Bakgrunnen for utspillet fra daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) er forslaget til endringer i byggteknisk forskrift (TEK) som nylig har vært på høring. Forslaget skjerper kravet til energifleksibilitet for bygninger over 1000 m2: Energifleksible varmesystemer skal dekke 80 prosent av normert netto varmebehov, opp fra 60 prosent i dag. – Det er positivt. Men når forslaget ikke regulerer direktevirkende el, kan utbyggere fortsette å velge elektrokjeler som hovedkilde til oppvarming, sier Hagemoen. Også Multiconsult og Erichsen & Horgen tror mange utbyggere vil velge billigste investering, elkjel, hvis TEK-forslaget blir endelig. – Det vil si at alle bygninger som bygges etter denne TEK vil belaste strømnettet med 100 % av varmebehovet i uoverskuelig fremtid, skriver de i sitt høringssvar. Bedre nettkapasitet må betales av kundene Samtidig er kapasiteten i nettet allerede presset. – Stadig flere elbiler, flere hurtigladere, og flere nye boliger med elektrisk oppvarming er noe av årsaken. Nesten all fossil energibruk skal erstattes av strøm. Elektriske busser, båter og lastebiler er bare noe av det som vil øke presset ytterligere, poengterer Hagemoen. Det betyr at nettet mange steder må forsterkes for å dekke forbrukstoppene. – Dette kan velte store kostnader over på boligeiere og andre kunder, spesielt de som ikke har muligheter til å regulere effektbehovet i særlig grad, sier Hagemoen. Nettselskapene forventer å investere 140 milliarder kr i nettet fram mot 2025. NVE har anslått at nettleien vil øke med ca. 30 prosent frem mot 2025. Forventede økte kraftpriser – kommer på toppen av dette. Liten reell energifleksibilitet Effekttariffer og høyere energipriser vil særlig ramme de som har elektrisk hovedoppvarming. Riktignok skal bygg over 1000 m2 i prinsippet kunne bytte energikilde. ­– Men i praksis blir det både unødvendig dyrt og krevende å gjøre det når bygg og uteområder er tatt i bruk, enten det er i større sameier, borettslag eller næringsbygg, mener Hagemoen. Særlig i tettbygde strøk kan det da bli vanskelig og kostbart å plassere energibrønner eller utedeler til luft-til-vann-varmepumper. – Ikke godt nok minimumskrav I et forsterket nett som dekker effekttoppene, vil kapasiteten være dårlig utnyttet mesteparten av tiden. Sweco påpeker at toppforbruket de kaldeste dagene avgjør nødvendig overføringskapasitet i nettet. – Da bør myndighetenes fremste verktøy TEK bidra til at bygningers effektuttak holdes så lavt som mulig, skriver rådgiverne i sitt høringssvar. Ifølge Sweco er ikke kravet om fleksible system et godt nok minimumskrav. Varmepumper kan bidra til å spare milliarder Høye investeringer som brukes få døgn i året er også dårlig samfunnsøkonomi. – Å dempe forbrukstopper og dermed utsette eller redusere investeringer i nytt nett er både enklere og rimeligere, poengterer Hagemoen. En analyse gjennomført for Statnett har sett på mulighetene for dette i Oslo og Akershus. Ifølge spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett kan det være milliarder å spare på å gjøre ting smartere, bare i Oslo og Akershus. – Både Statnett og NVE framhever bergvarmepumper som et viktig bidrag til å redusere belastningen i nettet, sier Hagemoen. Problemstillingen med presset nettkapasitet er høyst reell; i Bjørvika valgte AF Energi & Miljøteknikk vannbåren varme nettopp for å redusere el-behov av hensyn til elbil-lading. Følger ikke opp Stortingets vedtak NOVAP påpeker for øvrig at TEK-forslaget ikke følger opp stortingsvedtaket som er bakgrunnen for det hele. – Flertallet på Stortinget ønsket eksplisitt å regulere bruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, understreker Hagemoen. Planen til DiBK er å innføre nye regler med virkning fra 1. januar 2019. – Vi er spente på om det er mulig, når bare en håndfull av 43 høringssvar som støtter forslaget. Drøyt halvparten er imot. Spørsmålet er også om Stortinget vil godta at deres anmodningsvedtak ikke følges opp, sier Hagemoen.