Konkurrentene Assemblin og Bravida som har henholdsvis rundt 300 og 500 norske lærlinge, llå mer enn 200 millioner kroner høyere i sine tilbud.

Administrerende direktør i Rørentreprenørene, Marianne Røiseland, mener utviklingen kan få alvorlige konsekvenser. Hun frykter at regjeringens satsing på yrkesfag kan ende med å sende unge ut i arbeidsledighet dersom norske bedrifter som satser på lærlinger ikke vinner oppdragene.

– Hvis dette fortsetter, vil vi ikke ha jobber å tilby dem som velger yrkesfag, advarer hun.

Byggenæringen har allerede vært hardt rammet. De siste tre årene har over 20 000 mistet jobben, og mer enn én av fire konkurser i fjor kom i denne bransjen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Røiseland mener bedrifter som investerer i norske lærlinger og fagarbeidere blir mindre konkurransedyktige fordi kostnadsnivået er høyere. Hun frykter at flere selskaper nå vurderer å omstrukturere driften og satse mer på utenlandsk arbeidskraft for å vinne anbud.

Sykehusbygg avviser imidlertid at det konkurreres på lavest mulig lønn. Programdirektør Dag Bøhler i Sykehusbygg understreker at de er bundet av EØS-regelverket og ikke kan stille krav om at arbeidstakere eller lærlinger skal være utdannet i Norge.

– Vi kan ikke diskriminere mellom norske og utenlandske arbeidstakere, sier han.

Sykehusbygg krever at minst 40 prosent av arbeidsstyrken skal være faglært og at minst 10 prosent skal være lærlinger. Det stilles også krav til lønns- og tariffvilkår. Ifølge Bøhler inngår ikke timepris direkte i vurderingen av pris i disse kontraktene. Forskjellene i tilbudene skal skyldes andre kostnadskomponenter.

Striden aktualiserer en bredere debatt om hvordan offentlige anskaffelser påvirker norsk arbeidsliv: Skal staten i større grad sikre nasjonal rekruttering og kompetansebygging – eller er dagens regelverk tilstrekkelig for å balansere konkurranse, kostnadseffektivitet og hensynet til norske lærlinger?