OS: Hvordan skal vi kjøle byggene våre, er temaet for VVS-foreningens Solstrandkonferanse som arrangeres denne uka. Veiby er direktør for Kulde i GK, og presenterte erfaringer fra Miljøhuset sammen med Espen Aronsen, fagsjef energi. GK-bygget har standard reversible kjølemaskiner, og egen kjølemaskin for datarom med serverpark.
– Vi bruker 25 kW kjølekapasitet, og det er ikke mye til et bygg på 14.000 m2. Likevel kommer halvparten av levert energi til bygget fra datarommet, fastslår Veiby.

Utgjør mange kWh
Denne typen overskudd er det viktig at man ikke uten videre slipper ut via tørrkjøler.
– De 25 kW fra datarommet må man tenke over, og det samme med kantiner som har varmeoverskudd mange timer i døgnet. Det blir mange kilowatt-timer av det, poengterer Veiby. I Miljøhuset gjenvinnes overskuddsvarme til varmeanlegg og tappevann til kantine.
– Hvis det er noe til overs da, går det ut mot tørrkjøler, opplyser Veiby.

Høyere isvannstemperatur
Han minner også om betydningen av optimale turtemperaturer både for varmeanlegg og for isvann. Det å senke turtemperaturen i varmeanlegget med 1 °C øker COP med 2,35 %. Tilsvarende for isvannstemperaturen; 1 °C økt turtemperatur øker ytelsen med 1,6 %.
– Selv på det varmeste i fjor sommer, med 31 °C ute, var kjøleventilen i anlegget vårt 66 % åpen. Vi hadde ikke behøvd 10 grader; vi kunne kanskje hatt 12 i stedet og spart energi, understreker Veiby.

Slå av når det ikke er kjølebehov
Ut fra egne data har GK også sett hvor fornuftig det er å stoppe kjølemaskiner og pumper når det ikke er kjølebehov i bygget.
– På sensommeren så vi at kjølemaskina gikk for å kjøle ned varmen fra pumper i systemet. Når utetemperaturen er mellom 0 og 15 grader, behøver vi ikke ha dette i drift. Det er ganske mange timer i året. Og dette vet vi fra målinger, understreker Veiby.