Enova presenterer årlig statistikk som viser faktisk energibruk i norsk bygningsmasse. Innrapportering av energibruk for 2013 er ikke presentert ennå, men i 2012 ble det rapportert inn tall fra 2 276 bygninger i 222 av landets kommuner.
 
- Tallene viser at energibruk er redusert sammenlignet med tidligere år. Trenden viser også redusert bruk av fossile brensler som olje og gass. Salget av lette fyringsoljer og fyringsparafin går ned og har ikke vært lavere siden 1995, forteller energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas Svartjeneste, Enova Svarer.
 
Mest elektrisitet
80 prosent av energibruken i byggene dekkes av elektrisitet. Resteren dekkes av fjernvarme (ca. 13 prosent), fyringsoljer/parafin (ca. 2 prosent), gass (ca. 3 prosent) og biologisk brensel (ca. 0,7 prosent).
 
I Norge er det rundt 125 millioner kvadratmeter næringsbygg og statistikken omfatter litt over 10 prosent av dette arealet.
 
- Statistikken er basert på innrapportering fra byggeiere som har mottatt støtte fra Enova. Resultater og analyser vil derfor ikke være noen fasit, men gir god indikasjon på faktisk energibruk i forskjellige bygningstyper. Det er nyttig informasjon for energirådgivere, myndighetene, Enova, NVE og andre aktører som vil vite mer om energibruk i bygninger, sier Stokvik.  
 
Enova presenterer analyser og statistikk for energibruk i ulike bygningstyper. Statistikken viser blant annet variasjoner i energibruk avhengig av type oppvarmingssystemer, kjøling og areal. I tillegg ser en på effekten av utførte energitiltak i bygningene.
 
Høyeste og laveste energibruk
Restaurantbygninger har høyest arealvektet gjennomsnittlig spesifikk tilført energibruk med 916 kWh/m2. Lavest spesifikt tilført energibruk finner vi i gruppene eneboliger (118 kWh/m2 ) og samfunnshus/grendehus (139 kWh/m2 ).
 
Gjennomsnittlig (arealvektet) temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for alle innrapporterte bygg i 2012 var 243 kWh/m2.

For bygg som har etablert varmepumpe vil energi til drift av varmepumpeanlegget fremkomme under posten elektrisitet. I bygg der varmepumper erstatter fossile brensler, reduseres levert energi til bygget på grunn av varmepumpens gode virkningsgrad.


Energibruk og kjøling
I bygg med store interne varmetilskudd er det ofte nødvendig med kjøleanlegg. Bruk av kjøleanlegg øker energiforbruk og merforbruket kan bli vesentlig dersom det ikke er installert energieffektiv belysning og energieffektivt utstyr.
 
- Tiltak for å redusere uønsket solinnstråling er også viktig for å redusere energibruk til kjøling. Effektiv kjøling krever dessuten god innregulering og samhandling mellom installerte anlegg for oppvarming, ventilasjon og kjøling, sier Stig Allan Stokvik.
 
Innrapporterte tall for 2012 viser også høyere energibruk i bygg der det er installert kjøleanlegg. 36 prosent av totalt oppvarmet areal i innrapportert bygningsmasse har etablert komfortkjøleanlegg. Gjennomsnittlig oppvarmet areal i bygg rapportert med komfortkjøleanlegg er 13 750 m2, altså større næringsbygg. Bygg med komfortkjøling, serverrom med kjøling eller begge deler er i hovedsak kontor-, forretnings- og skolebygninger.
 
I tabellen under ser vi gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for innrapporterte bygninger (2012), etter type oppvarmingssystem og med eller uten kjøling.

Oppvarmings- og kjølesystem Antall bygg Tilført energibruk (kWh/m2)
Direkte elektrisitet, ikke sentralvarme  
  Uten kjøling 277 174
Med komfortkjøling 33 266
Med komfortkjøling og serverrom med kjøling 17 207
Både direkte elektrisk og sentralvarme  
  Uten kjøling 87 183
Med komfortkjøling 17 237
Med komfortkjøling og serverrom med kjøling 46 233
Sentralvarme, ikke direkte elektrisk  
  Uten kjøling 180 200
Med komfortkjøling 47 230
Med komfortkjøling og serverrom med kjøling 40 229
 
 
 
Slik sammenlignes bygg i forskjellige klima
- For å sammenligne faktisk energibruk i sammenlignbare bygg, må det korrigeres for klima. To like bygg med samme bruk vil kunne ha ulik energibruk avhengig av hvor i landet de er oppført, forklarer Stokvik.
 
For eksempel vil et bygg oppført i Tromsø ha høyere forbruk enn om bygget var oppført i Oslo, da Tromsø har kaldere klima og lengre fyringssesong. Det korrigeres på samme måte når målt forbruk sammenlignes med klima for normalår på stedet.
 
- Når en skal korrigere for klima er det kun den temperaturavhengige delen av energibruk som korrigeres. Andelen av totalt energibruk som påvirkes av utetemperaturen varierer etter bygningstype. For eksempel er andelen 20 prosent i hotellbygninger og 60 prosent i skolebygg. Forklaringen er at for hoteller har bruken av bygget og antall gjestedøgn større utslag på energibruk enn utetemperaturen, fortsetter klimarådgiver Stokvik.
 
Regneeksempel
Vi bruker en grunnskole i Hammerfest som eksempel. Skolen har målt spesifikk energibruk 210 kWh/m2. Forbruket er registrert for 2012 og vi ønsker å sammenligne dette med ett normalår for Hammerfest og med normalisert Osloklima. Normalgradtall for Hammerfest er 5357 og gradtall for 2012 er 5330. Normalgradtall for Oslo er 3882 og benyttes som beregningspunkt for normalisert norsk klima. Temperaturavhengig andel av total energibruk er 60 prosent i skolebygg.
 
Vi korrigerer først registrert energibruk (2012) med normalklima i Hammerfest;
-              ET = 210 kWh/m2 x (1-0,6) + 210 kWh/m2 x 0,6 x 5357/5330 = 210,6 kWh/m2

Vi korrigerer så til normalisert Osloklima;
-         ETS = 210,6 kWh/m2 x (1-0,6) + 210,6 kWh/m2 x 0,6 x 3882/5357 = 175,8 kWh/m2
 
Målt energibruk (2012) på 210 kWh/m2 for skolebygget i Hammerfest tilsvarer 175,8 kWh/m2 dersom en sammenligner med normalisert norsk klima. Bygget kan nå sammenlignes med andre bygg korrigert for klima i Enovas byggstatistikk.
 
Enovas byggstatistikk for 2012 kan lastes ned her;
www.enova.no – Rapporter – Byggstatistikk 2012