Sentralt i forarbeidet til nye energi- og miljøkrav i TEK17 står spørsmålet om hvordan man skal beregne utslippene fra energileveransen.

- Det er fullt mulig å lage en modell som åpner for å balansere mellom materialer og levert energi, sier Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver ved avdeling for klima, energi og bygningsfysikk i Skanska.

Han mener det er viktig å se på Norge som en del av det europeiske energisystemet for å utarbeide gode krav.

– Det er fullstendig feil å si at Norge er spesiell øy av fornybar energi. Vi må heller se på Norge som en del av Europa siden vi eksporterer store mengder både fossil og fornybar energi. Da kan man ikke si at vi ikke har noe med det europeiske energisystemet å gjøre og at vi skal holde den fornybare energien for oss selv, sier Dokka.

Han mener derfor at også vi må bidra til å dekarbonisere det europeiske energisystemet.

– Byggenæringen en av de viktigste sektorene for å redusere energiforbruket i en større energisammenheng, og vi må derfor suksessivt stramme inn forskriftene for å nå klimamålene i 2030. I den sammenheng er jeg positiv til arbeidet DiBK nå gjør, sier han.

Må se det store bildet
Dokka peker på at i en større systemsammenheng kan man ikke bruke tilgangen på fornybar energi som en unnskyldning for å ikke gjøre noe.

– Det er opprinnelsesgarantier på norsk elektrisitet, men omtrent 90 prosent av opprinnelsesgarantien er solgt til utlandet. Kraftbransjen har solgt sin merkevare på fornybar energi til utlandet. Om du ser på Norge isolert som en øy har vi 7 gram utslipp per kWh. Men om du ser på Norge som en del av Norden ligger man på omtrent 100 til 120 gram per kWh, og i europeisk sammenheng på nesten 400 gram per kWh, sier han og tilføyer:

– Selv om det ikke er konsensus for hvordan man beregner utslippene fra energileveranse til byggenæringen, er det få insentiver for bransjen til å gjøre noe med utslippene om man ser på oss som en øy. Jeg mener derfor det blir feil å se isolert på utslippene fra norsk energiproduksjon.

Han mener også at det er viktig å stille spørsmål om Norge vil bli mer eller mindre koblet til det europeiske markedet i fremtiden.

– Det er motkrefter mot nærmere tilkobling, samtidig argumenterer både de fleste faginstanser og kraftbransjen selv for videre integrasjon. Vi importerer også kraft til tider, og da er det naturlig å se på Europa som et felles energisystem, sier Dokka.

Saken fortsetter under bildet:

Det var mange tilhørere under DiBK høringsmøte forleden.[/caption]

Ny rammemodell
Et av forslagene fra DiBK er en overgang fra den etablerte rammemodellen til en tiltaksbasert modell.

– Foreløpig sier ikke DiBK hvilket ambisjonsnivå de vil legge seg på, men mener at tiltak på bygningskroppen slik det står i dag er på et fornuftig nivå. Vi har kommet langt på energieffektive bygg og vi nærmer oss et kostnadsoptimalt nivå på energikrav til bygningskroppen. Det er ikke der den store energireduksjon kan hentes, sier Dokka.

– Gjeldende energiramme går på netto energibehov, og man kan ikke regne inn energiforsyningstiltak som varmepumper eller solfangere. De nye kravene ser ut til at man skal ta hensyn til dette. Det er fornuftig, men da må man vite hvordan det skal beregnes, sier han.

Energiforsyning
Dokka mener at dagens energirammekrav ikke forholder seg til virkelig energibruk, det man kjøper for å drifte bygget.

– Om du fyrer med ved eller biopellets og dekker mye av energibehovet vil det du kjøper av energi være høyere enn nettobehovet, på grunn av virkningsgraden. Omvendt vil en varmepumpe ha levert energi som kan være langt lavere enn rammekravene. Om du leverer et slikt bygg etter TEK17 vil kjøpt energi være betydelig lavere enn dagens rammekrav, sier han.

Han forteller at mange i bransjen mener tiden er overmoden for å gå fra en ramme på netto energibehov til en ramme på levert energi.

– En ramme på levert energi vil i langt større grad reflekterer virkeligheten. Det finnes allerede standarder og beregningsprogrammer for slike analyser. Alle nye yrkesbygg, og nesten alle boligbygg, beregnes med levert energi. Dagens energimerking er basert på levert energi, også for småhus. I praksis beregnes levert energi for alle typer bygg og da er det naturlig å stille slike krav også i TEK17, sier han.

Vegring i bransjen
Dokka tror at bransjen har vegringer mot å gå over til krav på levert energi på grunn av frykten for å vekte ulike energikilder.

– Varmepumper vil ha en stor fordel sammenlignet med biobrensler, og tiltak på varmepumper vil ha et fortrinn om du ser på virkningsgraden. Jeg tror mange er redd for at slike krav kan vri markedet. Kravene er ikke teknologinøytrale i dag, og om man legger inn krav til levert energi vil det gi nye insentiv. Siden fjernvarme og biobrensler er ønsket politisk kan man avbøte dette med vektingsfaktorer som sidestiller løsningene med eksempelvis en god luft/vann-varmepumpe-løsning. Dette er en mye brukt og kostnadseffektiv løsning som mange anvender i dag. Dette er blant annet brukt i den frivillige Futurebuilt-ordningen for plusshus- og neste-nullenergi bygg som er brukt av mange kommuner i dag. Og det ser ut til å fungere meget godt, sier han.

Nye krav til utslipp fra materialer
DiBK vurderer også å stille krav til utslipp fra materialer, noe som er helt nytt i byggteknisk forskrift.

– Dette er ikke nødvendigvis enkelt, men både ZEB/ZEN-senteret og Powerhouse-alliansen regner alt om til en karbonramme på drift og materialer over i kg per kvadrat og år. Det kan man også gjøre i TEK17, gjennom å eksempelvis stille krav til en total ramme for både energi og materialer. Da må man imidlertid inn med CO2-faktorer, og det vil møte mye motstand fra ulike bransjer.

– Om man innfører nye krav så er det nettopp for å dreie markedet, noe som alltid vil føre til motreaksjoner fra ulike deler av bransjen som føler at de kommer dårligere ut. Derfor er det viktig å se på alle fordeler og ulemper med endringene, sier Dokka.

Mange gode standarder
Han mener at krav til materialer ikke er et teknisk problem.

– NS3720 har allerede retningslinjer for beregning av klimaregnskap fra materialer og energibruken som gir en total ramme. Det er allikevel ikke enighet om CO2-faktorene. Det er blant annet tre ulike scenarioer med norsk, nordisk eller europeisk el-mix, sier han.

Han forteller at Asplan Viak nå utreder hvor basisnivået bør ligge for materialer, og hva som er realistisk å oppnå.

– Det vil være fullt mulig å lage en modell som åpner for å balansere mellom materialer og levert energi, og hvor man eksempelvis kan ta halvparten av reduksjonen fra TEK17 på materialer og resten på levert energi. Det er derfor fullt mulig å lage en modell som tar hensyn til både materialtiltak og energitiltak, sier han.

Advarer mot poengbasert tiltaksmodell
Han er allikevel skeptisk til en poengbasert tiltaksmodell som DiBK skisserte på dialogmøtet, da den ikke gir den fleksibiliteten man ønsker.

– Min oppfordring er å ikke begynne med en poengbasert tiltaksmodell. Se heller på levert energi etter NS3031-metodikken og beregning av materialer etter NS3720-metodikken. Da får man en fleksibel modell der man kan finne kostnadseffektive løsninger basert på en valgfri kombinasjon av redusert energibehov, energiforsyningstiltak og tiltak på materialer, avslutter Dokka.