Etterlyser felles standard for trykktesting og tetthetsprøving

Når det kommer til trykktesting og tetthetsprøving av røranlegg, er det store variasjoner i hvordan arbeidet utføres rundt omkring i landet. Noen klarer trolig å følge prosedyrene til punkt og prikke, mens andre gjør justeringer for å få ting til å fungere i praksis. VVSforum har skrevet flere artikler rundt tematikken, linker finner du nederst i artikkelen. 

Magnus Markestad sier til VVSforum at rørbransjen burde ta et felles ansvar for å få på plass retningslinjer som alle kan forholde seg til. 

– Det finnes i dag ingen felles bransjestandard for hvordan trykktesting skal utføres. Alt vises til produsentanvisningene, men når det finnes titusenvis av produkter på markedet, blir det urealistisk for en rørlegger å holde oversikt. Bare grossistene har utallige varelinjer. Det bidrar til usikkerhet rundt at rett produkt følger rett produkt hele veien, så jeg mener vi trenger felles prosedyrer å følge, sier han.

I praksis varierer metodene fra prosjekt til prosjekt. Mange forhold spiller inn som tidspress, årstider, byggets ferdigstillelsesgrad og tilgangen på vann.

– Det er ikke alltid mangel på vilje, men på mulighet, forklarer Markestad.
– Mange bygg testes lenge før de er ferdige. Det kan være frost, uferdige tekniske rom eller manglende vannforsyning. På et stort bygg uten vann på området må vi for eksempel hente vann med brannbil bare for å få testet sprinkleranlegget. Det sier seg selv at det ikke alltid lar seg gjøre å følge boka fullt ut.

Han understreker at dette er hverdagen for mange fagfolk, og at systemene må ta høyde for virkeligheten ute på byggeplass – ikke bare ideelle forhold.

Et område som stadig skaper diskusjon, er når det er forsvarlig å bruke luft fremfor vann under tetthetsprøving.
– Mange velger luft i rehabiliteringsprosjekter eller ved minusgrader, og det er forståelig. Men problemet er at det finnes få, om noen, tallfestede grenser for trykk og volum som gjør dette sikkert. Da overlates vurderingen til skjønn, og resultatet blir svært forskjellig fra prosjekt til prosjekt, påpeker Markestad.

Han mener det er behov for at Røreentreprenørene Norge tar en tydeligere rolle i å samle og ikke minst forenkle kunnskap, prosedyrer, og informasjon rundt trykktesting og tetthetsprøving
– Rørhåndboka er et solid oppslagsverk, men teksten om trykktesting og tetthetsprøving er blitt svakere i nyere utgaver. Den bare henviser videre til produsentene. Vi trenger et felles utgangspunkt – en standardprosedyre, som er tallfestet på identiske rørsystemer som alle kan støtte seg til, uavhengig av leverandør, sier han. 

- Dette gjelder både på lukket krets som varme/kjøleanlegg, og sanitæranlegg med høyere belastning av trykk og risiko. Jeg ønsker at noen tar tak i problemet mange har rundt dette raskt, og jeg føler at Rørentreprenørne Norge, er rett instans for det, sier Markestad.

Ifølge Markestad er bransjen for dårlig til å lære av tidligere feil.

– Feil kommer til å skje, det må vi leve med. Men da må vi også tørre å snakke om dem, dokumentere dem og forbedre rutinene. Det er bedre at noen bommer litt på en tydelig prosedyre, enn at man står uten retningslinjer og treffer helt feil, sier han.

- Det må tydeliggjøres skiller mellom trykktesting (styrke), og tetthetsprøving (lekkasje) som ligger i flere trinn eller hvordan det deles opp. Det er ikke super tydelig for meg, og for uklart for mange. Jeg mener at produkter som rør-i-rør systemet, pressfittings metall og alupex systemer kan likestilles i test prosedyrene.

- Vi bruker oftest Mapress metall presstypene og noe alupex systemer på hovedstrekkene i våre prosjekter, og holder oss til kvalitetsleverandører.

Han mener forsikringsselskapene sitter på nøkkelen til mye av den læringen bransjen trenger.
– De burde ha bedre dokumentasjon på hvor lekkasjene oppstår. Det er mange feil og avvik som skjer uten at de som utførte arbeidet, får vite det. Da blir feilene gjentatt. Jeg synes det synd at forsikringsselskapene ikke kan få frem mer nøyaktig historikk, eller faglige installasjonsmessige årsaker, på hvordan og hvorfor ting har skjedd.

- Hadde vi hatt bedre oversikt over årsakene, kunne vi justert praksis og forebygget mange skader, sier Markestad.

Han sier at usikkerheten rundt test-prosedyrene oppleves spesielt blant lærlinger, yngre fagfolk, samt blant personale som kommer gjennom innleie og bemanningsbyråer. 

– De står midt i det, ofte under tidspress og i krevende omgivelser. Da må de ha enkel og tydelig informasjon lett tilgjengelig. Vi kan ikke forvente at de skal lete seg frem i forskjellige leverandørhefter for å finne ut hvordan noe skal trykktestes. 

Markestad mener dette handler om fagstolthet og profesjonell trygghet.
– En felles standard vil ikke ta bort ansvaret fra den enkelte, men gi dem et verktøy til å gjøre en tryggere jobb. Det er det som bygger kvalitet over tid.

For prosjektlederen handler alt til syvende og sist om å heve nivået i faget.
– Vi kommer aldri til å få alt perfekt. Men vi kan sørge for at bunnivået blir bedre. Vi må løfte kvaliteten, sånn at det vi leverer som bransje, blir tryggere, mer forutsigbart, og mer profesjonelt, sier han.

– Det handler ikke om å heve taket for de flinkeste, men om å heve nivået for alle. Det er der gevinsten ligger – for oss, kundene og samfunnet. Derfor mener jeg at felles bransjeregler som bidrar til enklest mulig rett trykktesting, hvor bruk av luft eller vann tallfestes, må på plass i bransjen vår så fort som mulig, avslutter prosjektleder Markestad. 

Tidligere artikler og kronikker om trykktesting og tetthetsprøving av pressfittingssystemer. 

Kronikk Arvid Aalen: Norsk trykktesting av rørsystemer – oppklaringer og problemstillinger

Askim & Mysen Rør: – En felles standard er trolig en utopi!