Ønsker klarhet i forskriftene og tydeligere kommunikasjon

Det finnes i dag tusenvis av gjennomtestede komponenter for bygging av lekkasjesikre rørsystemer til baderom. Ingen av disse er imidlertid tillatt brukt i Norge, en konsekvens av særnorske forskrifter i Tek. 

Fordi norske sær-regler har krav om at alt skal være lett utskiftbart og med en ekstrem grad av vannskadesikring er produsentene nødt til å utvikle egne spesialbokser og andre tilleggsprodukter for at innbygningstoaletter, dusjarmaturer, servanter mm. skal kunne monteres etter forskrift. 

I motsetning til det Europeiske markedet dreier det i Norge seg om et forholdsvis lavt antall bokser og enheter. Dette utviklingsarbeidet er kostbart og er med å drive opp prisene, som sluttkundene må slite med. I tillegg er forskriftene såpass uklare at det er krevende for produsentene.

- Vi ønsker å tilby moderne løsninger til forbruker, men de norske kravene gjør det utfordrende og svært kostbart, vi opplever forskriftene som uklare, lite relevante og hemmende, ikke minst fordi våre produkter i utgangspunktet er lekkasjesikre. Grohe velger å stole på at rørleggerene kan jobben sin. I Norge er det sluttkundene som får lide, både når det gjelder pris og produktutvalg, det er trist og frustrerende, regelverker hemmer oss, sier Bjørn-Erik Kjøle, leder for prosjektsalg hos Grohe.

Verst har kravene gått ut over moderne innbyggingssisterner. Millioner av disse produseres i Europa uten hensyn til norske sær-regler og regnes alle som lekkasjesikre. I Norge er imidlertid kravet at den skal monteres med eget utløp for lekkasjer, eventuelt med fuktføler, og samtidig være utskiftbar, enten via en luke i tilstøtende rom eller gjennom front. I praksis er det som regel intet tilstøtende rom, og å bygge en fuktføler i veggen er uaktuelt. Å bygge noe lett utskiftbart bak en flisevegg er ikke mulig uten å bryte membranen. 

For å få avklart hva som egentlig er tillatt har Grohe gjort forsøk på å avklare en rekke spørsmål med Direktoratet for Byggkvalitet om hva som tilfredsstiller kravene, men man blir møtt med nærmest orakel-svar på spørsmålet om hva som er lett utskiftbart. 

“Det får være opp til byggherre å avgjøre”, er svaret.

Dette opplever Kjøle som krevende å forholde seg til.

- Norge har altså en forskrift som delvis er opp til eier av bygget å tolke selv. For å sette det på spissen kan hvem som helst i praksis dermed skrive sin egen forskrift. Det er klart at en slik situasjon er krevende for alle, å levere produkter som skal oppfylle uklare krav blir vanskelig, det betyr fritt fram å ta snarveier, og ikke lett for seriøse rørleggere å forholde seg til, sier Kjøle.

De ulike produsentene har utviklet ulike Tek-løsninger for sisterner til det norske markedet. Det kan være et plastrom omkring sisternen eller en innretning som fanger opp lekkasjer. En tredje løsning er å trekke en plastpose over sisternen. At så ulike løsninger er godkjent som lett utskiftbart har reist mange spørsmål blant håndverkere, og flere har reagert på at en plastpose løsning skal kunne fungere som en lekkasjesikring. 

Her har imidlertid Direktoratet av alle ting gått ut i brevs form og gått god for at “posen” er å regne som “godkjent” for innbygging, tilsynelatende uten å ha innhentet dokumentasjon på materialer, vannskadesikkerhet for løsningen eller har sjekket om det i praksis fungerer over tid.

- Vi synes Direktoratet blander roller, ved at man går ut og nærmest godkjenner et enkelt produkt etter en henvendelse. Vi synes ikke dette er greit, og føler at det kan være konkurransevridende. I stedet for å holde på med teknisk godkjenning burde de heller konsentrert seg om å gjøre forskriften slik at den ikke blir åpen for tolkninger, sier Kjøle, som etterlyser at forskriften blir underlagt en form for etterprøving, og erfaring over tid, slik at man er sikker på at forskriften tjener et fornuftig formål og ikke blir et hinder for profesjonell håndverksmessig utfoldelse, med alle de flotte produktene som finnes der ute.

Mange har gitt opp å tolke forskriftene og bygger baderom på sekstitalls-vis, med åpne rørføringer, stående toaletter og standard dusjløsninger. 

- Det finnes nye og spennende løsninger som er vannskadesikre, som ville gitt bedre hygiene og gitt nye dimensjoner til baderommet, det er trist at det er blitt så komplisert at man bare dropper det. Vi opplever ukentlig henvendelser fra rørleggere som er frustrert over kravene og ønsker å bygge fagmessig enklere og sikrere, men forskriftene oppleves som en tvangstrøye, kanskje tiden er moden for å ta tak i dette, sier Bjørn-Erik Kjøle som ønsker klarhet i forskriftene og en tydelig kommunikasjon.