I de første kravspesifikasjonene signaliserte OSL at det spesifikke energiforbruket i den nye delen skulle være under halvparten av det man hadde i den eksisterende terminalen.
 
Bakgrunn/om prosjektet
OSL spiller en avgjørende rolle som knutepunkt i det norske luftfartssystemet, og som utgangspunkt for svært mange direkteruter til utlandet. Dagens flyplass ble åpnet i 1998 og var bygget for å håndtere en trafikk på 17 millioner passasjerer i året. I 2015 reiste snaut 25 millioner til og fra flyplassen. Den store veksten gjør at OSL må utvides, og i april 2017 står det klar en utvidet terminal som skal kunne håndtere 28 millioner passasjerer i året.

Planleggingen startet opp allerede i 2007 og byggestart var i 2011. I 2009 ble prosjekteringsgruppen Team_T tildelt prosjekteringsoppdraget i forbindelse med prosjektet. I tillegg til COWI består gruppen av Nordic, Norconsult, Aas-Jacobsen og Ing. Per Rasmussen.
Prosjektet består overordnet i å etablere en ny pir, Pir nord, der det etableres 11 nye brotilknyttede flyoppstillingsplasser og et utvidet sentralbygg for å ivareta det økte behovet for innsjekking- og bagasjeutleveringsfasiliteter.

Frode Fjeldstad redegjør her for de ulike løsningene ved utbyggingen av OSL
[v:43]
 

Energieffektivitet
OSL har i prosjektet hatt store energi- og miljøambisjoner og allerede i de første kravspesifikasjonene som ble sendt ut var det presisert at det spesifikke energiforbruket i den nye delen av terminalen skulle være maksimalt halvparten av det man hadde i den eksisterende terminalen. Rent umiddelbart virket dette som en svært stor utfordring å få til, men etter hvert som planleggingsprosessen kom godt i gang var dette slettes ikke var et mål som det var umulig å innfri. Før gjennomføring av de største «Klimaskall-kontraktene» så man også at det var innenfor rekkevidde å få til Passivhus-standard for store deler av bygningsmassen. Dette er blitt implementert i prosjektet med støtte fra Enova.

Hovedelementene som har resultert i det gode energiresultatet er:


 
BREEAM
Underveis i prosjekteringen ble de høye energiambisjonene utvidet til å også gjelde andre miljørelaterte områder og det ble besluttet å BREEAM-serfifisere bygget. Det har oppnådd karakteren Excellent, as designed i første fase av sertifiseringen.
 
Innovativ energiforsyning - varme fra avløpsvann og snøkjøling
I tillegg til høyt fokus i forhold til å minimere energibruk, er det også lagt ned mye arbeid i å dekke inn det økte energibehovet med bærekraftige løsninger. Denne delen av prosjektet er egentlig mer unik enn den energieffektive utformingen av selve terminalen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Energisentralen . Foto: Halvard Felde, ÅF Advansia

OSL har et eget system for både fjernvarme og –kjøling som dekker store deler av bygningsmassen til OSL. Dette systemet er forsynt fra en egen termisk energisentral der hovedkilden er en varmepumpe. Denne er i forbindelse med utvidelsen supplert med en nyere varmepumpe med kapasitet til å produsere vanntemperaturer opp mot 50 °C. Som energikilde til varmepumpen er det etablert et system for gjenvinning av energi fra renset avløpsvann.

Nærmeste nabo sørøst på flyplasstomen er et kommunal renseanlegg for avløpsvann. Det rensede avløpsvannet passerer innom flyplasstomten før det krysser riksveien og slippes ut i Leira. Det er etablert en egen teknisk sentral der vi «låner» avløpsvannet for energigjenvinning via en lav-temperatur varmepumpe, før vannet tilbakeføres i utslippsledningen til vassdraget. Ved å etablere en nesten 2 km rørtrase kunne man knytte opp denne kilden til det eksisterende opptakssystemet som består av åpne grunnvannsbrønner. Denne kilden har et varmeeffektpotensiale på 5 MW. I tillegg har også systemet mulighet til å dumpe overskuddsvarme i en sommersituasjon med høy kjøleproduksjon.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Energigjenvinning fra renset avløpsvann. Foto: Halvard Felde, ÅF Advansia

For kjøling er det etablert en enda mer spennende løsning, snøkjøling. Dette systemet er unikt i Norge og på verdensbasis er det svært få tilsvarende anlegg. Hovedprinsippet til systemet er at det lagres snø fra vinterhalvåret som benyttes som kjølkilde i sommerhalvåret. Snølageret er etablert som en 8000 m² stort asfaltert areal, nedsenket i terrenget med en dybde ned mot 4,5 meter. Volumet er etablert slik at det er kjørbart og slik at lageret mekanisk kan ryddes for sand og andre fremmedlegemer etter at kjølesesongen er avsluttet på sensommeren. I vinterhalvåret fylles volumet med snø med størst mulig overhøyde. I april avsluttes deponeringssesongen og volumet tildekkes med flis eller annet isolerende materiale. På de varmeste sommerdagene hentes smeltevann fra volumet som veksles mot returvannet i fjernkjølesystemet. Etter dette føres vannet tilbake i snølageret for å holde smelteprosessen i gang. Vannet vil tilføres på forskjellige steder i volumet for å sikre en størst mulig kontaktflate mellom snø/is i lageret og smeltevannet, slik at temperaturen som veksles mot fjernkjølesystemet blir lavest mulig. Snøkjølingen er planlagt som en spisslastkilde som kun vil benyttes de varmeste sommerdagene.
Forventet effektuttak er 5 MW og forventet energiuttak er 3 GWh/år.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Energilagring i snødeponi: Bildet viser snølageret før siste asfaltsjikt er lagt. Til høyre vises pumpehuset.Foto: Frode Fjeldstad, COWI AS.

Snølageret er fylt opp nå i løpet av vinteren, slik at systemet kan testes sommeren 2016. Høsten 2015 ble det utført en test der det ble benyttet regn- og drensvann istedenfor smeltevann fra snø. Under denne testen fungerte anleggene tilfredsstillende.
 
Avslutning
Etter at prosjektet er ferdig vil man ha en forventet dekning iht. illustrasjonen under og kapasitetsøkningen vil være med å bidra til at andelen av fornybar energi vil være bedre enn situasjonen var før utbyggingen.