Eldre konstruksjoner
Eldre veggkonstruksjoner av trevirke omfatter blant annet laftede vegger, vegger av reisverk og bindingsverk. Disse anvisningene er revidert på bakgrunn av ny viten, og de er en fortsettelse av revisjonene i de to foregående sendingene som omfattet eldre utvendig trekledning, golv og etasjeskillere i eldre bygninger.
Kondens på kalde overflater
Hovedårsaken til overflatekondens er vanligvis høy luftfuktighet i kombinasjon med lav overflatetemperatur. Både i eldre og nyere bygninger kan det oppstå overflatekondens og medfølgende muggvekst eller sverting på innvendige kalde overflater. I tillegg er overflatekondens inne vanligvis et symptom på mangler ved bygningen som bør utbedres også for å unngå andre problemer enn muggvekst og støvkondens. En anvisning i denne sendingen beskriver hvordan man finner årsaken til kondens og mulige tiltak for å utbedre problemene.
Hovedårsaken til overflatekondens er vanligvis høy luftfuktighet i kombinasjon med lav overflatetemperatur. Både i eldre og nyere bygninger kan det oppstå overflatekondens og medfølgende muggvekst eller sverting på innvendige kalde overflater. I tillegg er overflatekondens inne vanligvis et symptom på mangler ved bygningen som bør utbedres også for å unngå andre problemer enn muggvekst og støvkondens. En anvisning i denne sendingen beskriver hvordan man finner årsaken til kondens og mulige tiltak for å utbedre problemene.
Hytter/fritidsboliger
Nærheten til natur og kulturlandskap er en helt sentral begrunnelse for bygging av fritidsboliger i Norge. Men utbyggingen blir samtidig et inngrep i de verdiene som uberørt natur representerer. Målet med planlegging, utforming og plassering av hytter må derfor være at slike inngrep i naturen og landskapet gjøres så skånsomt som mulig, samtidig som de primære behovene for ferie og rekreasjon blir tilfredsstilt. Tre nye anvisninger om temaet tar for seg planlegging og utforming av hytter og hytteområder.
Nærheten til natur og kulturlandskap er en helt sentral begrunnelse for bygging av fritidsboliger i Norge. Men utbyggingen blir samtidig et inngrep i de verdiene som uberørt natur representerer. Målet med planlegging, utforming og plassering av hytter må derfor være at slike inngrep i naturen og landskapet gjøres så skånsomt som mulig, samtidig som de primære behovene for ferie og rekreasjon blir tilfredsstilt. Tre nye anvisninger om temaet tar for seg planlegging og utforming av hytter og hytteområder.
Små boliger og flerleilighetsbygninger
På grunn av stor etterspørsel etter boliger i sentrale strøk er det en utfordring for planleggere og utbyggere å balansere tomteutnyttelse, arealeffektivitet i leilighetene, kostnader og best mulig boligkvalitet. To nye anvisninger om temaet gir veiledning om hvordan man kan planlegge små, men kvalitativt gode boliger som kan tilpasses ulike behov over tid. Anvisningene gir også råd om plassering og organisering av bygninger på den enkelte tomt, og behandler forhold som solavskjerming, innsyn, utsikt, tilgjengelighet og atkomstforhold.
På grunn av stor etterspørsel etter boliger i sentrale strøk er det en utfordring for planleggere og utbyggere å balansere tomteutnyttelse, arealeffektivitet i leilighetene, kostnader og best mulig boligkvalitet. To nye anvisninger om temaet gir veiledning om hvordan man kan planlegge små, men kvalitativt gode boliger som kan tilpasses ulike behov over tid. Anvisningene gir også råd om plassering og organisering av bygninger på den enkelte tomt, og behandler forhold som solavskjerming, innsyn, utsikt, tilgjengelighet og atkomstforhold.
Brann
Anvisningen om brannteknisk oppdeling av bygninger er oppgradert blant annet med hensyn til endringer i fjerde utgave av veiledningen til TEK. Endrede brannmotstandsbetegnelser og endrede krav til brannsikring i forbindelse med vinduer i innvendige hjørner og parallelle yttervegger som tilhører ulike brannceller er spesielt ivaretatt. Når det gjelder brannsikring av eldre, tett trehusbebyggelse, er denne anvisningen revidert med hensyn til nye erfaringer og tilpasset veileder om bybrannsikring som nylig er utarbeidet av Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Anvisningene som omhandler skadevurdering og planlegging av rehabilitering av brannskadde bygninger og hvordan man kan gjennomføre en brannteknisk tilstandsanalyse på nivå 1 er revidert for å gjøre det lettere å forstå prinsipper og løsninger. Brannteknisk utbedring av murgårder fra perioden 1870–1940 er revidert med hensyn til forhold som omfattes av forebyggendeforskriften og internkontrollforskriften. Anvisningen er revidert i samråd med brannvesenet i Oslo, Bergen og Trondheim med sikte på at bygningseiere, rådgivere, kommunens byggesaksbehandlere og brannvesenet (samt BE, DSB og Riksantikvaren) skal kunne ha en felles forståelse av hva som er god nok brannsikkerhet.
Anvisningen om brannteknisk oppdeling av bygninger er oppgradert blant annet med hensyn til endringer i fjerde utgave av veiledningen til TEK. Endrede brannmotstandsbetegnelser og endrede krav til brannsikring i forbindelse med vinduer i innvendige hjørner og parallelle yttervegger som tilhører ulike brannceller er spesielt ivaretatt. Når det gjelder brannsikring av eldre, tett trehusbebyggelse, er denne anvisningen revidert med hensyn til nye erfaringer og tilpasset veileder om bybrannsikring som nylig er utarbeidet av Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Anvisningene som omhandler skadevurdering og planlegging av rehabilitering av brannskadde bygninger og hvordan man kan gjennomføre en brannteknisk tilstandsanalyse på nivå 1 er revidert for å gjøre det lettere å forstå prinsipper og løsninger. Brannteknisk utbedring av murgårder fra perioden 1870–1940 er revidert med hensyn til forhold som omfattes av forebyggendeforskriften og internkontrollforskriften. Anvisningen er revidert i samråd med brannvesenet i Oslo, Bergen og Trondheim med sikte på at bygningseiere, rådgivere, kommunens byggesaksbehandlere og brannvesenet (samt BE, DSB og Riksantikvaren) skal kunne ha en felles forståelse av hva som er god nok brannsikkerhet.
Klimadata for dimensjonering mot regnpåkjenning
Hovedmålet med forskningsprogrammet Klima 2000 (2000–2007) har vært å videreutvikle utvalgte klimapåkjente konstruksjonstyper og -detaljer for å optimalisere design med hensyn til motstandsevne mot klimapåkjenninger. En ny anvisning presenterer nye klimadata for slagregn og viser disse i tabeller og kart for landets værstasjoner for normalperioden 1961–1990. Klimadataene er nød vendige for dimensjonering mot regnpåkjenning av utvendige kledninger, taknedløp og overvannshåndtering. Stedsspesifi kke klimadata har bare i begrenset grad vært brukt som underlag for geografisk differensierte vurderinger av en gitt teknisk løsnings egnethet i et gitt klima. I Klima 2000-programmet er det utviklet flere slike klimadata og indekser. Disse vil etter hvert bli innarbeidet i Byggforskserien som underlag for mer presise geografi sk diffe rensierte anvisninger, vurderinger og anbefalinger i serien.
Kilde: Sintef Byggforsk
Hovedmålet med forskningsprogrammet Klima 2000 (2000–2007) har vært å videreutvikle utvalgte klimapåkjente konstruksjonstyper og -detaljer for å optimalisere design med hensyn til motstandsevne mot klimapåkjenninger. En ny anvisning presenterer nye klimadata for slagregn og viser disse i tabeller og kart for landets værstasjoner for normalperioden 1961–1990. Klimadataene er nød vendige for dimensjonering mot regnpåkjenning av utvendige kledninger, taknedløp og overvannshåndtering. Stedsspesifi kke klimadata har bare i begrenset grad vært brukt som underlag for geografisk differensierte vurderinger av en gitt teknisk løsnings egnethet i et gitt klima. I Klima 2000-programmet er det utviklet flere slike klimadata og indekser. Disse vil etter hvert bli innarbeidet i Byggforskserien som underlag for mer presise geografi sk diffe rensierte anvisninger, vurderinger og anbefalinger i serien.
Kilde: Sintef Byggforsk
