I uke 22 er det kurs i ”Effektiv Oljefyring” hos cTc Ferrofil på Årnes. Kurset arrangeres av EO-Ordningen, der bl.a. Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) er en av interessentene. NVF driver dessuten sekretariatet for EO-Ordningen. Formannen i Norsk Varmeteknisk Forening heter Rolf Munk Blaker, som ikke trenger noen nærmere presentasjon i dette miljøet.

– På KEM-senteret på Sogn i Oslo har de bygget opp et omfattende miljø med ferdige produkter for alle energiressurser og til alle forskjellige varmesentraler. Det gjelder også de fornybare (varmepumper, pelletskjeler og solfangere) og kjeler basert på elektrisitet og fossile brensler som fyringsolje og gass). Alle organisasjonene innen oppvarmingsmarkedene benytter KEM i kurssammenheng, og det gjør også EO-Ordningen og Norsk Varmeteknisk Forening. Men denne gangen har vi av praktiske årsaker valgt å arrangere kurset på Årnes.

– Det første jeg gjorde da jeg begynte i jobben her var å starte en prosess mot fornybarhet, med varmepumper, solfangere, pellets og vedfyring, og fjernvarme, forteller Blaker.

– Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 for å fremme vannbåren varme og oljefyrte kjeler. Nå må vi skolere våre medlemmer over på fornybare varmekilder. Men i den prosessen er vi avhengige av å vedlikeholde de 130 000 oljefyringsanleggene som er i drift. Utfasingen av oljefyring vil ta mange år.

– Hvem er medlem av Norsk Varmeteknisk Forening, Rolf Blaker?
– Medlemmene er folk som kan fyrrommet, varmesentraler er vårt fag. Vi er alle dem som er rundt og skrur og regulerer, i tillegg til dem som leverer kjeler, varmepumper, biofyringsanlegg, tanker og annet som inngår i en varmesentral. Vi har 170 fyringsteknikere som medlemmer, og de vil få nok å gjøre. Bedre bygg fjerner ikke behovet for varme.

– Hva betyr påbudet om energimerking for NVF, Blaker?
– Fyringsanleggene i alle hus over 400 kvadratmeter skal gjennomgås og utstyres med statusrapport. Det er mer enn 20 000 slike anlegg i Norge. Mange av disse har ikke hatt service på mange år, og i fremtiden skal de etterses hvert annet år. Noen av kjelene er fra før krigen, mange er fra 1950 og 1960-tallet. Selv om det blir installert få nye oljefyrer, skal fyringsteknikerne få nok å gjøre.

– Hvor kommer biobrensel inn i dette bidet?
– Det vil myndighetene ha mer av, men det skjer lite. Problemet er at det er for få fagfolk som kan ta service og vedlikehold, og rørleggerne kan for lite om biobrensel- og varmepumpeanlegg.

Kurs og seminarer er en sentral del av virksomheten i Norsk Varmeteknisk forening, som her samarbeider med seks andre ”varme” foreninger: NoBio, Norsk Fjernvarme, NOVAP, NRL, NVF, Solenergiforeningen, og VVS-Foreningen. Hvem retter dere kursvirksomheten mot, Rolf Blaker?
– Kursene er for rørleggere, rådgivende ingeniører, byggmestere og tømrere, arkitekter, entreprenører, ferdighusprodusenter og elektroinstallatører. Kursene inngår i et moduloppbygget opplæringsprogram. Etter todagers generelle kurs blir det fordypningskurs i regi av de respektive foreningene. De som gjennomgår dette opplæringsprogrammet skal både kunne prosjektere, installere og drive service.

– Vi, og foreningene vi samarbeider med, hjelper myndighetene med å virkeliggjøre det de skryter av i festtalene, sier Rolf Munk Blaker, en veteran når det gjelder å spre kunnskap om oppvarming. På hans initiativ står nå forkortelsen EO ikke lenger for effektiv oljefyring, men effektiv oppvarming.