– Når folk i bransjen spør om hva vi driver med på HiOA, forteller jeg om hvilke prosjekter vi har. Og det er akkurat det de opplever som relevant, sier Knut André Bolstad Bolstad går tredje året på ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg, og kjører et klimaregnskap for et bygg ved St. Olavs Hospital i bacheloroppgaven han skriver sammen med tre andre studenter.
Han føler seg trygg på at han får brukt utdanningen, og anbefaler den gjerne til andre. – Da jeg valgte studium visste jeg at jeg ikke ville slite med å få jobb, sier Knut Andre. – Dette går ikke av moten, og trengs så lenge det blir finnes bygninger. – Da jeg begynte på studiet, viste en undersøkelse at kandidater fra energi og miljø i bygg hadde lavest snitt-tid på å skaffe seg jobb, og fikk det gjerne før de var ferdig utdannet. Knut André vil begynne å jobbe rett etter ingeniørstudiet. – Jeg har tilbud det kan bli noe av. Jeg har søkt jobber, men jeg ble headhuntet via LinkedIn. Og det var jo kjempegøy. Mange andre i klassen har også fått jobbtilbud, selv om de enda ikke er ferdig med bachelorgraden. – Hvordan trives du på ingeniørutdanningen i energi og miljø i bygg? – Klassemiljøet er helt konge, og har vært overraskende bra. – Sitter du på gangen og trenger hjelp, er det bare å vinke til en som går forbi deg, uansett om du kjenner han eller ikke, så det er jo kjempegreit å få den hjelp man trenger. – Fadderordningen var god, og du ble lett kjent med de aller fleste. Jeg har fått mye hjelp av fadderne utover i studiet, som også gikk på energi og miljø i bygg. – Før jeg begynte å studere, tenke jeg jo at jeg måtte jobbe mer på egenhånd. – Hva er mest spennende på energi og miljø i bygg? – Prosjektarbeidene vi har gjort. De er veldig rettet mot arbeidslivet. – Når jeg snakker med folk i bransjen, og de spør om hva vi driver med på HiOA, forteller jeg om hvilke prosjekter vi har. Og det akkurat det de opplever som relevant. – Jeg har prosjektene litt framme på CV-en min. Fordi jeg ikke har relevant jobberfaring, har jeg heller tatt med noe om alle prosjektene på høgskolen. – De er ifølge en interessert arbeidsgiver veldig bra prosjekter, fordi de er såpass rettet mot det de driver med. – Hvordan er du fornøyd med utdanningen du har fått? – Her er mange gode lærere. Jeg synes vi har vært heldige på vårt studium, og hatt de gode lærerne i de vanskelige fagene. – Vil du ta mer utdanning senere? – Jeg kommer nok til å slå meg til ro med ingeniørutdanningen, men muligheten er jo der hvis bedriften jeg jobber i trenger en med master. Da kan det bli aktuelt. – Hvordan kan du få gode resultater? – Det er jo mye opp til deg selv. Det er en overgang fra videregående skole hvor du blir pushet til å gjøre lekser, og det er møteplikt til timene. – Her har du et mer selvstendig ansvar, og du har alltid noe å lære når du jobber i grupper. Hvis du sliter med noe får du hjelp i gruppen din. Har du vært med i en fast gruppe? Nei, vi har byttet på det hvert år. Det første som skjedde da vi begynte på studiet, var at vi ble delt inn i grupper, og startet med gruppearbeid. Og det var kjempegøy. Har du anbefalt studiet til andre? Lillebroren min på 15 år lurer på å ta realfag. Han går siste året på ungdomsskolen, og spør meg ut om det er gøy på ingeniørutdanningen. Da sier jeg: Kjør på! Selv tok Knut André videregående skole med studiespesialisering i realfag. Etter militærtjeneste og et år med jobbing og gjenopptaking av fag, begynte han på ingeniørstudiet. Det også kan ha fordeler å ha håndverkerbakgrunn, mener han. To i klassen er utdannet rørleggere, og de er av dem som gjør det best.