Vergel Bagayan regionssjef i Swegon. Selskapet har aktivt jobbet med utvikling av aggregater over tid. På seminaret om ombruk i VVS-bransjen, som fant sted i Oslo 24. mai, snakket han om hvordan det er mulig å forlenge levetiden til eksisterende aggregater. 

Den grønne, sirkulære bølgen skyller over byggebransjen. I første bølgetopp ser vi krav til ombrukskartlegging skumme, men bakenfor følger en større bølge og omstilling av hele vår verdikjede. Seminaret for ombruk var kanskje årets viktigste seminar for VVS-bransjen!
Selve utviklingen har til nå handlet om å tette energisluk, tette luftlekkasjer og støy. Det har også handlet om varmegjenvinningsgrader og temperaturvirkningsgrader. Dette er det allerede gjort flere tiltak på. Men fokuset og utviklingen er tatt til et nytt nivå.

Nå er det neste steget forlengelse av levetid og ombruk.

Mange spørsmål fra bransjen

– Min reaksjon første gang noen spurte meg om ombruk av våre produkter var litt overveldende. Jeg synes det var mange spørsmål fra bransjen – og vi hadde fortsatt ikke svar på mye av det som var utfordrende temaer, sier Bagayan.

I foredraget fortalte han videre, at som produsent og leverandør, er han vant med å utvikle nye produkter, finne nye funksjoner og nye muligheter.

– Vi kan det med aggregater. Vi kan forbedre chassiet, minimere lekkasjer og minimere kuldebroer. Vi fører tetthetsklasser og sørger for bedre gjenvinningsgrad for å gjøre aggregatene mye mer energieffektive, sier Bagayan.

Likevel var det ikke de spørsmålene han fikk fra verdikjeden i bransjen. Det var derimot ombruk de fleste lurte på og hvordan de kunne se til at aggregatene kunne ombrukes. Det var også mange som lurte på hvordan de kunne se til at de hadde tilgang på komponentene i fremtiden?

– Vi ser allerede i dag at tilgang til komponenter er begrenset, sier Bagayan.

Videre lurte mange på hvordan CE-merking og el-sikkerhet fungerer, og om den vil være gjeldene ved ombruk, ikke minst hva som gjelder med teknisk dokumentasjon og re-dokumentering av aggregater?

Likevel var følgende spørsmålet det mest frekvente:

Kan vi oppgradere automatikken på eldre aggregater til dagens standarder og behov?
– Dette er fremdeles et spørsmål som vi diskuterer flittig. Vi anser ventilasjonsaggregater, så vel som kjølebafler, tilluftssventiler, kanaler og lydfeller som godt egna til ombruk, sier Bagayan.

Han nevnte også at de har sett at ved utskiftning av slitedeler, kan de ofte øke levetiden tilsvarende nye produkters levetider, som igjen vil gi utslippsbesparelser. 

– Vi vet at ombruk av aggregater har blitt oversett. Vi ser også at det er økende markeds- og materialkostnader. Derfor er det nå snakk om ombruk som kostnadseffektiv løsning, i tillegg til klimagevinsten, sier Bagayan.

Stort tema med mange ubesvarte spørsmål
Bagayan la også frem spørsmålet om prisstigningen vil påvirke nyttekostnaden for aggregat i ombruk, eller om det vil påvirke markedet for ombruk.
I tillegg kan det bli forsyningsutfordringer. 

– Det er mange spørsmål og et stort tema. Produktdokumentasjon og garantier for ombruksvarer er også et tema, sier Bagayan.

Pilotprosjekt – og leting etter langsiktig løsning
Som leverandør har Swegon jobbet med disse spørsmålene i noen år. Swegon er i gang med et pilotprosjekt som kortsiktig løsning, samtidig som de leter etter en mer langsiktig løsning.

– Vi samarbeider med flere andre aktører i bransjen og har sett på flere aggregater, sier Bagayan.

De fleste aggregatene de har sett på er ved god forfatning og har hatt ettersyn, service og vedlikehold på systemet. 

– Det er en oppfordring at alle gjør det. Det er nødvendig for å forlenge levetid, sier Bagayan. 

Swegon har altså sett at aggregater kan ombrukes. De har vært rundt omkring og hentet aggregater som har blitt demontert og tatt med til fabrikken. Der har ytelsen blitt sjekket for å finne ut om aggregatene hadde endret seg over tid. De kunne konkludere med at ytelsen ikke hadde endret seg nevneverdig. 

Aggregatene ble utstyrt med nye automatikk-komponenter som er lett tilgjengelige i dag.
– Vi ser at ved å bytte slitasjedeler og gjøre tiltak med komponenter, kan vi forlenge levetiden til aggregatene. Det har vi gjort flere steder, sier Bagayan. 

Han utdyper videre at Swegon har gjort dette på 60 aggregater i Norge og Sverige, og at det kommer flere. De bruker et aggregat i Göteborg som eksempel. Det skulle egentlig skrotes fordi de ikke hadde tilgang på automatikkomponenter. 

– Med pilotprosjektet, har vi reist ut og oppgradert på aggregatet på stedet. Der står det fremdeles. Det har sitt opprinnelige chassie, vifter og varmevekslere, men har ny automatikk og forlenget levetid.

Han legger til at de også har sett flere aggregater som av ulike grunner ikke er egnet for gjenvinning. 

Mange av dagens aggregater har nådd, eller er forbi teknisk levetid.

– Så vurder godt. Skal det skortes eller forlenges, avslutter Vergel Bagayan, regionssjef i Swegon.

Swegon jobber også med et annet prosjekt parallelt i tillegg til ombruk av aggregater. Stål er et bestandig og materiale som er egnet for gjenvinning. Det kan gjenvinnes 100 prosent. 

Swegon benytter seg nå av resirkulert stål i produksjonen av nye aggregater, som vil gi en reduksjon av GWP med inntill 20 prosent.