Statsbygg har sterkt fokus på økende grad av rehabilitering og fleksible løsninger i prosjektene. – Bærekraft er en viktig del av vår overordnede strategi for fremtidens bygg. Det er et stort behov for å utnytte eksisterende bygningsmasse lengre og bedre enn det vi gjør i dag, sier Anders Fylling, direktør for faglig ressurssenter i Statsbygg.

Statsbygg står bak flere av landets største og mest komplekse byggeprosjekter. Til enhver tid har virksomheten over 100 pågående prosjekter, og forvalter og drifter over 2300 bygninger i Norge og utlandet. Nå ønsker selskapet økt innsats for å tilrettelegge for overgangen til en sirkulær økonomi.

– Bærekraft er en viktig del av vår overordnede strategi for fremtidens bygg. Det er et stort behov for å utnytte eksisterende bygningsmasse lengre og bedre enn det vi gjør i dag og gjennom det redusere behovet for å bygge nytt. Undersøkelser før Covid19 viser at omtrent halvparten av kontorkapasiteten i Europa står tom til enhver tid. Dette tilsier at bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse blir et viktig tema fremover. Siden de største utslippene kommer fra innsatsen til nybygg og materialene som må brukes, ser vi at rehabilitering og oppgradering blir stadig viktigere, sier Anders Fylling, direktør for faglig ressurssenter i Statsbygg.

Statsbygg er en av landets største eiendomsforvaltere og har ansvaret for det nye regjeringskvartalet, Nasjonalmuseet, operaen i Bjørvika og en rekke andre signalbygg.

Endringer i bruken av byggene
Fylling peker på flere årsaker til at både kontorbygg og andre bygg brukes på en annen måte enn tiltenkt.

– Årsaken til at så mye står tomt er sammensatt. Det kan handle om hvordan byggene var planlagt og at areal ikke har vært ansett som en begrenset ressurs, og det kan handle om bytte av brukere og funksjoner gjennom byggenes levetid. Akkurat nå pågår det store endringer i bruk av hjemmekontor som følge av korona-pandemien. Vi tror at denne utvikling vil fortsette også etter pandemien og at det ikke bare vil påvirke bruken av kontorbygg, men også mange andre typer bygg.

– Dette gjør at vi må utforme byggene på en mer fleksibel måte.

– Gjenbruk ved rehabilitering innebærer at vi ikke bare gjenbruker yttervegger og bygningskroppen, men også det som finnes inne i byggene. Vi må se dette i sammenheng med funksjon og at vi ikke nødvendigvis gjenbruker alt, men det som lar seg gjenbruke på en fornuftig måte og faktisk bidrar til å redusere utslippene, sier han.

Prosjektering av fleksible bygg
Fylling forteller at Statsbygg nå tenker fleksibilitet i alle sammenhenger.

– Det handler om å ikke låse byggene i forhold til hva man kan få til innvendig. Det kan være fleksible vegger som gjør at man kan justere romstørrelser eller fleksible føringer i tekniske anlegg. For å få til dette må vi også satse på økt bruk av modeller og digitale tvillinger slik at vi enkelt kan se hvor ting befinner seg og hvilken kvalitet de har. Da kan man både gjøre justeringer, og også vurdere om man kan gjenbruke ting andre steder. En av utfordringene med gjenbruk under rehabilitering i dag, er at vi ikke har god nok dokumentasjon på kvaliteten på materialer og installasjoner i byggene.

– Selv om vi i økende grad satser på rehabilitering og oppgradering, vil vi uansett ha behov for å bygge nytt. I nye prosjekter er vi opptatt av å holde klimagassutslippene lave og utnytte gjenbrukte materialer i størst mulig grad. Dette skaper et behov for et marked for ombrukbare materialer og tilhørende god dokumentasjon. Dette gjelder ulike materialtyper, men også tekniske anlegg, sier han.

Både interesse og kompetanse hos leverandørene
Statsbygg er opptatt av å bruke både pisk og gulrot for å få til skiftet til en mer sirkulær økonomi.

– Mitt inntrykk er at bransjen både er interessert og har kompetanse på dette området, noe vi ser gjennom at aktørene leverer på kravene vi stiller i prosjektene. Den største utfordringen for å få til et marked for gjenbruk ligger ikke hos den enkelte entreprenør, rådgiver eller prosjekterende, men hos bransjen. Vi begynner å få frem markedsplasser og verktøy for gjenbruk av materialer og tekniske anlegg, men vi er fortsatt tidlig i denne prosessen, sier han.

Han peker på at den sirkulære økonomien må skape verdier i hele verdikjeden for å få gjennomslag.

– Noen elementer er viktigere enn andre. Det ene er at det stilles krav til lave klimagassutslipp både i delene som leveres og i det totale prosjektet. Det gjør at gjenbrukte materialer og produkter kommer bedre ut, noe som er en driver i den sirkulære økonomien. En annen ting er at vi må ha modeller og markedsplasser slik at man kan får kjøpt ombruksvarer til en fornuftig pris. Vi ser nå at det er flere som jobber med å få til dette for forskjellige produkter, sier han.

– Et godt eksempel er hulldekk-elementene fra demonteringen av R4 i Regjeringskvartalet. Her har Statsbygg, sammen med mange andre aktører i næringen sett på hvordan dekkene kan gjenbrukes i andre bygg. Det var mange utfordringer forbundet med dokumentasjon og testing, men vi fant til slutt en god løsning som har gjort at vi kan gjenbruke disse både i Storbylegevakten i Oslo og i Entras signalbygg KA13, sier han.

Ønsker å gå foran
Han mener det er et viktig poeng at Statsbygg som en stor aktør har ansvar for å gå opp løypa for hvordan den sirkulære økonomien kan praktiseres.

– Gjenbruk er ikke nødvendigvis billigere i første runde, men når systematikken er på plass kan vi gjøre det lønnsomt neste gang. Dette gjelder i alle produktgrupper og vi må finne ut hvordan man gjør det, og hva som skal til. Det er også vanskelig å si hva som vil være lønnsomt om noen år, siden eksisterende barrierer kan forsvinne. Dette er et marked i rask utvikling og kan endre seg på kort tid.

– En annen ting er at vi må tilrettelegge for gjenbruk i nye bygg. Materialer og komponenter må dokumenteres i en digital tvilling slik at de kan brukes, med eller uten justeringer, i andre prosjekter. Det krever at vi må planlegge og dokumentere slik at de forskjellige delene og materialene kan demonteres og gjenbrukes. I prosjektet «Ombruk, men hvordan» ser vi på hvordan vi kan stille krav i kontraktene for at materialene kan gjenbrukes, sier han.

Flere spennende prosjekter
Han peker på flere innovative prosjekter som har gitt Statsbygg verdifull erfaring.

– Et eksempel på dette er bygget K2 på Høyskolen i Bergen. Prosjektet er sertifisert BREEAM Excellent og er et nullutslippsbygg med et solcelleanlegg som dekker byggets energibehov til drift minus teknisk utstyr. Nå jobber vi med operasjonalisering av den digitale tvillingen.

Saken fortsetter under bildet:

K2 på Høyskolen i Bergen.[/caption]

– Når det kommer til arealbruk er Norsk Helsearkiv på Tynset et godt eksempel. Her har vi jobbet godt med arkitekt og bruker for å samle og effektivisere kjernefunksjonene og redusere arealbehovet. I tillegg er det bygd etter strenge krav til materialsammensetning, hvor vi blant annet bruker betong og massiv-tre. Dette resulterte i et samlet klimagassutslipp på 4 kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter bygg, som er av de beste resultatene som er oppnådd i bransjen.

Saken fortsetter under bildet:

Norsk Helsearkiv på Tynset.[/caption]

– Et annet viktig element er standardisering. Vi har jobbet mye med dette blant annet knyttet nye boliger i Longyearbyen og til nye fengselsbygg. Her bruker vi bruker prefabrikkerte moduler for å kunne bygge raskere med lavere utslipp. I tillegg jobber vi fortløpende med et kravsett for hvordan vi produserer dokumentasjon og hvordan prosjektene digitaliseres. SIMBA, vår BIM-manual, stiller tydelige krav til dokumentasjon og skal legge til rette for digitale tvillinger i alle fremtidige prosjekter, sier han.

Krav til tekniske komponenter og VVS-løsninger
Fylling forteller at også VVS-bransjen må levere løsninger som innfri krav til klimagassutslipp.

– Det er viktig for oss, og for VVS-bransjen, at også tekniske løsninger innfrir miljøkravene. Vi er derfor opptatt av å gi leverandørene muligheten til å vise hvordan de tekniske løsningene bidrar til å redusere klimagassutslippene. For å få til det er det viktig at det stilles krav til dokumentasjon og EPD på de tekniske systemene, noe det har vært mangel på de siste årene.

– Om man skal endre bruken av et bygg er ventilasjon ett av temaene som er spesielt viktig. Vi må samarbeide med VVS-bransjen for å finne ut hvordan vi kan bruke byggene på en annen måte enn i dag. Plass til tekniske føringsveier og endring i behov er tøffe utfordringer, både for oss og leverandørene.

– Vi har i tillegg en del utfordringer med utstrakt vern som begrenser hva som kan rives og det krever et godt samspill med leverandørene for å finne de beste løsningene. Et annet viktig poeng er å få ned energibruken i drift, og der er de tekniske anleggene viktige. Vi jobber derfor mye med bygningsautomasjon og etablerer nå et nytt energioppfølgingssystem for hele bygningsmassen. Dette er et stort prosjekt som vil gi oss bedre oversikt over driften og som vil redusere den totale energibruken med inntil 20 prosent.

Til tross for flere utfordringer er Fylling optimist med tanke på byggenæringens utvikling de siste årene.

– Det er stort engasjement i hele næringen for å øke levetid, fleksibilitet og gjenbruk av komponenter og materialer. Det er med stor glede at vi ser en positiv utvikling mot en mer bærekraftig byggenæring, avslutter Fylling.