I de fleste nye borettslag måles ikke forbruk av hverken varmtvann eller oppvarming på leilighetsnivå. Den som dusjer mest og har det varmest i stua blir dermed vinneren når regninga gjøres opp. Systemet blir sett på som urettferdig og stimulerer til sløsing, og enkelte har satt bremsen på.

Det har vært brukt enorme offentlige midler på energisparing (Enøk) opp gjennom årene. Forbud mot glødelyspærer, massiv tilskudd til varmepumper og ekstremkrav til isolasjon i nybygg.

Den store energisløsingen er imidlertid den som naboen driver med i det skjulte. De fleste borettslag har nemlig varmtvann og oppvarming i felleskostnadene, regnet etter areal på leiligheten. Dette er vanlig også i nye borettslag.

I praksis betyr det at seniorene i blokka, de enslige og de som er mye ute og reiser, eller som har en enkel livsstil, sponser storfamilier der ungdommen for eksempel lytter til musikk i dusjen..

Knut Olav Knudsen i firma Hitech Energy.[/caption]

Alle bartenderes drøm
Prinsippet er velkjent i restaurantbransjen. Får man selskapet til å slå sammen regninga blir det alltid hevet nedpå langt mer drikkevarer enn om den enkelte betaler for eget forbruk. Derfor foreslår drevne bartendere alltid delingsmodellen.

- Vi har sett at utgiftene til varmtvann kan variere så mye som 50 % mellom to blokker som forøvrig er helt like. Det betyr at areal er en dårlig rettesnor. Når vi skal dimensjonere energianlegg må vi derfor ta godt i. Det er sjelden jeg opplever at det installeres målere i nye blokker, sier Knut Olav Knudsen i firma Hitech Energy, som installerer blant annet bergvarmepumper for borettslag som vil spare energi.

Knudsen anslår at forbruket i det store og hele kunne vært redusert med omkring 20-30 prosent ved at man installerte målere.

- Å måle er ikke så enkelt, men det lar seg gjøre, men i motsetning til for strømforbruk, er det lite bevissthet rundt dette, noe som forundrer meg. Dette er jo en beslutning som ligger i borettslagene, men det er rart at det i nye borettslag ikke legges mer vekt på energimåling, vi skal huske på at ca 70 % av innbyggerne i Oslo bor i borettslag, så energisparepotensialet er enormt, sier Knudsen.

Betydelig refusjon
Den samme visa gjør seg gjeldende også når det gjelder oppvarming. Stadig flere borettslag kobler seg til fjernvarme, og det er heller et unntak at det gjøres målinger på leilighetsnivå. Vanlig praksis er at man betaler for antall kvadratmeter.

Men i enkelte borettslag har det etter sterke protester blitt installert energimålere, noe som har medført at de som har et moderat forbruk har fått tilbake mange tusen kroner når regninga gjøres opp.

- Det startet med at balkongene i blokka ble glasset inn med enkelt uisolert glass. Da kunne vi se at enkelte naboer gikk rundt i kortbuksa midtvinters. Det var rene sydenstemningen. Etter diskusjoner innad i borettslaget ble det installert målere. Sist år fikk vi tilbake 7000 kroner av a conto beløpet. Enkelt forstått betyr det at vi tidligere har sponset naboenes fyring med denne summen, forteller John Andersen som bor på Værste-området i Fredrikstad.

Installasjon av målere har også vært gjort med stort hell på radiatorer ved et borettslag på Skøyen, etter at flere av de som tilbringer vinteren i syden hadde protestert på delingsmodellen.
- Varmesystemene går ofte fra en leilighet til en annen og det er komplisert å måle, men det har kommet systemer som gjør det mulig å måle på radiator, forteller Knut Olav Knudsen.

Kjersti B. Hauge, forretningsfører og forvalter i Fram Forvaltning[/caption]

Avregning
- Hovedargumentet for at man avleser forbruket pr. bolig er at hver enkelt kun skal betale for det man har forbrukt på oppvarming selv. Man må ikke betale ekstra for at naboen sløser med varme. I boligselskap hvor kostnaden til oppvarming er fordelt i hht. boligens størrelse får man disse problemstillingene at naboen bryr seg med at man lufter og har åpne vinduer på vinterstid. Dette kan skape splid og lite harmonisk bomiljø. Det er selvfølgelig ikke alle som bryr seg om dette, men det er en del som er opptatt at man ikke skal betale for det andre bruker, sier Kjersti B. Hauge, forretningsfører og forvalter i Fram Forvaltning i Sarpsborg, som arbeider med avregning av forbruk energi for boligselskaper. Man har sett at etter at målere har blitt installert og oppvarmingskostnader fordelt i forhold til forbruk har det vært for det meste positive tilbakemeldinger.

Hauge har ikke sammenlignet hvordan det totale energiforbruket har vært før og etter at målinger kom i gang, fordi det kan være store variasjoner i kraftprisen fra år til år. I 2019 hvor kraftprisen var høy hadde de fleste boligselskap budsjettert med for lave kostnader til oppvarming, og der det ikke var installert målere måtte fellesskapet «ta regninga». I 2020 hvor kraftprisen var lav så hadde de fleste innbetalt for mye. I boligselskap med energimålere fikk de som hadde betalt for mye tilbakebetalt beløpet, og i boligselskap uten målere tilfalt for mye innbetalt beløp fellesskapet.

- Begge scenarioene hvor eierne har betalt for lite eller for mye oppleves urimelig for mange. Sameiet Værste Brygge 3 - et sameie på Værsteområde i Fredrikstad, har nylig installert energimålere og kostnadene på fjernvarmen ble fordelt etter forbruk. Tilbakemeldingene har bare vært positive. Fokuset må være at den enkelte seksjonseier får sin andel av forbrukt oppvarming og ikke etter størrelse på leilighet, sier Kjersti B. Hauge i Fram Forvaltning.