Vår konklusjon er at desentralisert løsning med ett ventilasjonssystem i hver leilighet vil være å foretrekke i de fleste tilfellene.
Gjennom revidering av TEK, med skjerpede krav til innemiljø og energibruk, har leilighetsventilasjon vært et stadig økende forretningsområde. I siste revidering av TEK ble til og med minimumskravene til luftmengder hevet fra veiledningstekst til forskriftstekst. Hvorvidt minimumskravene til luftmengde er på et fornuftig nivå er ikke en diskusjon jeg tenker å ta nå, men trolig ligger forutsetninger om lavemitterende byggematerialer til grunn i kravene. Om brukerne av leilighetene har samme grunnforståelse og gjenspeiler denne forutsetningen gjennom sitt bruk av leilighetene, er jeg litt mer usikker på, og her tror jeg vi har liten oversikt pr i dag.
 |
Som leverandør med flere års erfaring med innen begge løsningsalternativer har vi, med litt forundring, fulgt den debatten som har vært innen ventilasjonsbransjen vedr. hvilken løsning som er den beste. Noen av argumentene brukt i debatten synes å virke som religionstro, og ikke teknisk begrunnet. Begge løsninger har sine fordeler og ulemper, og veier man disse opp mot hverandre ser man at i enkelte tilfeller passer desentralisert aggregatplassering (ett ventilasjonsaggregat i hver leilighet) best, og i andre tilfeller passer sentral aggregatplassering (ett felles ventilasjonsaggregat for flere leiligheter) best. Dermed må valget gjøres for det enkelte prosjekt, med de konsekvenser valget får. Det er disse konsekvensene denne artikkelen skal dreie seg om. En ting viser seg imidlertid klart; får man forankret valg av løsning hos arkitekt tidlig i prosjektet, har man større mulighet for å få et godt sluttresultat.
Service og vedlikehold
Valg av sentral fremfor desentralisert løsning begrunnes ofte med muligheten for å utføre service og vedlikehold. Man stoler ikke på at Ola Normann vedlikeholder sitt ventilasjonssystem godt nok selv, med de problemer det medfører. Ved å velge sentral løsning sikrer man bedre at filterskifte og annet vedlikehold blir utført, og da i større grad av profesjonelle aktører. ”Man slipper å gå inn i hver leilighet for å drive service” er et argument man hører.
Men er det så enkelt?
Sikrer vi god informasjon til brukerne, utstyrer leilighetene med gode brukerpaneler med enkel informasjon, og får tegnet abonnementsavtale på filter, er nok faren mindre enn fryktet for anleggene med desentraliserte løsninger. Imidlertid blir forretningsområdet for service mindre, for de aktører som satser her. Ved desentraliserte anlegg er ombygging innad i leilighetene mindre problematisk et og fordeling av driftskostnader til ventilasjon blir et mye enklere regnestykke.
Desentralisert løsning – ett ventilasjonssystem i hver leilighet
Hvis vi konsentrerer oss om desentralisert løsning først, som synes å være den enkleste å evaluere, er dette det løsningsalternativet Systemair har hatt størst fokus så langt. Noen klare fordeler med denne løsningen er muligheten for individuell påvirkning for hver bruker (luftmengde, temperatur, osv.), at hver bruker betaler for sitt eget forbruk og det er brannteknisk enkelt å sikre. Normalt tas avtrekk fra kjøkkenhette inn på aggregatet (etter varmeveksler), og man kompenserer øvrige luftmengder i leiligheten ved forsering på en enkel måte, slik at luftbalansen i leiligheten opprettholdes. Energibalansen er dermed enkel å kontrollere og beregne.
Ulempene med desentralisert løsning er hovedsakelig at det er plasskrevende. Man skal finne plass til et ventilasjonsaggregat på størrelse med et stort overskap, og aggregatet bør plasseres i en bod pga. lyd til omgivelsene. Bodplass er dog en mangelvare i moderne leiligheter, og det ”stjeler” kostbart areal. Det finnes enheter som plasseres over komfyr med innebygget kjøkkenhette, men luftmengdekapasitet er da en begrenset faktor, og avgitt lyd har man direkte inn i bo-området i leiligheten. Her kan brukers forventningsnivå raskt påvirke klagefrekvensen. En student har et annet forventningsnivå enn et ektepar som flytter fra enebolig inn i leilighet. Forventningene er svært forskjellige. Det siste momentet er imidlertid likt uansett hvilken løsning man velger. Man bør velge ”sikkerhetsmargin” ut fra hvem som er i brukergruppen for de ulike leilighetene, noe som vil gjøre livet lettere som entreprenør.
Sentral løsning – felles ventilasjonssystem for flere leiligheter
Ser vi på sentral løsning, med felles aggregat for flere leiligheter, har diskusjonen i media stort sett dreid seg om valg av type varmegjenvinner. Her har motstrømsveksler vunnet sine tilhengere, mens andre sverger til roterende gjenvinner. Motstrømsvekslere har sine fordeler ved at den har høy temperaturvirkningsgrad, og det er liten fare for luktoverføring fra avtrekk til tilluft. Dermed kan avtrekk fra kjøkkenhette tas inn på avtrekksiden. Ulempen med den høye virkningsgraden er at når avtrekksluften inneholder (forholdsvis høy) fuktighet, og utetemperaturen er lav, vil kondensering og påfrysning oppstå. Dette kan unngås ved å lage bypass-løsninger eller ved å benytte forvarme. Dvs. man må bruke ekstra energi når det er som kaldest ute, noe som virker som et lite fornuftig valg. Årsvirkningsgraden går ned. Virker ikke bypass-løsningen riktig, vil en påfrysning kunne føre til skade på motstrømsveksleren, og luktoverføring fra avtrekk til tilluft er igjen et faremoment. Regnestykket man bør gjøre seg i dette spørsmålet er; hvor mye henter du ved å ha ekstra høy virkningsgrad en del av året, og hvor mange timer av året er utetemperaturen så lav at virkningsgraden må reguleres ned? Her vil temperturkurven for det aktuelle område være avgjørende (i kombinasjon med fuktnivå i avtrekk), og noe generelt svar kan derfor ikke gis (!).
 |
Velger man løsning med roterende varmegjenvinner, er komfyravtrekk en utfordring. Dersom dette tas inn i det generelle avtrekket kan luktoverføring fra avtrekk til tilluft oppstå. Noen hevder at dette er i en så begrenset periode av døgnet at det ikke er noe problem, og andre hevder at dette ikke skal kunne skje. Igjen vil jeg da spørre om hvem brukeren er. Erfaringer tilsier at studenthybler har en mer begrenset matlaging, og terskelen for misnøye er høyere enn i leiligheter som er beregnet for middelaldrende par som er lei av vedlikeholdsnivået av en enebolig. Hva vil brukerens forventningsnivå være, og hvilken sikkerhetsmargin bør legges inn? (Håper ingen blir fornærmet av min stigmatisering av brukergrupper.)
Ønsker man å sikre at luktoverføring ikke skjer ved bruk av roterende gjenvinner, kan man benytte separat avtrekk fra komfyr. Da går man imidlertid glipp av energien i denne avtrekksluften, noe som påvirker energibalansen. Hvordan man kan kompensere øvrige luftmengder for å opprettholde luftbalansen i leiligheten skal jeg komme tilbake til. Alternativt til å bruke separat avtrekk fra komfyr, kan være å bruke komfyrhette med kullfilter og omluft, men da har man et servicepunkt i leiligheten igjen, og støynivået kan være sjenerende. Behandling av forurenset luft før varmegjenvinner kan også gjøres, her ved kullfilter eller annen teknologi.
En spennende løsning her er ozon-tilsetning i avtrekksluften før aggregatet, samt benytte RCI-teknologi til etterbehandling av tilluften etter aggregatet. Da fjernes det meste av luktpartikler før varmegjenvinneren og det lille som er igjen etter gjenvinner tas i etterbehandlingen. Løsninger som ser veldig lovende ut, dersom det legges til rette for det.
For å opprettholde luftbalansen i leiligheten når komfyravtrekk er i bruk, har praktiserte løsninger vært forskjellige. Noen velger å etablere en ”punktering” av leiligheten, og ta uteluft inn i kjøkkenet via egen inntaksrist i fasaden, og kanalføring til kjøkken. Avhengig av forurensningsnivå ute må man da først og fremst vurdere behov for filter på dette inntaket. Dette igjen gir et servicepunkt inne i leiligheten. Videre må man vurdere om dette inntaket må utstyres med et varmebatteri (el. eller vann) som sikrer at luften som tas inn ikke skaper trekk, nedkjøling av leilighet og/eller andre problemer. Ved installering av varmebatteri må i alle fall filteret på plass, og servicepunktet følger med. Denne løsningen påvirker dessuten energibalansen.
En alternativ metode for å opprettholde balansen i leiligheten er å styre luftmengden på tilluft og generelt avtrekk fra leiligheten. Dvs. man forsøker først å strupe generelt avtrekk for å opprettholde luftbalansen, og dersom dette ikke er tilstrekkelig må tilluft for leiligheten økes. Da må man inn med reguleringsutstyr for tilluft og avtrekk i hver leilighet, noe som også vil ligge som et servicepunkt i vedlikeholdsinstruksen, ofte inne i hver enkelt leilighet.
Dersom luftmengden i de enkelte leilighetene skal reguleres ned når personer ikke er tilstede, noe det åpnes for i TEK, må man benytte reguleringsutstyr for tilluft og avtrekk i hver leilighet. Tar man det i kostnadsrekkefølge (ved installasjon) billigst til dyrest, kan man benytte rene av-/på-spjeld, 2-trinns CAV-enheter (ofte omtalt som volustater) eller VAV-spjeld. Alle har de sine fordeler og ulemper. Med billig installasjon har man noe dyrere innregulering og ”dårligere” kontroll på luftmengden, og dette forholdet bytter plass etter hvert som installasjonskostnaden øker. Uansett valg av løsning vil dette ligge som servicepunkt i vedlikeholdsinstruksen, og da ofte inne i hver enkelt leilighet. Videre blir soliditeten i løsningen betydelig svakere.
Brannsikring
Til slutt har man brannsikring av ventilasjon som gjenstående punkt. Mens man ved desentralisert løsning har liten fare for overføring av røyk mellom leiligheter, vil sentral løsning ha dette som kritisk moment. Nylig er det kommet en veiledning for brannsikring av ventilasjon, utgitt av BV Nett. Denne har til hensikt å gi et sikkert løsningsforslag ut fra kravene i TEK. (Hver enkelt leser kan finne denne veiledningen ved å google ”veiledning for brannsikker ventilering”.) Veiledningen sier at man skal velge ett av to prinsipper. Det første alternativet er ”Steng inne” (ventilasjon skal stoppe ved brann). Denne løsningen tilsier at røyk- og branngasser skal holdes innenfor den enkelte leilighet, da ved bruk av brannspjeld mot hver leilighet. Brannspjeld vil da også ligge som servicepunkt, og det stilles krav til at funksjonskontroll og service utføres av ”kvalifisert personell”. Dvs. dette kan ikke Ola Normann gjøre selv.
Alternativt kan ”Trekk ut” prinsippet benyttes (ventilasjon skal gå ved brann). Denne løsningen tilsier at røyk- og branngasser skal trekkes ut gjennom ventilasjonen ved brann, og samtidig skal trykkforholdet i kanalnettet opprettholdes slik at røykspredning ikke kan skje. Det siste prinsippet har dog mange forutsetninger for at det skal fungere. Kanalnettet må utføres slik at varme gasser skal kunne transporteres ut, uten at det fører til varmestråling og antennelse av brennbare materialer på veien. Man må hindre at filter og varmegjenvinner går tett av partikler i røyken (noe som vil føre til at ventilasjonen stopper og man står igjen med et trykkløst anlegg), og at viften som skal trekke røyk- og branngassen ut må tåle temperaturnivået på luften, og systemet må ha sikret strømtilførsel slik at funksjonen opprettholdes i nødvendig tid ved brann. Også denne løsningen krever jevnlig service og funksjonskontroll. Veiledningen beskriver altså en mye strengere (og dyrere) løsning enn hva som praktiseres i dag. Er leilighetene sprinklet, kan noen av kravene lempes på, men dette må da evalueres av en brannrådgiver med sentral godkjenning.
Kravene rundt brannsikring er en av hovedårsakene til at vi i Systemair er forsiktige med å anbefale sentrale aggregater for ventilering av leiligheter. Den 25. mars 2012 kunne vi høre i NRK Østlandssendingen at 100 personer måtte evakuere en boligblokk i Sinsenveien pga. at røyk fra tørrkoking på et kjøkken hadde spredd seg til hele blokken via ventilasjonsanlegget. Hva konsekvensene hadde vært om det hadde vært skikkelig branntilløp med større røykutvikling, og på en mer utsatt tid av døgnet, kan vi bare tenke oss.
Har man desentraliserte ventilasjonsanlegg for hver leilighet har man ingen risiko for røykoverføring mellom leilighetene. Dersom man bruker felles inntaks- eller avkastkanaler må man vurdere hvilken risiko dette medfører og treffe tiltak for det.
Konklusjon, hva bør man velge?
Konklusjonen for valg av løsning er (dessverre) ikke entydig. Har man små boenheter (f.eks hybelleiligheter), som gir vanskelighet med å finne plass til desentraliserte ventilasjonsaggregater, vil vi anbefale sentrale enheter. Vi anbefaler da at hver leilighet ustyres med brannspjeld på tilluft og avtrekk, og komfyravtrekk kompenseres ved å regulere på tilluft og avtrekk gjennom enkle av-/på-spjeld. For litt større leiligheter, og spesielt leiligheter med livsløpsstandard med litt mer kresne brukere, vil vi anbefale desentralisert løsning med ett ventilasjonsaggregat i hver leilighet. Det viktigste argumentet for dette er større mulighet for å påvirke luftmengde- og temperaturnivå, og dermed individuell komfort.
Vi har altså vår favorittløsning, men vi er ikke fanatiske i våre anbefalinger.
