På Byggekostindeksen fra 2021 til 2025 har materialkostnadene for elektro og spesielt rør, økt mye ut i forhold til andre fag på materialkostnader. Tidligere adm.direktør i OBOS Daniel Kjørberg Siraj sa på senhøsten ifjor at det må en dugnad til for å få fart på byggebransjen. Han poengterte at materialkostnadene på rør har trukket opp byggekostindeksen, og har økt med 73 % (blokkleiligheter) fra januar 2021 til sept. 2025. Han poengterte at det betyr at igangsettelse av nye prosjekter blir satt på vent, rett og slett for at totalkostnaden blir for dyr. 

Men i Statistisk sentralbyrås (SSB) siste oversikt over byggekostnadsindeksen viser at kostnadsveksten for rørleggerarbeid ligger betydelig lavere enn den generelle utviklingen i byggekostnader. Der viser byggekostnadene til boligentreprenører en økning på 4,3 prosent det siste året. I samme periode økte byggekostnadsindeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg med kun 2,4 prosent. Dette er en markant lavere vekst enn byggekostnadene generelt.

Bjørn Moen, daglig leder i VVP uttalte til VVSforum i et intervju nylig, at tallene bekrefter at det ikke er VVS-produktene som har bidratt mest til den samlede kostnadsøkningen i byggeprosjektene det siste året. 

Ifølge daglig leder Baard Schumann i Unions Boligfond, er det tegn til en svak bedring i nyboligmarkedet, særlig i de største byene,. Han forventer at januartallene vil vise en liten forbedring sammenlignet med de siste årene, etter en lang periode preget av høye byggekostnader, sterk lønnsvekst, svak krone og høyere rente.

I 2025 ble det igangsatt 15.542 boliger i følge Boligprodusentene, og administrerende direktør Lars Jacob Hiim Boligprodusentenes Forening har advart om at også 2026 blir krevende, og organisasjonen har etterlyst tiltak for å nå regjeringens mål om 130.000 boliger innen 2030.

Schumann sa nylig til E24 at dette målet er urealistisk, og anslår behovet til 20.000–25.000 boliger årlig, basert på dagens demografi. Han peker på at etterspørselen fremover særlig vil komme fra unge førstegangskjøpere som trenger og ønsker mindre leiligheter og personer over 60 år som ønsker å bytte enebolig med leilighet, spesielt i områdene rundt de største byene.

Marianne Røiseland i Rørentreprenørene Norge mener at høye prisnivåer, og stadig flere offentlige krav og manglende industrialisering svekker konkurransekraften i norsk byggenæring. Når kostnadsnivået blir for høyt, ser vi at oppdrag sendes ut av landet, og det undergraver samtidig rekrutteringen. 

Hun presiserer at det er materialkostnadene som har drevet byggekostindeksen, ikke lønns- eller arbeidskostnadene i rørbedriftene. Lønnsutviklingen har vært normal. Den kraftige prisøkningen på materiell må forklares av produsent- og grossistleddet, mener hun. 

Men hun støtter en bred gjennomgang av fordyrende krav i byggenæringen. 

Hva tenker Rørentreprenørene Norge, kan rørbransjen selv ta tak i dette på en effektiv måte?

-  Vi har vært gjennom noen tøffe år allerede, og det blir krevende dette året også. Så varierer situasjonen en hel del, fra godt med arbeid enkelte steder til tørke andre. I tillegg varierer det i markedet, der det ser ut til å være litt lysere i servicemarkedet, mens prosjekt sliter mer.

- I den situasjonen mange bedrifter sår i er det dypt fortvilende å oppleve at Sykehusbygg sender jobber ut av landet, og foretrekker bedrifter med stor importert arbeidskraft. De store jobbene på Rikshospitalet og Nye Aker har mange ventet på, bare for å se at de i stor grad forsvinner ut av landet.

- Så vet vi at markedet kommer til å ta seg opp. I EU blir det sagt at det er håndverkere innen rør, el og ventilasjon – tillegg til sykepleiere – det kommer til å bli mest rift om i Europa i årene som kommer. Det må vi ta høyde for og sørge for at fremtidens rørlegger er klar, ved å ta inn lærlinger nå. 

Hva tenker dere om at mange byggherrer, totalentreprenører og entreprenører mener at materialkostnadene for rørbransjen slår dårlig ut i forhold de andre tekniske fagene?

- Først, godt at dere poengterer at det er materialkostnader og ikke arbeidstimene i bedriftene eller lønna som har økt. Vi deler bekymringen fra byggherre og entreprenører når det gjelder kostnadseksplosjonen i årene etter pandemien. Heldigvis har materialkostnadene flatet ut og på noen områder gått svakt ned, de siste årene. Problemet er at kostnadene flater ut på et uforståelig høyt nivå. Kostnadene til arbeidsinnsats har en mer normal kurve og har økt på linje med lønnsutviklingen.  Når det gjelder den veldige prisstigningen på materialer, må både produsenter og grossister forklare økningen, etter vår mening. 

Problemet for utbyggere i dagens marked, er at prisene på nye boliger har nådd et maksnivå for den vanlige forbruker, og det bremser jo salget, og igjen utbyggernes villighet til investeringer, samt ta risiko. Hvilke tanker gjør dere dere rundt det?

- Høy rente og høye bygge kostnader har gitt store problemer for boligbyggingen. I tillegg har kravene fra det offentlige bare økt både fra kommuner og statens side. Vi helt enig i at vi bør gå gjennom kostnadene og fjerne unødvendige krav. Vi støtter NHO Byggenæringens arbeid for å gå gjennom alle regler som først og fremst fordyrer, samtidig må hver bransje se om hvordan vi best bidrar og hva som er viktige oppgaver å skjerme. Enkelte boligprodusenter har for eksempel trukket frem sprinkling som unødvendig og fordyrende. Det mener vi er helt feil fokus; skal folk skal bo hjemme til livets slutt, så er sprinkling et nødvendig tiltak for å brannsikre.Vi er også spent på de nye kravene i TEK: De gir større ansvar til entreprenører for å finne effektive løsninger som gjør at levetiden til bygg blir lengre, samtidig som bygge- og driftskostnader kan reduseres. Det beste vi kan gjøre for lommeboka og klima er å bygge bygg som kan repareres og har lang levetid.

Flere i rørbransjen mener vi må se på forskrifter og regelverk i forhold til å gjøre ting vesentlig enklere på flere områder, og ikke minst billigere. Man må tenke nytt og alternativt, og flere mener at Rørentreprenørene Norge må ta en mer aktiv rolle, og jobbe mer for rørleggerbedriftenes arbeidsforhold, betingelser og hverdag i byggebransjen. Hva er deres tanker om det, er det noe dere jobber med for å skape en mer konkurransedyktig rørbransje?

- Ja, dette er kjernen av det vi jobber med. Spesielt det vi som bransjeforening kan bidra med når det gjelder produktivitet, er på RørNorge sitt styre sitt bord nå. I arbeidet med å styrke bransjen og bransjens organisasjon er det nettopp gevinstene ved samarbeid som står i fokus. Så gir vi allerede en rekke innspill både i standardiseringsarbeid og i høringer på områder som berører Rørleggerbedriftenes hverdag.

Hva mener RørNorge om pristrukturen i VVS-bransjen, er det hemmende for utviklingen og ikke minst kostnadsbildet for en fremtidig rørbransje som ønsker vekst.

- Prisbildet er åpenbart et problem. De høye prisene er hemmende for rørbransjen. Prisnivåene bidrar til at mer arbeid utførers utenfor landets grenser og ødelegger for nødvendig utvikling og industrialisering i Norge.

Med dagens struktur i bransjen ser man nå at noen byggherrer/ entreprenører tenker annerledes i forhold innkjøp, egne ansettelser og valg av underentreprenører. Det kan føre til endringer i verdikjeden, og som vil få konsekvenser for innkjøp av rørleggertjenester på sikt.
Hvordan skal rørbransjen møte de utfordringene og konkurransevridningen som kan utvikle seg? 

- Endringene er der allerede og rørbransjen er i utvikling. Mange oppgaver digitaliseres og automatiseres. Utviklingen kommer til å fortsette og det viktigste er at rammevilkårene legger til rette for industrialisering og utvikling her hjemme. Norge trenger kortreise fagfolk som kan bygge og ta vare på bygg.  Verdikjeden og eierstrukturen endres, men i selve utførelsen kommer du til å trenge dyktige fagfolk; kompetente rørleggere. De kommer det til å bli mangel på. 

Små og mellomstore rørbedrifter etterlyser mer realistiske krav og bedre koordinering i forhold rapportering og dokumentasjonskrav. Dette er noe hele byggebransjen sliter med, hva kan rørbransjen gjøre her for å gjøre hverdagen enklere for rørleggerbedriftene på kort og lang sikt?

- Også her er det et poeng i seg selv å samle bransjen. Vi er veldig glade for at flere kjede- og alliansekontor er blitt medlemmer i det bransjefellesskapet RørNorge er. Den gruppen medlemsbedrifter er allerede i gang med å se på de områdene der vi kan ha størst effekt av å samarbeide for å få til forenklinger som tjener hele bransjen. Noe handler om å jobbe med riktigere krav, men vel så mye handler det om at vi møter kravene på samme måte.

- Vi trenger ikke å konkurrere om å rapportere mest, det er viktigere å bli enig om å rapportere likt og så enkelt som mulig. Vi kommer langt med felles maler og standarder.