– I en tid hvor det er fokus på høye energikostnader, må vi sikre at energianleggene gjør det de er satt til å gjøre. Generelle driftsproblemer oppstår på grunn av dårlig vannkvalitet, og de blir over tid langt dyrere å håndtere. Eierne av anleggene har alt å tjene på å investere i riktig vannbehandling for å få redusert energikostnadene over tid, mener sivilingeniør i miljøteknologi/kjemi, og prosjektleder i Kompa, Maria Råken. 

Sammen med Van Ha Doan (Cand.Scient kjemi) er hun prosjektleder for veilederen.

Kompa er en organisasjon som er objektiv og som lever av å gi produktuavhengige anbefalinger om tiltak for økt energieffektivitet og optimal drift av tekniske anlegg. 

Det er imidlertid Standard Norge som er prosjekteier og utgiver av Den Nasjonale Veilederen for vannbehandling. Deres fagkomité for varme- og kjøleanlegg (SN/K 033) i bygninger har ansvaret for å lede arbeidet.

Praktisk tilnærming

Den nye veilederen er rettet mot personer som arbeider med energianlegg i bygg, både i planleggingsfasen, under installasjon og i driftsfasen. Veilederen skal fungere som et støttedokument og forklarer hvordan arbeidet i praksis skal håndteres.

– Konsulenter, rådgivere og leverandører vil ha nytte av veilederen ved å få bedre kravspesifikasjoner for vannbehandlingsmetoder og -program. Det vil gi en mer effektiv anbudsprosess og bidra til økt kvalitet på leveransene. Rørleggere, serviceteknikere og driftsansvarlige vil oppleve den nye veilederen som et godt verktøy i oppfølgingen av eget vannbehandlingsprogram og sikre god væskekvalitet i energianlegget. Ved å følge anbefalingene vil anleggseiere kunne opprettholde levetiden og god funksjonalitet på anleggene, og dermed oppnå bedre forutsigbarhet i driftskostnader, forklarer Van Ha Doan.

– Denne praktiske tilnærmingen har vært et savn i markedet i mange år. Det har ikke vært noen felles retningslinjer for hvordan et lukket varme- og kjøleanlegg skal være. Det finnes en standard for prosjektering av varmeanlegg som har inneholdt en henvisning til den tyske veilederen. Utfordringen er at vi ikke har kunnet lene oss 100 prosent på en tysk veileder. Vannet vi har i Norge er ikke likt som vannet i Tyskland, det er stor forskjell på vannkvaliteten. 

Det finnes tyske produkter vi ikke har hatt behov for i Norge, sier Råken og fortsetter:

– Det er et faktum at standardiseringsarbeid tar tid, og dette arbeidet vil bidra til en standard for hele Europa. Den norske veilederen skal støtte det fremtidige europeiske kravet for vannbehandling.
 

Viktig å unngå korrosjon

De viktigste punktene i standarden er å sørge for å unngå luft, korrosjon og sedimentering i et anlegg. 

– Grunnlaget for veilederen er hvordan man skal håndtere luft, korrosjon og sedimentering med ulik metodikk, og deretter følge opp denne metodikken. For anlegg uten vannbehandling er dette et ganske stort problem. Vi ser anlegg som har vært i drift i forholdsvis kort tid som blir utsatt for omfattende korrosjon. 

Dette er en kostnad som enkelt kan løses med god prosjektering i tidlig fase. Vi bruker mye penger på bygge gode anlegg, vi bruker mye penger på å drifte anlegg og på å varme opp bygg.  Men den betydelige kostnaden vi må ta for konsekvensen av dårlig vannkvalitet, det er en kostnad vi nokså enkelt kan eliminere, sier hun.

Maria Råken er fast bestemt på at de ulike aktørene må ta tak:

– Et vannbehandlingsprogram vil alltid lønne seg! Uten et vannbehandlingsprogram blir det veldig kostbare konsekvenser: Det kan være kortere levertid på komponenter, rens av anlegget eller økte energikostnader, og ofte ender man uansett med å installere et vannbehandlingsprogram etter problemene har oppstått. Da sier det seg selv at det lønner seg å være i forkant.

Har dere truffet på noen fartsdumper og overraskelser underveis i prosessen med veilederen?
– Det har vært forholdsvis få fartsdumper, da hele bransjen har vært enige om at det er behov for en nasjonal veileder. Det har gjort at både bransjeorganisasjoner og leverandører har engasjert seg sterkt i arbeidet underveis, og vi har fått mange gode innspill som har gjort veilederen enda bedre. 

De har bidratt både økonomisk, men også med faglig innhold. Det viktigste for oss er at veilederen er produktnøytral, og vi har derfor ikke latt leverandørene komme med tekstreklame, dette er en faglig veileder. Alle innspillene som er kommet er vurdert av flere fagpersoner. Dessuten har en kontrollkomité hos Standard Norge vurdert alle innspillene. Det er flere instanser som skal sikre at innholdet er faglig nøytralt og ikke minst riktig, sier Råken.

– Prosessen har vært veldig grei, vi har alle ønsket det samme, også de som sponser denne veilederen, sier Van Ha Doan.

– Så det har vært veldig enkelt å få gjennomført veilederen. En del store eiendomsaktører har allerede begynt å ha mer fokus på vannbehandling og satt i sving tiltak. Man ønsker å gjøre det riktig fra første dag, særlig på nye anlegg. Det å unngå store negative konsekvenser blir overordnet. Vannet er den aller viktigste komponenten i anlegget pr. i dag. Hvis ikke vannet er optimalt, påvirker det all funksjonalitet, og ikke minst levetid. Derfor er det på høy tid at det blir tatt noen grep med en veileder. Det kommer samfunnet til gode at man får kontroll på energianleggene, sier han.

Satser på å spre budskapet

Veilederen er på rundt 60 sider. Den er i utgangspunktet digital (pdf), men kan skrives ut i papirformat. 

– Vi har mottatt sponsormidler fra bransjen, og det er gratis å laste ned veilederen for de sponsorene som har bidratt. De vil ha muligheten til å distribuere til dem de måtte ønske. I tillegg vil den være tilgjengelig for kjøp via Standard Norges nettsider. Vi som har utviklet den har lagt ned en betydelig innsats i form av mange dugnadstimer, sier Doan.

– Markedet er blitt modnet, og vi har fått betydelig mer kunnskap om temaet de siste 15 årene. Tidligere var det en antakelse om at vannet skulle være svart. 

Hvis vannet er blitt svart, betyr det at det allerede er korrodert, og partiklene vil da kunne gjøre stor skade. Det er fortsatt noen rørleggere som tror at vannet skal være svart, men vi vet at hvis vi har riktig vannbehandling og ikke minst drifter det riktig, kan vannet se ut som drikkevann etter mange års drift av anlegget. Vi skal være helt objektive og har som mål å gi informasjon om alle metodikkene som finnes på det norske markedet for å lage en «best practise» for vannbehandlingsprogram. Da trengs litt mer informasjon enn det som finnes i en standardtekst. Derfor har vi utarbeidet denne nasjonale veilederen, sier Maria Råken i Kompa.