Siden 2011 har det vært en økning i antall lærebedrifter og lærekontrakter. Denne tendensen har fortsatt også etter at lærlingklausulen ble innført. Med en del forbehold kan det se ut til at lærlingklausulen har bidratt til en liten økning av læreplasser. Lærlingklausulen stiller krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Formålet er å få flere læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning slik at vi har et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev. Det nye regelverket skal også bidra til å motvirke økonomisk kriminalitet. Krav om læreplasser i kontrakter følges ikke opp Andelen offentlige oppdrag med krav om bruk av lærlinger har økt markant. Men selv om det har vært en stor økning i utlyste oppdrag med krav om lærekontrakter, finner ikke evalueringen en tilsvarende økning i inngåtte lærekontrakter, kommer det frem i rapporten. Det kan være vanskelig for oppdragsgivere å vite når de skal stille krav om lærlinger I lærlingklausulen fremgår det at det skal stilles krav om bruk av lærling i de bransjene der det er «særskilt behov». Evalueringsrapporten viser at dette kan være vanskelig å forholde seg til for oppdragsgivere. Rapporten peker på at det er uklarhet rundt hva som vurderes som «særskilt behov». Dette kan føre til at det både blir stilt krav om bruk av lærlinger i bransjer der det ikke er et slikt «særlig behov», og at det ikke blir stilt krav der det faktisk er «særskilt behov». Regelverket krever bruk av lærlinger for kontrakter for staten verdt minst 1,3 millioner kroner. En lavere terskelverdi kan bidra til flere læreplasser, men samtidig fører det til økte administrasjonskostnader. Bedrifter kan oppfylle klausulen med å flytte lærlinger mellom ulike prosjekt Lærlingklausulen favoriserer til en viss grad større bedrifter. De kan lettere oppfylle kravene gjennom bruk av underleverandører, som også kan ha lettere for å skape læreplasser og tiltrekke seg lærlinger. De største virksomhetene kan også lettere flytte på lærlinger fra andre oppdrag for å oppfylle krav uten å opprette nye plasser.
Oslo Economics gjennomførte i 2020 en evaluering for å vurdere om forskriften har bidratt til å øke antallet læreplasser i privat sektor. I tillegg skulle evalueringen se på følgende:
  • Følges regelverket i lærlingklausulen?
  • Hva er mulige årsaker til at regelverket i lærlingklausulen ikke følges?
  • Har lærlingklausulen bidratt til at flere private bedrifter har blitt kjent med lærlingordningen og har vurdert å bli lærebedrift?
  • Har klausulen ført til urimelig konkurransevridningRapporten finner du i sin helhet her