Analyserte klimagassbelastning fra VVS-installasjoner i skolebygg

– Bakteppet for prosjektet og Grønn VVS er den store samfunnsomstillingen vi står midt oppi. På kort tid må byggebransjen drastisk redusere sitt klimafotavtrykk, og det er her vi mener at VVS er helt sentralt. Både for å oppgradere eksisterende bygningsmasse og gjennom direkte utslipp fra vår material- og energibruk. Får å kunne studere dette har vi utviklet et verktøy for å beregne klimagassutslipp for VVS-komponenter. Det fantes verken andre tilgjengelig verktøy som var gode nok, eller en komplett database for klimagassdata for VVS-komponenter tidligere. Verktøyet vi har utviklet består av en add-in til Revit og en database med klimagassdata for VVS-komponenter, sier Anders Reinertsen Liaøy, sivilingeniør i Multiconsult og prosjektleder for FoU Grønn VVS.

Ved hjelp av verktøyet kan man koble klimagassdata til en BIM-modell og beregne utslippene. 

– Overordnet har vi sett at VVS utgjør omtrent 20 prosent av klimagassutslippene i et typisk nybygg. Denne andelen øker etter hvert som man optimaliserer resten av bygningskroppen, eksempelvis med lav-karbon betong eller massiv-tre. I slike prosjekter står VVS for en større andel siden VVS-komponentene foreløpig ikke er optimalisert for klimagassutslipp, sier han.

Grønn VVS er initiert av Multiconsult med støtte av Norges forskningsråd. GK, KLP Eiendom, Höegh Eiendom, Swegon, Pipelife, Armaturjonsson og OsloMet er partnere i prosjektet som går frem til 2025. I tillegg er Futurebuilt og VKE med i en referansegruppe.
 

Han forteller at det legges opp til økende grad av rehabilitering og energieffektivisering i samfunnet, blant annet gjennom EUs «Green Deal» og «Renovation Wave».

– For at byggenæringen skal kunne redusere utslippene må vi bygge færre nybygg og rehabilitere mer. Ved rehabilitering står bygningskroppen igjen, og da utgjør VVS en større andel av prosjektets klimagassbelastning. Samtidig er VVS-løsninger sentrale i arbeidet som må gjøres for å energieffektivisere bygningsmassen. Denne utviklingen vil gjøre klimagassberegninger på VVS enda mer aktuelt.

Dette er første gangen de har brukt verktøyet i fullskala for et helt bygg. 

– Her har vi brukt verktøyet på en komplett BIM-modell for å beregne utslippene fra materialene i VVS-anlegget. Dette er satt sammen med klimagassutslippene som forelå for bygningskroppen uten VVS, og data for energiforbruket. Vi ser på utslipp fra alle materialene som går inn i bygget, utslipp fra produksjon av utstyr første gang og når de byttes, samt energiforbruket gjennom byggets levetid, sier han.

Rapporten bruker en analyseperiode på 60 år i henhold til metodikken for klimagassberegninger definert i NS 3720.
 

Liaøy forteller at utviklingen av verktøyet for klimagassberegning har vært krevende og at beregning av utslipp kan være komplisert. 

– Desto mer vi jobber med utslipp og verktøyet, jo bedre ser vi alle usikkerhetsmomentene. En sentral utfordring er å sørge for at man finner resultater basert på riktige forutsetninger. Det er mange utfordringer forbundet med innsamling av data, hvilke klimagassdata man bruker, forventet levetid på komponentene, og «mappingen» av komponentene i modellen mot databasen. Siden komponentene ikke nødvendigvis heter det samme i modellen som i databasen, må man ha en metodikk for denne koblingen.

– Det finnes også veldig lite tekniske data på levetiden for VVS-komponenter. Teknisk levetid er den teoretiske levetiden en komponent skal ha under gitte forhold. Funksjonell levetid er tiden det tar før brukerne av bygget har andre behov, det kan være bytte av leietaker eller endringer i TEK. Samtidig ser vi at utskifting av komponenter gjennom byggets levetid står for store utslipp. Jeg mener vi må ha større fokus på kartlegging av levetidsdata, sier Liaøy.
 

Han forteller at det fantes svært få produktspesifikke EPDer da de begynte å etterspørre det fra VVS-bransjen i 2019. 

– Utviklingen er positiv, og vi har blant annet fått på plass en norsk Product Category Rules (PCR) for ventilasjonskomponenter. Dette er en standard for hvordan EPDer skal lages for ulike produkter. Det er også kommet EPD-generatorer, eksempelvis fra bransjeforeningen VKE. Det er bedre tilgang på EPDer i dag, men det er fortsatt store mangler og varierende kvalitet.  

– Vi prøver å løse dette ved å kombinere produktspesifikke EPDer og generiske EPDer i vår database. Når vi ikke har noen av delene må vi bruke klimagassdata for metallet som er brukt i komponenten. Det fører til store forskjeller på kvaliteten på klimagassdataene vi bruker, men vi har ikke tid til å vente på det perfekte underlag, sier han.
 

Liaøy forteller at prosjektet har gitt viktig erfaring med kartlegging av klimagassutslipp.

– Overordnet er de viktigste funnen for oss at vi ser at verktøyet og metodikken fungerer, og at vi kan bruke det på et helt bygg for å beregne utslippene for VVS på en effektiv måte. Det andre er at vi ser at VVS står for en vesentlig andel av de totale utslippene i bygget. 

– Funnene understreker også at vi bør beregne utslippene fra VVS i alle prosjekter. I dag er det krav til klimaregnskap i TEK, men det inkluderer ikke VVS. Dette kan forklares med at det finnes lite data, men vi må jobbe for å komme dit raskt, siden VVS står for store utslipp. Når man får klimagassdata inn i modellene blir det mye enklere å gjøre dette i alle prosjekter, sier han.
 

Han peker på flere tiltak som kan bidra til å redusere utslippene fra VVS-installasjoner. 

– Både i dette og andre prosjekter ser vi at kanalnett, sprinklerrør og aggregater står for store deler av utslippene knyttet til materialbruk. Om man kan redusere mengden metall vil det gjøre en betydelig forskjell, og dette er det mange tiltak som kan bidra til. 

Prosjektet har identifisert fire områder som kartlegges med tanke på utslipp. 

– Det ene er valg av materialer i installasjonene, spesielt rørkvaliteter. Det andre er valg av klimatiseringsløsning, eksempelvis gulvvarme, radiator på vegg eller oppvarming via ventilasjon, eller en kombinasjon. Det samme gjelder valg av kjøleløsning, eksempelvis kjøling via ventilasjon, kombibaffel i taket, eller «gulvsvale». Vi ser også på ulike ventilasjonsprinsipper, som omrøringsventilasjon, aktive ventiler og fortrengningsventilasjon. Vi har ikke resultatene klare, men valg av klimatiseringsløsninger er en måte å redusere utslippene på. Et tredje alternativ er ombruk og avfallsreduksjon, og det fjerde er optimalisering av automatiske slokkeanlegg.  

– Vi har mange spennende prosjekter i Grønn VVS som skal ferdigstilles og formidles i 2024, avslutter Liaøy.