Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KRD) fjernet preaksepterte ytelser for termisk inneklima fordi «enkelte» tolket kravet som strengere enn i TEK10 men vil ikke si hvor mange som har protestert.
Da Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) i sommer lanserte ny teknisk forskrift (TEK17) med veileder, var det etter en bred og åpen høringsprosess med rundt 180 innspill fra ulike parter. 15 november ble preaksepterte ytelser til termisk inneklima brått og uten forvarsel opphevet, etter pålegg fra departementet. (Endringen gjelder veilederen til §13-4, første ledd, for boliger mer om det lengre ned).
Begrunnelsen var at
enkelte tolket kravet som strengere enn i TEK10, ifølge statssekretær Bjørn Laabak. Hvor mange? Vi stilte følgende spørsmål til departementet:
- Hvor mange aktører har departementet hatt dialog med rundt dette, forut for at veilederen ble trukket 15 november?
Slik svarer Bjørn Laabak per e-post via kommunikasjonsrådgiver Sarah Pierstorff:
- Vi har fått tilbakemeldinger om at den preaksepterte ytelsen som stod i veilederen frem til 15. november gjorde at enkelte var usikre på om krav til termisk inneklima var skjerpet eller ikke. Det aldri var hensikten å skjerpe kravet.
- For å raskt og tydelig få på plass at kravet er det samme som tidligere, valgte vi å tilbakeføre veiledningsteksten. Da er det ingen tvil om at premissene er som de var med TEK10. Med de samme krav til mulige løsninger og samme krav til dokumentasjon.
Departementet vil heller ikke svare på hva slags prosess de har hatt med byggebransjen rundt endringene.
Boligprodusentene har vært på banen
Boligprodusentenes Forening er blant dem som oppfattet de preaksepterte ytelsene i veilederen som strengere, bekrefter teknisk sjef Lars Myhre. De har også vært i kontakt med departementet:
Har dere hatt noen dialog med departementet om veilederteksten som kom i sommer?
I høringssvaret vårt påpekte vi at høringsforslaget innførte strengere og kostnadsdrivende krav i veiledningen, og vi har senere fulgt opp dette mot departementet, opplyser teknisk sjef Lars Myhre. I sitt høringssvar skrev Boligprodusentenes Forening at de preaksepterte ytelsene i praksis betyr utvendig solskjerming, noe de mener vil være «svært kostnadsdrivende».
Tilbake til uklare inneklima-krav
Den gamle veilederteksten fra TEK10 som nå gjelder, gir ikke klare krav for inneklima i boliger. Det mener Arnkell Petersen, seksjonsleder Inneklima og Energi i Erichsen & Horgen.
Dermed er den ikke nyttig som en del av TEK. Teksten fremstår mer som en diskusjon av termiske forhold i boliger, sier Petersen. Han synes det virker som om Boligprodusentenes Forening ønsker fortsatt uklare regler og uklare ansvarsforhold rundt inneklima i boliger.
Den nye teksten innførte ikke nye krav, men gjorde det derimot klart hvilke forventninger myndighetene har til ytelsen her. Dermed er det ikke korrekt at det innføres økte kostnader, sier Petersen, som er kritisk til det som har skjedd.
Hvis Boligprodusentene var en seriøs bransjeorganisasjon, burde de jobbe sammen med bransjen for å redusere usikkerhet og sørge for jevn og god kvalitet i boliger i stedet for å bidra til å uthule regelverket på denne måten, mener Petersen.
Skaper usikkerhet
FoU-ansvarlig Petter Nøstdal i Veidekke Entreprenør mener forutsigbarhet er viktig for byggebransjen.
Stadige endringer skaper usikkerhet, understreker han. Veidekke Entreprenør hadde begynt å se på konsekvenser av de tre preaksepterte ytelsene, men foreløpig ikke endret hvordan de prosjekterer.
De preaksepterte ytelsene var et alternativ til å lage utredninger, slik vi må gjøre i dag. Om kravene var strengere eller ikke, kan diskuteres, mener Nøstdal.
Hadde vært bedre å revidere
Hvorfor vi ikke skal ha preaksepterte ytelser på en så viktig inneklimaparameter som operativ temperatur, forstår jeg ikke, sier daglig leder Thor E Lexow i VKE (Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi). Han poengterer at preaksepterte ytelser bare er ment å forenkle dokumentasjonskrav og hvordan de kan oppfylles.
Dersom det er listet opp feil eller lite relevante preaksepterte ytelser, så hadde det vært bedre å revidere disse enn å oppheve dem, mener Lexow.
Tre viktige punkt som ble fjernet
De preaksepterte ytelsene som i hvert fall Boligprodusentenes Forening oppfatter som strenge, handler særlig om tre punkter i veiledningen til første ledd i TEK17 §13-4 (fram til 15 november:
«I boligbygninger kan øvre temperaturgrense overskrides dersom følgende punkter er oppfylt:
- Vinduer gir mulighet for gjennomlufting og
- alle soleksponerte glassflater har effektiv solskjerming gt < 0,15 og
- temperaturstigningen fra uteluft til tilluftventil er lavere enn 2 °C i perioder med høy utetemperatur.»
Plasserte ansvar for inneklimaet
Ifølge Arnkell Erichsen ønsket rådgiverne seg henvisning til standarden for inneklima (NS 15251) som beskriver kriterier for adaptiv komfort men også noen tommelfingerregler som ville gjøre det lettere for mindre aktører å oppfylle kravene.
Det endte med disse tre punktene. Det var ikke perfekt, men et godt innspill som plasserer ansvaret for inneklima ganske godt, mener Petersen. De tre punktene er også underbygget av en rapport Erichsen & Horgen laget for Lavenergiprogrammet i 2012:
Tiltak mot høye temperaturer i passivhus.
Ansvarlig uten virkemidler
Med gammel veileder fra TEK10 tatt inn igjen, er ikke ansvarsforholdet fullt så greit, ifølge Petersen.
Jeg lurer veldig på om de som underskriver samsvarserklæring for dette faget, typisk rådgivende ingeniør ventilasjon (RIV), forstår at i myndighetenes øyne så har de ansvar for termisk inneklima. Det har de selv om de ikke rår noen aktive virkemidler - det er fasaden som er viktigst når en jobber med termisk inneklima i boliger, understreker Petersen.
Termisk inneklima må alltid dokumenteres
Hensikten med de preaksepterte ytelsene var å gjøre det enklere for prosjekterende å verifisere at forskriftens krav til termisk inneklima (§ 13-4) er oppfylt. Gjeldende veileder lister opp fem passive tiltak for å unngå overtemperatur, og «
for boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført».
Formuleringen «vanligvis være oppfylt» sier ikke noe annet enn at man i mange tilfeller, men ikke alle, vil kunne komme i mål dersom man gjennomfører kun to av tiltakene, presiserer avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i DiBK. Dette er ikke preaksepterte ytelser.
Det ligger til det ansvarlige foretaket å dokumentere med egnet metode at termisk inneklima er tilrettelagt ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort, fastslår Karlsen.
Skriftlig i hver byggesak
Hun legger til at egnet metode kan være beregnings- og målestandarder, prosjekteringshåndbøker eller Sintef Byggforsks byggdetaljblader, og sier at veiledningsteksten blant annet viser til NS-EN 15251.
Og dokumentasjonen for hvordan forskriftskravet er oppfylt skal foreligge skriftlig i den enkelte byggesaken, understreker Karlsen.
