen gjør oss godt rustet til å finne det riktige produktet til hvert enkelt bygg. Hvilke løsninger som fungerer best i et anlegg avhenger av flere faktorer. Dette fordi behandlingsmetodene virker på forskjellige måter. En bedømmelse av risiko for bakterievekst, grad av aerosoldannelse, brukernes helse, varmtvannsanleggets størrelse og vannforbruk m.m. er avgjørende for valg av rett behandlingsmetode. I mange  tilfeller vil varmebehandling være tilstrekkelig, mens for andre anlegg vil  kontinuerlig behandling med biocider være nødvendig. Likevel er ingen behandlingsmetode god nok i seg selv uten forebyggende rutiner på plass. Derfor er det, uavhengig av behandlingsmetode, nødvendig å innføre et program for drift og vedlikehold. Vi lager serviceavtaler basert på hvert enkelt bygg og kundens behov. Risikovurderingen gir grunnlag for eventuelle tekniske endringer/tiltak, etablering av drifts- og vedlikeholdsrutiner og også verifisere at tiltakene fungerer etter hensikten. Alle planlagte og utførte tiltak må dokumenteres og lagres for å kunne oppfylle krav til nødvendig kvalitetssikring og forskriftsbelagt internkontroll. Gjennom våre årlige risikovurderinger dokumenteres dette i henhold til lovverket. Mikrobiologiske analyser Det mest sentrale i en risikovurdering er å vurdere anleggets tekniske og prosess- relaterte faktorer i forhold til legionellabakterienes vekstbetingelser. Kun med en fullstendig risikovurdering kan man si noe om smittefaren i et anlegg. Legionellaprøver alene er ikke tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for smitterisiko. Mikrobiologiske analyser er et nyttig verktøy og benyttes som et supplement til risikovurderingen som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak. I sammenheng med Kiwa NorKjemis legionellaservicer tar vi ca 5000 legionellavannprøver i året. Disse analysene brukes til å vurdere om legionellabakterier har etablert seg, og i så fall hvor omfattende anlegget er infisert. Risikovurderingen skal fastsette:
  • Valg av prøvepunkter
  • Prøvetakingsfrekvens
  • Antall prøver
  • Hvilken analysemetode som er best egnet for det enkelte anlegg
For de aller fleste kan det være utfordrende å tolke analyseresultater fra legionellaprøver. Analyseresultatene vurderes i kombinasjon med risikovurderingen og bør alltid foretas av kvalifisert fagpersonell som har erfaring med å tolke slike analyseresultater i forhold til anleggets tekniske utforming, prosess- og driftsmessige forhold. Kilder: Litteratur
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt: Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning (www.fhi.no)
Lover og forskrifter (fra www.lovdata.no)
  • Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern
  • Forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)
  • Lov 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven)