- Fjernvarme er en del av klimaløsningen fordi det avlaster strømnettet. Ved å lagre varmen til det er bruk for den bidrar Kvitebjørn Varme også til at vi utnytter ressursene våre enda bedre. Vi trenger flere slike nyskapende prosjekter. Enova er et av våre viktigste verktøy i klimakampen, og dette er et godt eksempel på hvordan staten kan være med på å utløse både innovasjon og nødvendige utslippskutt,
sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Varmelagring
Produksjonen av varmen hos Kvitebjørn Varme skjer, som hos de fleste andre fjernvarmeprodusenter gjennom avfallsforbrenning der spillvarmen fra avfallsdestruksjonen gjenvinnes. Mens det er stort behov etter varme i vinterhalvåret, er etterspørselen mindre i sommerhalvåret. Likevel brennes det omtrent like mye avfall året rundt. Det betyr at mye varme går til spille og at avfallsressursene i praksis ikke blir fullt utnyttet.
På Tromsøya gjør de noe med denne utfordringen når de nå sørger for at de kan lagre varmen til det blir bruk for den. Varmelageret består av 300 meter dype brønner som injiserer varmt vann når fjernvarmeselskapet har produksjonsoverskudd. I kalde perioder snus vannstrømmen gjennom fjellet og brønnene benyttes da til uttak av varme.
- For å få mest mulig utbytte av utbyggingen må vi være framtidsrettet. Prognosene tilsier at det vil være et effektunderskudd på øya i årene fremover som forsterkes når stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Da er det viktig å finne løsninger som gjør at vi får mest mulig ut av varmen vi produserer, slik at vi kan frigjøre kraft til transport og andre formål. Vi er svært glad for støtten fra Enova som gjør dette mulig, sier daglig leder Frank Mathillas i Kvitebjørn Varme.
Fremmer innovasjon
Utbyggingen vil øke energiproduksjonen med 83,5 GWh og erstatte i alt 59,4 MW elkraft med fjernvarme. Utbyggingen gjør det også mulig å forsyne Hamnaområdet, nordvest på Tromsøya, som er helt uten slik infrastruktur i dag, med fjernvarme.
Mens selve varmeproduksjonen vil skje på Skattøra vil sesonglageret ligge på Strandkanten. Akkumulatortanker og rørnettet skal også benyttes for å lagre varme. Sammen med et innovativt 8-tallsformet nett bidrar disse løsningene til en svært høy ressursutnyttelse.
- Dette er innovasjon på høyt nivå. Om Kvitebjørn Varme lykkes med denne sesonglagringen kan det bety en liten revolusjon for fjernvarmebransjen. Det gir både en bedre utnyttelse av avfallsressursene og sørger for at fjernvarmen i enda større grad kan avlaste kraftnettet. Det er nettopp slike endringer vi ønsker å bidra til med vår støtte, sier markedssjef energisystem, Gunnel Fottland i Enova.
Enova har støttet fjernvarmeutbygging siden 2002 og har vært en sterk bidragsyter til at det i dag er fjernvarme i de aller fleste større byer og tettsteder. I 2017 ble det levert 6,2 TWh fornybar energi i form av fjernvarme.
- Fjernvarmen spiller allerede en sentral rolle som effektavlaster, men potensialet er enda større om bransjen våger å tenke nytt. Derfor har vi dreid støtten vår mot innovative prosjekter som tar innover seg det viktige samspillet mellom fjernvarmen og kraftnettet. Dette er et prakteksempel på et slikt prosjekt, sier Gunnel Fottland i Enova.
sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Varmelagring
Produksjonen av varmen hos Kvitebjørn Varme skjer, som hos de fleste andre fjernvarmeprodusenter gjennom avfallsforbrenning der spillvarmen fra avfallsdestruksjonen gjenvinnes. Mens det er stort behov etter varme i vinterhalvåret, er etterspørselen mindre i sommerhalvåret. Likevel brennes det omtrent like mye avfall året rundt. Det betyr at mye varme går til spille og at avfallsressursene i praksis ikke blir fullt utnyttet.
På Tromsøya gjør de noe med denne utfordringen når de nå sørger for at de kan lagre varmen til det blir bruk for den. Varmelageret består av 300 meter dype brønner som injiserer varmt vann når fjernvarmeselskapet har produksjonsoverskudd. I kalde perioder snus vannstrømmen gjennom fjellet og brønnene benyttes da til uttak av varme.
- For å få mest mulig utbytte av utbyggingen må vi være framtidsrettet. Prognosene tilsier at det vil være et effektunderskudd på øya i årene fremover som forsterkes når stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Da er det viktig å finne løsninger som gjør at vi får mest mulig ut av varmen vi produserer, slik at vi kan frigjøre kraft til transport og andre formål. Vi er svært glad for støtten fra Enova som gjør dette mulig, sier daglig leder Frank Mathillas i Kvitebjørn Varme.
Fremmer innovasjon
Utbyggingen vil øke energiproduksjonen med 83,5 GWh og erstatte i alt 59,4 MW elkraft med fjernvarme. Utbyggingen gjør det også mulig å forsyne Hamnaområdet, nordvest på Tromsøya, som er helt uten slik infrastruktur i dag, med fjernvarme.
Mens selve varmeproduksjonen vil skje på Skattøra vil sesonglageret ligge på Strandkanten. Akkumulatortanker og rørnettet skal også benyttes for å lagre varme. Sammen med et innovativt 8-tallsformet nett bidrar disse løsningene til en svært høy ressursutnyttelse.
- Dette er innovasjon på høyt nivå. Om Kvitebjørn Varme lykkes med denne sesonglagringen kan det bety en liten revolusjon for fjernvarmebransjen. Det gir både en bedre utnyttelse av avfallsressursene og sørger for at fjernvarmen i enda større grad kan avlaste kraftnettet. Det er nettopp slike endringer vi ønsker å bidra til med vår støtte, sier markedssjef energisystem, Gunnel Fottland i Enova.
Enova har støttet fjernvarmeutbygging siden 2002 og har vært en sterk bidragsyter til at det i dag er fjernvarme i de aller fleste større byer og tettsteder. I 2017 ble det levert 6,2 TWh fornybar energi i form av fjernvarme.
- Fjernvarmen spiller allerede en sentral rolle som effektavlaster, men potensialet er enda større om bransjen våger å tenke nytt. Derfor har vi dreid støtten vår mot innovative prosjekter som tar innover seg det viktige samspillet mellom fjernvarmen og kraftnettet. Dette er et prakteksempel på et slikt prosjekt, sier Gunnel Fottland i Enova.
