Forsker Axel Cablé har ansvar for målinger av termisk komfort og ventilasjonseffektivitet.

– Vi har testet ekstreme forhold for lufttilførsel: veldig lave luftmengder med stor overtemperatur, og høye luftmengder med liten overtemperatur, forklarer han.

Omsatt i praksis betyr det 17 liter/sekund og 31 °C, og maksluftmengde på 50 liter/sekund med 24 °C. Dessuten er ulike scenarier for varmelaster undersøkt ved å slå på og av lys og en testdummy som avgir varme tilsvarende en person som jobber. Rommet er utstyrt med totalt 35 sensorer.

Dårligste ganske bra
- Med lav tilluft og høy temperatur er det risiko for kortslutning ved at varm luft går direkte til avtrekk i stedet for å spres ned i rommet. Men den dårligste ventilasjonseffektiviteten vi målte var 89 %, for 17 liter/s og 31°C. Det er fortsatt ganske bra, understreker Cablé, og legger til at fullstendig omrøring gir 100 % effektivitet.

Ventilasjonseffektiviteten er målt ved å tilsette sporgass i tilluft, og måle sporgassinnhold i pustehøyde og ved avtrekk. Dessuten avdekket målingene at tilstedeværelse påvirket effektiviteten.

– Med noen tilstede i rommet under disse ugunstige forholdene, målte vi 100 % effektivitet. Så varmekilder spiller en viktig rolle for ventilasjonseffektivitet, fastslår Cablé.

Fornøyde brukere
Spørreundersøkelser blant brukere tyder hittil på at Miljøhuset GK klarer seg fint uten lokal varme.

– Så langt er brukerne fornøyde med innemiljøet, forteller førsteamanuensis Hugo Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er statistiker og har ansvar for å analysere resultatene fra spørreundersøkelsene som gjøres i Forklima-prosjektet (forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov).

– Sånn som denne vinteren har vært, ser Miljøhuset GK ut til å klare seg bra uten lokal varme, bekrefter Mads Mysen, seniorforsker ved Sintef Byggforsk og prosjektleder for Forklima.

– Men vi trenger å gjøre flere undersøkelser i skikkelig vintervær før vi kan trekke endelige konklusjoner, presiserer Mysen.

Varme via tilluft. Testene er gjort for stasjonære forhold fordi dette byr på størst utfordringer med å få frisk luft ned i oppholdssonen. Dessuten er alt varmebehov dekket med tilluft, og ikke med GKs egenutviklede grenstav, et elektrisk varmeelement. Og testbetingelsene er altså ekstreme.

– Miljøhuset GK vil aldri trenge 31 °C, understreker Cablé.

Når så varm luft tilføres, kan det oppstå energitap ved at noe av den friske, varme luften forlater rommet uten å bidra til oppvarming.

– Dette skjer bare når rommet er tomt, eller om natta, sier Cablé. Løsningen kan være resirkulering av luft, høyeffektiv varmegjenvinner eller høyere luftmengder og lavere temperatur.

Lite trekk
For testbetingelsen på den andre enden av skalaen; store luftmengder og lav temperatur, er også resultatene oppløftende.

– Der målte vi 100 % effektivitet, det vil si perfekt omrøring. Og vi målte ingen problemer med trekk, understreker Cablé.

Derfor fastslår han at resultatene så langt er lovende for Miljøhuset GKs del.

– De viser at aktive tilluftsventiler som Lindinvent gir god ventilasjonseffektivitet for et bredt spekter av luftmengder og temperaturer, sier Cablé.

Resultatene skal presenteres på Indoor Air-konferansen i Hong Kong i juli.

– Detaljerte inneklimamålinger fra yrkesbygg med passivstandard er ganske sjeldent, så disse resultatene er veldig nyttige, mener Cablé.

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Inneklima Nr.2/2014