I april kom Standard Norge med en avklaring som har skapt bevegelse i håndverkerbransjen: Angreretten gjelder også ved håndverkertjenester som rørlegger-, elektriker- og snekkeroppdrag.

– Potensialet for tvist er absolutt til stede, selv om jeg foreløpig ikke har vært borti saker hvor dette faktisk har blitt en konflikt, sier Lasse Ødegaard, partner og advokat i Advokatfirmaet Berngaard.

Fra støvsugerselgere til varmepumper

Angreretten er ikke ny. Den daværende angrefristloven kom allerede i 1972, den gang dørsalg av støvsugere var et vanlig fenomen. I 2000 ble den avløst av ny lov og nok en gang i 2014 som er dagens angrerettlov, blant annet for å tilpasse norsk regelverk til EUs forbrukerregler.

Det som er nytt, er hvordan reglene tolkes for tjenester som utføres i kundens hjem. En avgjørelse i EU slo fast at angreretten også gjelder ved kontraktsbaserte tjenester etter forbrukerlovgivningen. Barne- og familiedepartementet fikk deretter spørsmål fra flere bransjeorganisasjoner om hvordan dette skulle forstås for norske forhold, og kom i 2025 med en uttalelse som bekreftet at angreretten gjelder. Kort tid etter fulgte Standard Norge og forbrukermyndighetene opp med felles informasjon til bransjen.

– Egentlig har det trolig vært sånn siden 1972, men det har ikke vært noen kjente tvister knyttet til det. Nå som dette blir kjent i media og etter hvert blant forbrukerne, øker risikoen for at det kommer saker, sier Ødegaard.

Gjelder ved fjernsalg og utenfor fast forretningssted

Angreretten slår inn i to typer situasjoner, ifølge Ødegaard: ved fjernsalg – for eksempel når avtalen inngås via nettbutikk, e-post eller telefon – og når avtalen inngås utenfor håndverkerens faste forretningssted, som på en messe for eksempel.

Ødegaard bruker et eksempel: En kunde bestiller en varmepumpe per telefon eller i en nettbutikk. Håndverkeren kommer noen dager senere, installerer pumpen og reiser igjen. Har håndverkeren ikke opplyst om angreretten, kan kunden i prinsippet ta kontakt et helt år senere og kreve pengene tilbake – og forvente at pumpen blir hentet.

– Det er klart han synes det er urettferdig og lite praktisk. Men det er en opplysningsplikt håndverkeren har. Gir han kunden skjema og informasjonsskriv om angreretten, reduseres fristen fra ett år til 14 dager, sier Ødegaard.

Slik kan håndverkeren redusere risikoen

Ifølge Ødegaard har håndverkeren i praksis to måter å unngå en sen angresak på, enten å sende informasjon og skjema om angreretten og vente med å starte jobben til 14 dager etter bestillingen er gått, slik at angrefristen er ute før arbeidet begynner, eller å inngå en klar avtale med kunden om å starte tidligere – noe som krever at kunden uttrykkelig ber om det.

– Har man en jobb kunden ønsker utført raskt, for eksempel i morgen, er det jo lite praktisk å vente i 14 dager. Da må man ha en klar avtale om at kunden fraskriver seg fristen for å kunne starte tidligere, sier Ødegaard.

Han peker også på at loven har enkelte unntak, blant annet for varer som forringes eller ikke kan gjenbrukes.

Størst risiko for de minste

Ødegaard, som gjennom sitt arbeid har tett dialog med flere kjeder i bransjen, opplever stor variasjon i hvor godt håndverksbedrifter følger opp reglene.

– Enmannsbedriften er langt dårligere rustet til å følge slike regler enn de større bedriftene. Det er gjerne den minste aktøren som får de oppdragene som er mest utsatt, som varmepumper, kraner og varmekabler – ting som er en påkjenning å demontere igjen, sier han.

Han trekker også fram at større bedrifter oftere jobber med næringsdrivende kunder, der angreretten ikke gjelder på samme måte, mens de minste aktørene i større grad jobber direkte mot forbrukere.

– Jo mindre virksomheten er, jo mer jobber den som regel mot private kunder – og da er dette svært relevant, sier Ødegaard.