Voltasøylen bestod av en stabel skiver av vekselvis kobber og sink, med stykker av papp som var fuktet i en saltoppløsning mellom metallplatene. Dette var det første batteriet som leverte strøm jevnt og pålitelig.
Bakgrunnen for Voltas oppfinnelse var at han var uenig med sin venn Luigi Galvani (1737-1798) i spørsmålet om dyrisk elektrisitet. Under sin anatomiske eksperimenter hadde Galvani hengt opp froskelår i jernrekkverket på balkongen. Når bena traff jernspilene, skjedde de samme muskelsammntrekningene som når det slo gnister fra en elektrifiseringsmaskin.
Galvani trodde at fenomenet skyldtes en galvanisk reaksjon, at dyrisk vev inneholdt en form for elektrisitet. Alessandro Volta begynte å studere fenomenet i 1794 og beviste at de elektriske spenningene ikke oppsto i musklene til frosken, men i kontakten mellom forskjellige metaller.


Alessandro Volta er hedret på flere frimerkeutgivelser, og her på en 10.000 lire-seddel.

Alessandro Volta
Alessandro Giuseppe Antonio Anastasio Volta ble født i en velstående lombardisk familie i Como 18. februar 1745. Han ville først studere litteratur, men slo så inn på naturvitenskapene. Allerede i 1774, før han fylte tretti år, ble han rektor ved gymnaset i Como. I årene han var i Como gjorde han studier og eksperimenterte med atmosfærisk elektrisitet ved å frembringe statiske gnister.
I 1779 flyttet han til Pavia for å overta et nylig opprettet professorat i fysikk. Herfra foretok han reiser til Sveits, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Frankrike og oppsøkte de største lærde på den tiden. Etter en av turene innførte han potetdyrking i hjemtraktene sine.
Under et besøk i Paris i 1801 demonstrerte Volta for Napoleon Bonaparte (1769-1821) hvordan batteriet hans genererte elektrisitet. Napoleon ble så imponert at han utnevnte Volta til greve og senator for Kongedømmet Lombardiet. Men Volta følte seg ikke hjemme i utlandet og reiste tilbake til sin fødeby Como og isolerte seg fra den vitenskapelige verden. I 1815 utnevnte keiser Franz I av Østerrike ham til direktør for det filosofiske fakultet ved Universitetet i Padova.
Selv etter at Volta hadde bevist Galvanis feiltakelse når det gjaldt elektrisitet i dyr, holdt Galvani hardnakket på sin teori. Volta tok det ikke ille opp, og kalte læren om elektrsik strøm kollegialt nok "galvanisme".
Alessandro Volta døde 5. mars 1827 i Como, der det er et museum til hans minne. På den internasjonale elektrisitetskongressen i Paris i 1881 fikk enheten for elektrisk spenning navnet "volt".

Oppfinnelser
Dette er Voltas viktigste oppdagelser og oppfinnelser:

• elektroforen, en inneretning som produserte statisk elektrisitet, 1774.
• metangass, oppdaget og isolert 1778.
• audiometeret, et apparat til undersøkelse av hørselsevnen
• en gasslampe
• et instrument for måling av oksygenmengde i gass,
• den elektriske kondensatoren, 1782
• søylebatteriet, 1800

Dette forbindes med navnet Volta:

Volt
Symbol V. SI-enhet for elektrisk spenning. En strømkilde med elektromotorisk spenning 1 volt gir en strøm med styrke 1 ampère, når den kobles til en leder med resistans 1 ohm (Store Norske Leksikon).

Voltasøyle
Batteri oppfunnet av Volta i år 1800.

Fotovoltaisk effekt
Effekten som utnyttes i solceller – fotovoltaiske systemer omdanner lysenergi til elektrisitet.


Glimt fra batteriets historie:
1748 Ordet "batteri" ble først brukt av Benjamin Franklin (1706-1790) for å beskrive et arrangement med ladede glassplater.
1800 Alessando Volta oppfinner voltasøylen, det første våtcellebatteriet.
1836 Den britiske kjemikeren og meteorologen John Frederic Daniell (1790-1845) oppfinner Daniell-cellen, som benytter to elektrolytter: kobbersulfat og sinksulfat. Daniel-cellen er noe sikrere og mindre korrosiv enn voltasøylen.
1839 William Robert Grove (1811-1896) utvikler brenselscellen, som produserer elektrisitet ved å kombinere hydrogen og oksygen.
1859 Den franske oppfinneren Gaston Plante (1834-1889) utvikler den første bly/syre-akkumulatoren som kan lades opp. Industriell produksjon av blyakkumulatoren begynte i 1880. Denne batteritypen brukes i dag mest i biler.
1866 Den franske ingeniøren Georges Leclanche patenterte karbon-sink våtcellebatteriet som kalles Leclanche-cellen. Denne batteritypen fikk snart stor utbredelse sammen med telegrafutstyr.
1876-1877 Dansken Wilhelm Hellesen (1836-1892) finner opp tørrbatteiet. I hans batteri består elektrolytten av en fuktig masse, men ingen væske som kan forsvinne.
1899 Den svenske vitenskapsmannen Waldmar Jungner finner opp det første oppladbare nikkel-kadmium-batteriet.
1901-1910 Thomas Alva Edison (1847-1931) utvikler den alkaliske akkumulatoren.
1949 Lew Urry ved Eveready Battery Company finner opp det lille alkaliske batteriet.
1954 Gerald Pearson, Calvin Fuller og Daryl Chapin lager det første solarbatteriet.

Nyere batterityper er litiumbatteriet som ble utviklet i 1960-årene, og nikkel-metallhydridbatteriet (NiMH). Det siste er et resultat av ønsket om å komme bort fra de miljøfarlige tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium.

Kilder
En lang rekke internettkilder er brukt i forbindelse med denne artikkelen. Skriftlige kilder er Store Norske Leksikon og Encyclopædia Britannica. Jeg har osgå brukt opplysninger fra:
Marcel Grauls:
• Kjenn dine pappenheimere. Personene bak ordene.
Oversatt og bearbeidet av Steinar Lone. Spartacus Forlag 2004.