Han illustrerte problemstillingen med et bilde av gården Kjeåsen, som ligger som et ørnerede 600 meter over Simdalsfjorden i Eidfjord. Det vakte munterhet i salen da Lisø kommenterte bildet med at "dette er fremtidens strandeiendom". Hvis det blir tilfellet, kan man i det minste glede seg over at det er varmere i vannet.
Liøs tema var Klimaendringer og klimatilpasning". Han minnet om at klimaet i Norge alltid har stilt strenge krav til planlegging, utforming, passering og vedlikehold av bygninger og infrastruktur.
– Global oppvarming vil forsterke sårbarheten i det bygde miljø. Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær, og i deler av landet må det bygde miljø tåle større påkjenninger. Både i dag og i framtida er det fuktpåkjenninger i ulike former som vil gi de største utfordringene for robustheten til bygninger og infrastruktur. Allerede i dag koster fuktrelaterte byggskader samfunnet flere milliarder kroner årlig. Kostnadene illustrerer tydelig behovet for bedre anvisninger for prosjektering og utførelse av kritiske konstruksjonsdetaljer knyttet til bygningers ytre klimaskjerm.
Ekstramvær koster oss milliarder
I følge Lisø vil klimaendringene få innvirkning på hyppigheten av ekstreme værsituasjoner, som eksisterende bygninger og infrastruktur ikke er tilpasset.
– En britisk undersøkelse viser at gjennomsnittlig økning i vindhastighet på 6 % kan forårsake skader på 1 million bygninger i Storbritannia, med utbedringskostnader i størrelsesorden 1 – 2 milliarder pund. En tilsvarende undersøkelse, gjennomført i forskningsprogrammet Klima 2000 for norske forhold, viser at 10 % økning i vindhastigheten i løpet av en storm vil gi en firedobling av kostnadene relatert til vindskaper på bolighus.
– Fukt er en av de største tekniske utfordringene for bygningers klimaskjerm – tak og yttervegger – en utfordring som åpenbart blir større med mer nedbør og mer ekstremvær. Beregninger utført av Norsk Regnesentral viser at kun 10 % økning u nedbør kan øke forsikringsutbetalingene med hele 40 %.
For å kunne møte slike utfordringer trenger vi kunnskap. Blant de verktøyene SINTEF Byggforsk vil bruke er klimadata og klimaindekser. – SINTEF Byggforsk ønsker å etablere seg som et internasjonalt senter for bærekraftig bygging. Målet er å bli ledende i Europa innen utvikling av nyskapende klimarobuste og miljøvennlige bygninger som sikrer bygninger og infrastruktur med lang levetid.
Er dette "Fremtidens strandeiendom”. Gården Kjeåsen, som ligger som et ørnerede 600 meter over Simdalsfjorden i Eidfjord. Foto: Kim R. Lisø, SINTEF Byggforsk
