– Privatpersoner, veiutbyggere, kommuneplanleggere: Alle vil merke klimaendringene. Økende nedbør, stigende temperatur og mer ekstremvær stiller større krav til plassering av bygninger, veier og anlegg sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i forbindelse med presentasjonen av gårsdagens stortingsmelding.

- Klimaendringene kan påvirke drikkevannet og trehus kan bli mer utsatt for råte. Men om vi forbereder oss tidlig, kan vi både spare kostnader og utnytte mulighetene som vil komme, uttaler han.

I meldingen blir det påpekt at regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom mer aktiv overvåking av klimaendringene, opptrapping av klimaforsking og utvikling av det nasjonale senteret for klimatjenester. Senteret skal gi mer presis og detaljert informasjon om hvordan klimaet vil kunne forandre seg.

Klimafremskrivinger er et viktig grunnlag for tilpasningen til klimaendringene. Ingen kan vite eksakt hvor myke temperaturen eller nedbøren kommer til å øke, men regjeringa vil legge de høyeste alternativa til grunn når den skal vurdere konsekvensene av klimaendringene.
–Kommunene er førstelinjetjeneste i møtet med klimaendringer. Hensynet til et endret klima må bli en del av det daglige arbeidet i norske kommuner, seier Solhjell.

Regjeringen har tidligere omtalt klimatilpassing i statsbudsjettet for 2009 og i en offentlig utredning fra 2010 – Tilpassing til eit klima i endring.

Således er mye i gårsdagens stortingsmelding kjent. Men med denne stortingsmeldingen gis det enda sterkere uttrykk for vilje til å møte utfordringene.

Mange sektormyndigheter og kommuner er godt i gang med tilpassingsarbeidet. Forskingen er styrket og kompetansen i kommunene er bedre. Med denne nye meldinga som regjeringen la frem i går varsles det at det blir økt oppmerksomhet på hvordan Norge skal håndtere et klima i endring.

Dette sier stortingsmeldingen om bygninger
Virkningene av klimaendringene i Norge vil få stor betydning for hvilke krav som må stilles til bygninger, skriver regjeringen i stortingsmeldingen.

Dette gjelder både plassering av bygninger og nødvendige bygningstekniske tiltak på grunn av økt skred- og flomfare, mer overvann og stigende havnivå.

Byggsektoren har lagt stor vekt på å øke kunnskapen om klimaendringers virkninger på bygg.

Kunnskapsoppbygging er en viktig del av tilpasningsarbeidet som en første fase. SINTEF Byggforsk har på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet utarbeidet en klima- og sårbarhetsanalyse. Analysen gir fylkesoversikter over ulike klimaparametre. Hensikten har vært å få et bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak og virkemidler som bør iverksettes. Basert på analysen har SINTEF Byggforsk foreslått tiltak for å redusere klimasårbarheten i byggenæringen og styrke tilpasningsevnen.

Når det gjelder klimaendringer og faren for råte ved vedvarende fuktigere klima, foregår det i regi av Treteknisk Institutt og Institutt for skog og landskap forskning og utvikling for å komme fram til bedre beskyttelse av trevirket mot fuktighet. Dette dreier seg om konstruktiv beskyttelse, utvikling av nye miljøvennlige impregneringsvæsker, påførbare beskyttelsesmidler, bruk av rett treslag og trekvalitet samt helt nye beskyttelsessystemer som bruk av elektroder. Mange av prosjektene har fått støtte fra Trebasert innovasjonsprogram i Innovasjon Norge.

Plan- og bygningsloven og det tekniske regelverket i medhold av loven er helt sentrale virkemidler for bygningsmyndighetene for å forebygge skadelige virkninger av klimaendringene. Et tydelig, oppdatert og effektivt regelverk skal brukes for å legge føringer på utviklingen for å møte virkningene av klimaendringene. Dette er framhevet i Meld. St. 28 (2011–2012) «Gode bygg for eit betre samfunn», som ble fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet våren 2012.

Meldingen legger stor vekt på betydningen av å ha fokus på klimaendringene og behovet for å ta hensyn til virkningene av framtidige klimaendringer når dagens bygg blir oppført.

Vannforurensning og drikkevann
I meldingen beskrives det at et fuktigere klima øker utfordringen knyttet til vannforurensning fra næringsstoffer og bruk av kjemiske plantevernmidler i landbruket. Dette kan bl.a. føre til eutrofiering (algeoppblomstring) og forurense drikkevann. Klimaendringer kan også føre til endringer i nedbrytning og miljøeffekter av plantevernmidler.

For eksempel vil hyppige, intense nedbørsepisoder kunne føre til økt avrenning og utlekking av plantevernmidler, og særlig vil en økning av regnflommer like etter sprøyting øke risikoen for forurensning av vannkilder.

Det påpekes at det lett kan gjennomføres avbøtende tiltak for bedre råvannskvalitet, eller for sikring av behandlingsanleggene. De mest utsatte anleggene er også forholdsvis lette å identifisere. Inntrenging av avløpsvann i drikkevannsnettet er imidlertid vanskeligere å forutse fordi tilstanden på ledningsnettet ikke er godt nok kjent. Tilpasninger vil dermed bli vanskeligere på dette punktet. Forbedret overvåking av vannkvaliteten og gjennomføring av avbøtende tiltak i råvannskilden og på behandlingsanlegget er relativt lett gjennomførbare. Sikring av ledningsnettet mot inntrenging av avløpsvann er både vanskeligere og mer kostbart.

Her er den omfattende stortingsmeldingen i sin helhet