Det er konsulentselskapet Multiconsult som er initiativtaker og driveren i det svært ambisiøse prosjektet. Anders Liaøy er én av to prosjektledere og spesialist i grensesnittet miljø og VVS. Han forteller at selskapet er opptatt av å jobbe med bærekraft i alle oppdragene de gjennomfører og at VVS-komponentene i bygg ofte blir oversett når det gjelder miljøbelastning. Dette har de nå til hensikt å endre.

- Det startet for vår del med at to sommerstudenter i Erichsen & Horgen i 2018 undersøkte materialbruk ved Kalnes sykehus i Østfold. De to fant at VVS stod for en betydelig del av utslippene. Dette var en øyeåpner, så vi bestemte oss for å grave dypere i tematikken. Bygg generelt er en klimagigant og i byggene er VVS et ubeskrevet blad. Det finnes få gode livsløpsanalyser av VVS, og de som finnes, spriker veldig. Miljødataene vi har, er veldig mangelfulle, forklarer han.

I dag er Erichsen & Horgen en del av Multiconsult, og Liaøy har fått fortsette å drive arbeidet i grensesnittet miljø og VVS.  

Enorm jobb som gjenstår

I første fase har de gått gjennom en rekke studier i prosjektet. Oppgaven har vært å samle, kartlegge og sette sammen eksisterende tall, statistikk og funn fra eksisterende forskning.

- Vi har bygget opp en database med klimagassinfo. Det har vært nybrottsarbeid fordi vi har måttet ta hensyn til en kombinasjon av produktspesifikke og generiske data for å finne klimagassdata på VVS-utstyr. Det har vært helt nødvendig for å kunne ta fatt på forskningen, sier han. 
Liaøy opplyser at metodene i tidligere forskning varierer, og at tallene er svært sprikende.

- Fra EU kommer det sterke signaler om å rehabilitere mer. Og i Oslo snakkes det faktisk nå om en form for riveskam. Man skal ta vare på bygg, tekniske anlegg, og mantraet er at vedlikehold, rehabilitering og energieffektivisering er bedre for klimaet enn å rive og bygge nytt. VVS står for dobbelt så mye av utslippene i rehabiliteringsprosjekter, altså 40 prosent, sier han og forteller samtidig at jo mer klimavennlig bygningskroppen blir, jo større betydning får VVS å si for klimautslippene i nye prosjekter.

Rørkvalitet er lavthengende frukt

Valg av rørkvaliteter har pekt seg ut som en lavthengende frukt. Hvis man tar for seg avløpsrørene er kravene til funksjonalitet begrenset. Satt på spissen skal de ikke gjøre annet enn å føre gråvann og svartvann ut. Tall viser samtidig at avløpsrør i støpejern fører til syv ganger så store klimagassutslipp som tilsvarende avløpsrør i plast. Også for varme- og kjølerør er forskjellene store. Klimatiseringsløsninger som krever kjølerør medfører mye materialbruk og betydelige utslipp.

- Vi ser at plastrør ofte har 70 prosent lavere klimagassutslipp fra produksjonen enn alternativene i metall. Forskjellen er så stor at med de produktene og den dokumentasjonen som er på markedet i dag, er det ikke miljømessig fornuftig å bruke tunge metallrør. Men plast er fortsatt i all hovedsak oljeprodukter, og det kan være utfordringer med bruk av kjemikalier i produksjon, resirkulering og mikroplast. Vi er derfor langt i fra mål, og dette skal vi se nærmere på videre i Grønn VVS, sier han.

Entrer nå fase to av totalt fire

Forskningsprosjektet er forankret i VVS-bransjen med samarbeidspartnerne KLP Eiendom, Höegh Eiendom, GK Inneklima, Swegon, Pipelife, Armaturjonsson og OsloMet. I tillegg er Futurebuilt og VKE med i en referansegruppe.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Fremdriftsplan (2)-1.jpg

- Erfaringsutveksling og samarbeid på tvers i bransjen er helt nødvendig for å nå klimamålene, og vi skal dele kunnskap med bransjen, slik at vi kan sette fart på miljøarbeidet og ta fatt på det grønne skiftet, sier den andre prosjektlederen, Anna Marwig, i en pressemelding som ble sluppet i vår.

Liaøy forteller at de er blitt møtt med interesse av mange ulike aktører, som har tatt kontakt.

- Tilbakemeldingene har vært positive og de fleste som tar kontakt ønsker å vite mer, sier han og forteller av de nå er i ferd med å starte neste fase av prosjektet, nummer to av totalt fire.

Kunnskapsgrunnlaget og dataverktøyet de er i ferd med å utvikle, gjør at prosjektet nå kan sammenligne systemløsninger og VVS-installasjoner med hensyn på miljø.

- I arbeidspakke én, som vi kaller det, har vi stort sett jobbet med å bygge opp et kunnskapsgrunnlag, utvikle metode og et klimagassverktøy. Det er nå vi skal ta fatt på selve kjernen i forskningen: Vi skal samarbeide for å finne de optimale VVS-løsningene. Det er en stor jobb med veldig mange problemstillinger. Vi må dykke ned i energibruk for hver enkelt løsning og ser for oss en rekke workshops og caser med våre partnere, hvor vi diskuterer løsninger, materialvalg og liknende.

Står foran et paradigmeskifte

Ambisjonene er enorme, og samarbeidspartnerne har bare tiden og veien hvis de skal nå det krevende reduksjonsmålet. Sammen skal de designe og bygge VVS-anlegg som skal halvere klimagassutslippene innen 2025

I tredje fase skal de sammen med byggherrene på hvordan de utvalgte VVS-løsningene kan implementeres. I fjerde og siste fase er Multiconsult på jakt etter forbildeprosjekter, nye byggeprosjekter hvor det kan dokumenteres at valgte løsninger og utstyr faktisk reduserer utslipp av klimagasser.

Prosjektet skal, etter å ha blitt sparket i gang siste kvartal i fjor, vare frem til 2025. Liaøy er spent på fremdriften de neste årene.

- Til nå har det vært veldig bra trøkk prosjektet, og vi ser allerede synergier til andre prosjekter. «Grønn VVS» brer om seg og alt tyder på prosjektet vil ha en positiv utvikling videre. Sammen skal vi drive bransjen fremover og er bare så vidt i gang, sier prosjektlederen fra Multiconsult, som imidlertid advarer mot å ta for lett på utfordringene med klima. Endringene kommer, enten vi vil eller ikke:
- VVS-faget henger langt etter i byggebransjen for øvrig når det gjelder miljø. Når vi vet at materialbruken i anleggene er så store, at utslippene utgjør en økende andel i bygg, og at det er VVS-anleggene som bruker energi til oppvarming og kjøling – ja, så er vi på overtid. Skal vi ta klimakrisen på alvor, må vi gjøre endringer nå! Miljøpåvirkning skal ikke bare være en faktor, men det bør være en premissgiver i alle prosjekter. Dette er fundamentale endringer som vil utgjøre et paradigmeskifte for VVS-bransjen. De løsningene som var riktige i går, vil ikke nødvendigvis være det i morgen, avslutter prosjektleder Anders Liaøy.


Samarbeidskonstellasjon-1.jpg