Gjør det og legg sten på sten
Det gjelder å gjøre det så enkelt som mulig for seg selv. I praksis kan det være å lære seg helt banalt enkle funksjoner som for eksempel å finne ut hvordan man eksporterer til en IFC-fil i de programmene en bruker.

Kom i gang med å bygge erfaring, du kan ikke lese deg til BIM kompetanse. Den lavest hengende frukten er kollisjonskontroll. Ta da åpenBIM/IFC-filene for alle fag i prosjektet og importer dem inn i et koordineringsverktøy som Solibri Model Checker eller Navis Works og kjør en kollisjonskontroll. Allerede etter et par, tre prosjekter med aktiv bruk av kollisjonskontroll har dere en erfaringsbakgrunn og referanseramme som er godt over snittet i bransjen og som har gitt effekt. Jeg føler mange bruker for mye tid på å planlegge og strukturere noe de rett og slett ikke har peiling på eller erfaring med. Ikke teoretiser for mye i begynnelsen, gjør erfaringer, det er en sunn måte å lære på.

Resirkuler “modell avfall” og bygg en grov tverrfaglig koordineringsmodell
Faktisk er det slik at mange prosjekter er BIM prosjekter uten å vite det. De bruker BIM til tegningsproduksjon og ikke noe annet. Ved å ta “modell avfall” fra disse prosjektene kan vi enkelt bygge opp en tverrfaglig koordineringsmodell som vi kan bruke til å finne så mye som 80 % av de potensielle tverrfaglige konfliktene. For en stund siden hadde jeg en samtale med en prosjekteringsleder som var frustrert fordi byggherren hadde sagt nei til BIM fordi ARK hadde krevd 100’ tusen ekstra for det. Jeg sa da til han “er du klar over at prosjektet ditt bruker enkel BIM både på RIB, RIV og RIE”. På under 1 time hadde vi resirkulert “3D modell avfall” fra tegningsproduksjonsprosessen og satt sammen en grov koordineringsmodell som avslørte mange problemer “gratis”.

Ikke gjør det vanskeligere enn det er
Et annet prosjekt hvor tilbudsteamet vurderte å tilby prosjektet som et BIM-prosjekt, men fant at prosjektprisen ble for høy og tilbød det derfor som et vanlig prosjekt. Tre uker før avslutning av detaljprosjektet kom vi i kontakt med prosjektet.

Jeg gjorde det enkelt og ba alle eksportere en IFC-fil. Iløpet av en halv dag hadde alle fattet hva det gikk ut på. Deretter tok vi Solibri Model Checker og lastet inn fagmodellene og avslørte flere kollisjoner mellom fag. Prosjektet hadde lagt til rette for BIM/åpenBIM helt uten ekstra kostnader og uten at de egentlig var klar over det, og konsekvensen var forbedret kvaliteten på prosjekteringen.

Språk er viktig – lukket-fag-BIM, åpen-team-BIM og buildingSMART
Språk er viktig i all kommunikasjon, sier spesialrådgiveren. Han tror derfor det kan være på sin plass med en BIM begreps rydding.

BIM brukt som modellverktøy for å løse prosjekteringsoppgaver i et fag er såkalt lukket-fag-BIM. åpen-team-BIM brukes til utveksling av modellinformasjon mellom team medlemmer i prosjektet for å sikre kvalitet på informasjonen og spare tid gjennom gjenbruk.

buildingSMART handler om måten vi organiserer prosesser på og utnytter lukket-fag-BIM og åpen-team-BIM slik at prosjektene blir bedre, billigere, raskere og mer bærekraftige. Dette skaper verdi både for entreprenøren, byggherren og til syvende og sist brukeren.

Ikke hokuspokus, god gammeldags byggfaglig kunnskap er fortsatt gyldig
BIM er et verktøy og ikke noe ”automagisk som løser alle byggfaglige utfordringer” uten av vi må tenke, tvert imot effektiv BIM bruk krever økt fokus på problem forståelse, fagkompetanse og evne til planlegging.

Noen av de mer positive bi-effektene av BIM er bedre problemforståelse og mer tverrfaglig respekt, bedre produktforståelse og økt entusiasme i prosjekter. I et prosjekt jeg jobbet med å introdusere åpen-team-BIM, utbrøt driftssjefen i en ganske stor driftsorganisasjon ”endelig kan jeg få se hvordan bygget mitt blir før jeg låser opp døren første gang”.

åpenBIM i praksis 2010 – mer enn 40 ulike programmers snakker åpen-BIM
Rambøll, FBA og NAL sammen med et titalls leverandører har vært med å drive frem konferansen åpenBIM I PRAKSIS 2010 til suksess. Vi klarte å inspirere til økt bruk av åpenBIM i prosjekter ved å gå bredt ut og gi oversikt over hva som i praksis gjøres med åpenBIM i prosjekter i dag.

Det startet med at markedsansvarlig BIM i Rambøll, John Matland, erkjente at mange medarbeidere i Rambøll trengte inspirasjon gjennom å få innsikt i hva som gjøres med dagens BIM-verktøy. For også å nå Rambølls uttalte mål om å bidra til bransjeutvikling på BIM ble den arrangert åpent for alle.
De over 200 deltakerne satt igjen med en oppdatert oversikt over hva som i dag gjøres med de ulike BIM verktøy og åpenBIM i prosjekter, og ble inspirert til selv å gjøre det. For meg var det også interessant å være prosjektleder for konferansen.

Hva brukes BIM/åpenBIM til i prosjekter?
Konferansen var tredelt for å gi svar på dette spørsmålet. Først presenterte programleverandørene en oversikt over ulike BIM-programmer og hovedfunksjonalitet muliggjort med åpenteam-BIM som brukes i prosjekter. Så var det en minimesse. Til slutt var det en grundig gjennomgang og demonstrasjon av tre utvalgte bruksområder; tidligfase analyse, kalkyle og konstruksjon. Disse tre områdene er valgt fordi de er «lavthengende BIM frukter» – uten stor innsats gir åpen-team-BIM resultater på disse områdene som har god effekt.

Kostnadsdrevet prosjektering
Mange prosjekter sliter med at kostnadsbildet blir klart for sent. Med åpen-team-BIM kan man på en helt annen måte gjøre automatiserte kalkulasjon tidlig. Dette muliggjør kostnadsdrevet prosjektering. Med et mer realistisk bilde av kostnadsnivået tidlig får en mer rikelig med tid til å utvikle gode kostnadsriktige løsninger innenfor prosjektets kostnadsramme.

Det siste fokus området var konstruksjon. Mange stål og betong-byggesystemleverandører har brukt BIM lenge for å integrere salg, prosjektering og produksjon med betydelig effekt. Dette begynner å utfordre tradisjonelle prosjekt gjennomføringsmodeller. Enkelte entreprenører kutter for eksempel i dag ut mye tradisjonell prosjektering av betongelementbygg og går heller rett til leverandørene for å spare kostnader. Alle presentasjonene fra konferansen er tilgjengelig på www.åpenbimipraksis.no som inspirasjon til alle som ikke kunne delta. Ny konferansen forventes arrangert iløpet 2011.

En digital byggeplass
Med Bygnings Informasjons Modeller eller BIM skaper vi en “digital byggeplass”. Den gjør at de prosjekterende selv tydeligere ser viktigheten av å ha et mer gjennomarbeidet og tverrfaglig koordinert materiale. Kollisjonskontroll avslører enkelt om det mangler tverrfaglig koordinering. Produksjon kan også bruke denne byggeplassen på PC til å utfordre byggbarhet og planlegge produksjonen. Etter hvert som arbeidet skrider frem på den digitale byggeplassen får vi en modell som kunden kan se og få bedre forståelse av bygget med. På den digitale byggeplassen bruker vi digitale byggematerialer som de prosjekterende fremskaffer. Supplert med leverandør spesifikk informasjon betyr det at modellen inneholder mye informasjon som også er viktig for FDV og senere bruk av bygget.

BIM effekter
BIM er bygget på at “et bilde sier mer en tusen ord”. Med andre ord gjør modellen at alle de som er involvert i et byggeprosjekt enklere forstår bygget enn om det bare benyttes ordinære tegninger. BIM har ellers som effekt at vi ved hjelp av modeller kan gjøre analyser i tidligfase for å vurdere alternative bygningsutforminger. I prosjektering kan vi produsere tegninger effektivt, koordinere bedre og utføre prosjektering raskere. Produksjon kan være involvert tidligere for å bidra til gode byggbare løsninger. Produksjon kan også trene montasje i modellen og simulere produksjon. BIM gjør også at vi strukturerer informasjonsflyten i prosjektet mye bedre, slik at vi gjennom BIM bygger opp en database med informasjon som er verdifull for FDV.

Gjør det…
Kom i gang med BIM og skaff deg egne erfaringer. Fokuser på lavt hengende frukter og ikke vær for ambisiøs. BIM er kommet for å bli og kom i gang DU også!.

Om Lars Chr. Cristensen

Lars Chr Christensen er bygningsingeniør fra NTNU. Han arbeider som senior rådgiver i multiBIM as, med fokus på modell basert prosjektering og produksjon. Han har mer enn 25 års erfaring fra bygge næringen i ulike roller og posisjoner, og også en bakgrunn fra internasjonalt standardiseringsarbeid. I 2007 til 2009 fungerte han i rolle som co-CEO av buildingSMART International, som er ansvarlig for utarbeidelsen av blant annet åpenBIM/IFC standarden.

De siste 3 årene har han arbeidet med anvendelse av BIM og åpenBIM i mer enn et 70-talls prosjekter. Han har også et samarbeid med Faggruppe for Bygg og Anlegg (FBA) og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) på kurser, seminar og webinarer om BIM og åpenBIM.

Les også Han anbefaler BIM – nå!