Energiutredningen peker på sentrale veivalg mot 2030 og 2050. Dette vil kreve avveininger og prioriteringer mellom ulike interesser. Det er politikernes jobb å gjøre prioriteringene og sette de overordnede målene.

–De som hadde forventet at utredningen skulle peke på overordnede og dyptgripende strategiske veivalg, ble nok skuffet, sier Arild Underdal fra UiO og forskingssenteret CICEP.

Underdal peker på at Energiutredningen først og fremst søker løsninger som kan ivareta flere til dels konkurrerende hensyn samtidig. Det skal eksempelvis både være mulig å ha kraftkrevende industri i Norge og øke kraft handelen med utlandet. Som grunnlag for pragmatisk navigering i konfliktfylt farvann, er utredningen et eksemplarisk dokument, mener Underdal.

Dette kom frem under debattmøtet som Forskningsrådet arrangerte nylig, i samarbeid med de samfunnsvitenskapelige FME-ene CenSES, CICEP og CREE.

– I et verdiskapingsperspektiv mangler Energiutredningen en vesentlig side når den bare dekker elkraft og ikke tar med naturgass, påpekte professor Asgeir Tomasgard fra NTNU og CenSES.

Norge er allerede en storeksportør av naturgass til Europa og kan om få år bli en storeksportør av elektrisk kraft og balansekraft. Utviklingen i Europas behov for disse to energiformene vil påvirke verdiskapingen for to norske sektorer, med ulike mål.

– Vi har målkonflikter mellom Norge og Europa og mellom ulike næringer. Vi må se disse i sammenheng fra et systemperspektiv og ikke isolert samfunnsøkonomisk og med virkemidler mot enkeltmål, sier professor Asgeir Tomasgard fra NTNU og CenSES.

Forskningsrådet hadde invitert sentrale forskere og ledere fra de tre samfunnsvitenskapelige FME-ene for å diskutere NOU 2012: 9 Energiutredningen – verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø som ble lagt frem i mars. Energiutredningen er nå på høring med frist 23. juni.

I Regjeringens energiutredning gis det en gjennomgang av den norske infrastrukturen for transport av elektrisitet og fjernvarme. Og det blir påpekt at det er mange andre typer infrastrukturer som kunne vært nevnt i et kapittel om transport av energi.

Et eksempel er transport av gass til bruk i husholdninger og transportsektoren. Siden bruken av gass i Norge er begrenset, blir dette utelatt i utredningen.

Utviklingen i både produksjon og forbruk av elektrisitet og fjernvarme avhenger av en rekke forhold, står det i Energiutredningen, som for eksempel konjunkturer, næringssammensetning, teknologisk utvikling, demografi, klimautvikling og energi- og kraftpriser. Store deler av overføringsnettet for både elektrisitet og fjernvarme kan ha en teknisk levetid på mer enn 40–50 år. Kraftnettet som skal betjene oss i 2030 består for det meste av det som allerede står der i dag. Resten må planlegges i inneværende tiår. Og nettet i 2030 vil uansett være grunnstammen i nettet som betjener oss i 2050. Utfordringen er at ingen vet noe særlig presist om hvordan transportbehovet for kraft vil være i 2050. Infrastrukturen må derfor utvikles for å være hensiktsmessig i ulike utviklingsbaner for energibruk og energimiks.

Energiutredningen skriver at norsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på stedbundne ressurser som ligger langt unna de store forbrukspunktene. Sentralnettet i Norge har derfor mange og lange overføringsledninger som går mellom produksjonsressurser og forbruksområder. Heller ikke de fornybare kraftressursene, som vi kan utvikle framover, er lokalisert der brukerne er. For å få kraften fram til forbruket er derfor overføringsnettet helt avgjørende. Elektrisitet spiller en stadig viktigere rolle i alle deler av samfunnet og avhengigheten til elektrisitet er ventet å øke i årene framover. Dette stiller økende krav til en sikker kraftforsyning og et robust overføringsnett for strøm.

Fjernvarmen i Norge er en lokal forsyning, som bidrar til en mer robust energiforsyning. Fjernvarme og lokal varme basert på termisk energi gir et nødvendig supplement til elektrisitetsforsyningen ved å avlaste strømnettet. Utbygging av fjernvarmenett er en del av planleggingen for framtidens byer, for å utnytte overskuddet av fornybar varme som ellers går til spille.

I et langsiktig perspektiv som 2050 kan det komme teknologiske endringer som kan endre behovet for nettutbygging slik vi kjenner den i dag, påpeker utredningen fra Regjeringen.

- Utredningen er litt diffus på mål og dermed også på virkemidler, påpeker Snorre Kverndokk fra Frisch ved UiO og CREE. Norge bør sette langsiktige mål og styre mot disse.

Som eksempel trekker han frem at Norge kunne hatt tydeligere målsetting på teknologi: Skal Norge satse på å bli ledende på fornybar teknologi? Det være seg vind, bølgekraft, CO2-håndtering eller noe annet. Dersom politikerne setter tydeligere teknologimålsettinger kan embetsverk og forskere utforme de rette virkemidlene.

Kilder:
Regjeringen/Energiutredningen og Forskningsrådet