Etter fem måneder i lederstolen hos GK Norge, ser administrerende direktør Rune Hardersen allerede konturene av hvordan selskapet skal posisjonere seg i årene framover. Innledningsvis vil mye av fokuset bli på å styrke lønnsomheten, sier han i samtale med VVSforum.
GK er Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner, og leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet. GK i Norge har omtrent 2.200 medarbeidere fordelt på rundt 40 kontorer, og har en årsomsetning på over fire milliarder kroner.
Mye å sette seg inn i
Hardersen er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har i tillegg en master i teknologiledelse fra samme sted. Han gikk til GK fra stillingen som leder for Akers start-up selskap Nordic MBS, og har også fra tidligere erfaring fra lederstillinger, rådgivning og styrearbeid. Som ny både i selskapet og i entreprenørdelen av bransjen, har mye av de første månedene naturlig nok gått til å skaffe seg oversikt over virksomheten, og mener det nok vil stå 2021 på kalenderen innen han for alvor retter fokuset eksternt.
- For tiden jobber vi med å ta GKs nye konsernstrategi ned på nasjonalt nivå, profesjonalisere og implementere den og dermed sette retningen for det vi skal gjøre framover.
Handler om å prioritere
Konsernet har vokst veldig de siste årene, nå er det lønnsomheten som skal styrkes framfor vekst for å få mer kontroll på kjernevirksomheten og porteføljen, forteller han.
- Mye vil handle om prioriteringer; hva vi skal tak i først og hva skal vi utvikle og bli bedre på. Vi skal få driften til å fungere optimalt innen vi gir gass videre.
Inneklima har vært motoren i selskapet i alle år, og GK Norge henter mer enn halvparten av omsetningen sin herfra. Hardersen legger samtidig ikke skjul på at de har tapt penger innen rør og elektro de siste årene ved at de har gått inn i prosjekter det har vært krevende å få tilstrekkelig lønnsomhet i. Den betydelige veksten i selskapet de siste årene har skjedd litt for fort uten å ha med bunnlinja.
- Nå har vi fått kontroll, blant annet ved at vi har tatt ned elektrovirksomheten med 30 prosent fra i fjor på entreprisesiden.
Som en del av opprydningen, har de også lagt ned deler av rørvirksomheten.
GK skal ikke lenger gå inn i jobber der de ikke er trygge på at de kan levere. Skal de klare å få ut full effekt av ressursene, må de også agere som et tverrfaglig selskap for å kunne hente synergier.
- GK er en stor organisasjon, og vi må gi det litt tid, men målet er helt klart å heve lønnsomheten opp mot de beste i bransjen. Vi har mange dyktige ledere og medarbeidere i organisasjonen og har som sagt gjort mye allerede i inneværende år og fått ryddet opp i ting som ikke har fungert - så kurven er på rett vei igjen.
Servicejobber har alltid vært en stor og viktig del av omsetningen, og vil fortsatt være et satsingsområde.
- Dette er et område med lavere risiko og som generelt sett gir bedre lønnsomhet. Og jo mer aktive vi er i entreprisemarkedet, desto større er mulighetene for serviceavtaler i etterkant.
Vi har også godt fokus på transformasjonen som skjer innenfor service med utgangspunkt i smarte, digitale løsninger.
Bærekraftperspektiv
Bærekraft står sentralt i GKs strategi, og selskapet skal bidra til å løse klimautfordringer i Norge og i Skandinavia.
- Ja, helt klart! GK skal være som et klimaforbilde blant annet gjennom å påvirke valg av løsninger i de prosjektene vi er med på. Energieffektivisering er ikke noe nytt i entreprenørbransjen, og vi gjør mye av dette hele tiden. Men vi kan bli mye bedre til å løfte fram det vi gjør og selvsagt bli enda bedre rådgivere for våre kunder. Vi sitter på en enorm kompetanse i selskapet og er med på store prosjekter og servicer hver dag, understreker han.
Hardersen er samtidig klar på at hele den tekniske entreprenørbransjen må ta ansvar for å øke fokuset på klimavennlige løsninger.
- Skal det la seg gjøre, må man ha kompetansen og evnen. Men også få mulighet til å komme tidlig inn i prosjektene, der hvor de strategiske valgene tas og hvor listen legges. Tradisjonelt sett har de tekniske entreprenørene sittet for langt nede i kontraktspyramiden og kommet sent på banen i prosjektene - resultatet er at byggherren ikke får hentet ut hele potensialet som ligger der når det gjelder energieffektivisering, smarte løsninger, optimal funksjnalitet og langsiktig, bærekraftig drift.
- Vi må selv sørge for å gjøre oss relevante og synliggjøre verdibidraget vårt, men generelt sett må hele bransjen med byggherrene i spissen være med å sette premisser for at riktig kompetanse kommer til bordet på rett tidspunkt, så man får gjort de intelligente og riktige valgene. Heldigvis begynner vi å se en dreining mot å se levetidsperspektiv på byggene og en tidligere involvering gjennom nye gjennomføringsmodeller, men det er en stor skute som skal vendes og vi i vår del av bransjen har en jobb å gjøre sier han.
Må bygge kompetanse
Et viktig grep på veien, mener han er å bygge kompetanse i eget selskap.
- Tradisjonelt er det rådgiverne som har hatt dette domenet. Til dels har det vært en for stor frikobling mellom rådgiver og utførende, og der sitter GK på en unik posisjon i og med at vi har mye rådgivende kompetanse i huset. Og vi fokuserer på å bygge opp ingeniørkompetansen ytterligere, for å kunne være en reell verdibidragsyter inn i tidligfase av prosjektene.
GK-lederen mener nøkkelen i bransjen er å sette fagmiljøene sammen tidlig i prosessen; det vil si rådgiverne, ingeniører, teknisk og byggentreprenør.
- Ser vi på store, toneangivende aktører som Statsbygg, begynner de å sette kontrakter direkte mot oss, som teknisk entreprenør. Bygg er i dag svært komplekse, og teknikken kan ofte utgjøre opp mot 5o prosent av bygge kostnaden, sier han og minner om at kompetansen på det tekniske primært ikke befinner seg hos byggentreprenøren.
Utfordringen er ofte å få all teknikken til å spille sammen. Mye henger sammen og er avhengig av hverandre for å kunne fungere. Det er her problemene ofte oppstår, mener han.
- Jeg ønsker meg et bedre samspill og bedre prosesser. I dag er det for mye svinn, misforståelser og rot som gjør at produktiviteten og inntjeningen blir svak for mange av de involverte.
Han trekker også fram det faktum at det hele tiden er nye grupperinger på hvert enkelt prosjekt, som fører til lite industrialiseringstankegang, repetisjonseffekter og læring.
- Det er mange gode håndverkere som gjør jobben, men det må tilrettelegges for å kunne få en god produksjon. Jeg er tilhenger av partnerskap, samarbeid og allianser. Det gir bedre resultat over tid, men krever ledelse og intensiver hvor alle jobber mot samme mål.
Må ta steget fram
Hardersen er en smule forundret over at de tekniske entreprenørene står med lua i hånda i byggeriene, at de er litt nede i næringskjeden.
- Vi må ta steget fram og vise at vi kan levere. Være mer offensive og ta styringen. Her må vi
utvikle oss ytterligere for å ta en slik posisjon. Det er ikke nok med høye ambisjoner, vi må vise at vi duger og har evne og gjennomføringskraft, minner han om. Fra ambisjon til prestasjon kaller vi det i GK.
GK er den 6. største entreprenøren i Norge og er en reell bidragsgiver for bærekraft. Vi bør absolutt være en likeverdig partner med andre i næringen for å skape et mer bærekraftig Norge.
- Men vi må gjøre det sammen på en intelligent og smart måte!
GK er Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner, og leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet. GK i Norge har omtrent 2.200 medarbeidere fordelt på rundt 40 kontorer, og har en årsomsetning på over fire milliarder kroner.
Mye å sette seg inn i
Hardersen er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har i tillegg en master i teknologiledelse fra samme sted. Han gikk til GK fra stillingen som leder for Akers start-up selskap Nordic MBS, og har også fra tidligere erfaring fra lederstillinger, rådgivning og styrearbeid. Som ny både i selskapet og i entreprenørdelen av bransjen, har mye av de første månedene naturlig nok gått til å skaffe seg oversikt over virksomheten, og mener det nok vil stå 2021 på kalenderen innen han for alvor retter fokuset eksternt.
- For tiden jobber vi med å ta GKs nye konsernstrategi ned på nasjonalt nivå, profesjonalisere og implementere den og dermed sette retningen for det vi skal gjøre framover.
Handler om å prioritere
Konsernet har vokst veldig de siste årene, nå er det lønnsomheten som skal styrkes framfor vekst for å få mer kontroll på kjernevirksomheten og porteføljen, forteller han.
- Mye vil handle om prioriteringer; hva vi skal tak i først og hva skal vi utvikle og bli bedre på. Vi skal få driften til å fungere optimalt innen vi gir gass videre.
Inneklima har vært motoren i selskapet i alle år, og GK Norge henter mer enn halvparten av omsetningen sin herfra. Hardersen legger samtidig ikke skjul på at de har tapt penger innen rør og elektro de siste årene ved at de har gått inn i prosjekter det har vært krevende å få tilstrekkelig lønnsomhet i. Den betydelige veksten i selskapet de siste årene har skjedd litt for fort uten å ha med bunnlinja.
- Nå har vi fått kontroll, blant annet ved at vi har tatt ned elektrovirksomheten med 30 prosent fra i fjor på entreprisesiden.
Som en del av opprydningen, har de også lagt ned deler av rørvirksomheten.
GK skal ikke lenger gå inn i jobber der de ikke er trygge på at de kan levere. Skal de klare å få ut full effekt av ressursene, må de også agere som et tverrfaglig selskap for å kunne hente synergier.
- GK er en stor organisasjon, og vi må gi det litt tid, men målet er helt klart å heve lønnsomheten opp mot de beste i bransjen. Vi har mange dyktige ledere og medarbeidere i organisasjonen og har som sagt gjort mye allerede i inneværende år og fått ryddet opp i ting som ikke har fungert - så kurven er på rett vei igjen.
Servicejobber har alltid vært en stor og viktig del av omsetningen, og vil fortsatt være et satsingsområde.
- Dette er et område med lavere risiko og som generelt sett gir bedre lønnsomhet. Og jo mer aktive vi er i entreprisemarkedet, desto større er mulighetene for serviceavtaler i etterkant.
Vi har også godt fokus på transformasjonen som skjer innenfor service med utgangspunkt i smarte, digitale løsninger.
Bærekraftperspektiv
Bærekraft står sentralt i GKs strategi, og selskapet skal bidra til å løse klimautfordringer i Norge og i Skandinavia.
- Ja, helt klart! GK skal være som et klimaforbilde blant annet gjennom å påvirke valg av løsninger i de prosjektene vi er med på. Energieffektivisering er ikke noe nytt i entreprenørbransjen, og vi gjør mye av dette hele tiden. Men vi kan bli mye bedre til å løfte fram det vi gjør og selvsagt bli enda bedre rådgivere for våre kunder. Vi sitter på en enorm kompetanse i selskapet og er med på store prosjekter og servicer hver dag, understreker han.
Hardersen er samtidig klar på at hele den tekniske entreprenørbransjen må ta ansvar for å øke fokuset på klimavennlige løsninger.
- Skal det la seg gjøre, må man ha kompetansen og evnen. Men også få mulighet til å komme tidlig inn i prosjektene, der hvor de strategiske valgene tas og hvor listen legges. Tradisjonelt sett har de tekniske entreprenørene sittet for langt nede i kontraktspyramiden og kommet sent på banen i prosjektene - resultatet er at byggherren ikke får hentet ut hele potensialet som ligger der når det gjelder energieffektivisering, smarte løsninger, optimal funksjnalitet og langsiktig, bærekraftig drift.
- Vi må selv sørge for å gjøre oss relevante og synliggjøre verdibidraget vårt, men generelt sett må hele bransjen med byggherrene i spissen være med å sette premisser for at riktig kompetanse kommer til bordet på rett tidspunkt, så man får gjort de intelligente og riktige valgene. Heldigvis begynner vi å se en dreining mot å se levetidsperspektiv på byggene og en tidligere involvering gjennom nye gjennomføringsmodeller, men det er en stor skute som skal vendes og vi i vår del av bransjen har en jobb å gjøre sier han.
Må bygge kompetanse
Et viktig grep på veien, mener han er å bygge kompetanse i eget selskap.
- Tradisjonelt er det rådgiverne som har hatt dette domenet. Til dels har det vært en for stor frikobling mellom rådgiver og utførende, og der sitter GK på en unik posisjon i og med at vi har mye rådgivende kompetanse i huset. Og vi fokuserer på å bygge opp ingeniørkompetansen ytterligere, for å kunne være en reell verdibidragsyter inn i tidligfase av prosjektene.
GK-lederen mener nøkkelen i bransjen er å sette fagmiljøene sammen tidlig i prosessen; det vil si rådgiverne, ingeniører, teknisk og byggentreprenør.
- Ser vi på store, toneangivende aktører som Statsbygg, begynner de å sette kontrakter direkte mot oss, som teknisk entreprenør. Bygg er i dag svært komplekse, og teknikken kan ofte utgjøre opp mot 5o prosent av bygge kostnaden, sier han og minner om at kompetansen på det tekniske primært ikke befinner seg hos byggentreprenøren.
Utfordringen er ofte å få all teknikken til å spille sammen. Mye henger sammen og er avhengig av hverandre for å kunne fungere. Det er her problemene ofte oppstår, mener han.
- Jeg ønsker meg et bedre samspill og bedre prosesser. I dag er det for mye svinn, misforståelser og rot som gjør at produktiviteten og inntjeningen blir svak for mange av de involverte.
Han trekker også fram det faktum at det hele tiden er nye grupperinger på hvert enkelt prosjekt, som fører til lite industrialiseringstankegang, repetisjonseffekter og læring.
- Det er mange gode håndverkere som gjør jobben, men det må tilrettelegges for å kunne få en god produksjon. Jeg er tilhenger av partnerskap, samarbeid og allianser. Det gir bedre resultat over tid, men krever ledelse og intensiver hvor alle jobber mot samme mål.
Må ta steget fram
Hardersen er en smule forundret over at de tekniske entreprenørene står med lua i hånda i byggeriene, at de er litt nede i næringskjeden.
- Vi må ta steget fram og vise at vi kan levere. Være mer offensive og ta styringen. Her må vi
utvikle oss ytterligere for å ta en slik posisjon. Det er ikke nok med høye ambisjoner, vi må vise at vi duger og har evne og gjennomføringskraft, minner han om. Fra ambisjon til prestasjon kaller vi det i GK.
GK er den 6. største entreprenøren i Norge og er en reell bidragsgiver for bærekraft. Vi bør absolutt være en likeverdig partner med andre i næringen for å skape et mer bærekraftig Norge.
- Men vi må gjøre det sammen på en intelligent og smart måte!
