Elin Moer Brænne jobber både for Opplæringskontoret og NRL. Det var bedrifter i Vestfold som i sin tid startet Opplæringskontoret, utenfor NRL.

-Innimellom er det lett, andre ganger vanskelig. Jeg skal skifte mellom å være lærlingenes ”advokat” og bedriftenes NRL-representant. Dersom Opplæringskontoret hadde vært i NRL, og ikke motsatt, ville det vært lettere. Men vi lever i en grei symbiose, sier hun.

Hun har et ansvar med å finne folk som sitter i svenneprøvenemda. Nå er det seks til åtte bedrifter som har representanter i nemnda i Vestfold.

- Opplæringskontoret gjennomfører mellom 20 og 30 svenneprøver hvert år. Men, innrømmer hun, strykprosenten er ca 35 prosent.

Dette mener hun tydelig å kunne se etter at kunnskapsløftet ble gjennomført. Da doblet strykprosenten seg.

-De som har gått to år på skolen stryker ofte, påpeker hun. Dette skjer ikke med de eldre som tar svenneprøven.

Hun viser til at det er 4,5 år læretid for å bli rørlegger.

-Her er det tre studievalg. Det ene er 0 år i skole og 4,5 år i bedrift. Det andre er 1 år i skole og 3,5 år i bedrift, og det tredje er 2 år i skole, og 2,5 i bedrift.

-Det er dette siste studievalget som har høy strykprosent. Dette henger sammen med kunnskapsløftet, og da ser vi at det løftet er feilslått.

-Vi ønsker en endring. Men det vil ta tid. Derfor driver vi vår egen ”privatskole”. Vi leier eksamensretten, og lærlingene blir privatister. Alle voksne som ikke har opplæring her, er inne på skolen én gang per uke. I tillegg arrangerer vi våtromskurs, sveisekurs, 1. hjelpskurs, liftkurs osv, sier hun.

Hun forteller VVSforum at dette med opplæring i faget er hennes fanesak. Hun er 3. generasjon rørlegger og har vært i skolefaget i mange år.

-Jeg vokste opp i rørleggerverksted til Bjørn Brænne AS, først startet av bestefar og deretter drevet av min far, begge var rørleggermestre. Jeg tok rørleggerutdannelse og mesterbrev selv også, og senere utdannet jeg meg til yrkespedagog, forteller Elin Moer Brænne.

-Pappa satt i svenneprøvenemnda i mange år. Så alt innen rørleggerfaget har jeg fått inn med morsmelken. Derfor er det morsomt å drive med rekruttering og opplæring innen dette faget, sier hun. Hun har også vært lærer ved rørleggerlinja ved Færder VGS i Tønsberg.

Hun forteller at det kom 35 nye lærlinger i 2013/2014, 15 direkte fra videregående og 20 voksne mellom 22 til 35 år. De fleste av disse kommer fra andre fag. Til sammen er det nå 70 lærlingekontrakter ute i bedriftene.

-Store deler av mine dager går med til å følge opp disse 70 elevene, blant annet fordi  Opplæringskontoret har sterk rolle i å få lærlinger ut i en praksisplass. Da er det en fordel å ha nært samarbeid med NRL, fordi de kjenner alle i bransjen.

-Har de fleste en ærlig lyst til å bli rørlegger?

-Det finnes noen som ikke ønsker det, men de fleste velger denne karriereveien bevisst.

Hun merker at de voksne er mest attraktive på arbeidsmarkedet, fordi de vet bedre hva de går til som håndverkere i bygningsfagene.

-Vi har hatt karrierekvelder, orientert om tilbud og muligheter. Blant annet lot vi de nye, unge rørleggerne holde innlegg om jobben sin. Vi har åpen uke for ungdomsskolene. Resultatet er at mange som kommer til karrierekvelder på yrkesskolen, kommer etterpå og ville bli student.

Hun synes det kan være litt vanskelig når rørleggere videreutdanner seg og slutter som utøvende rørleggere.

-Mange fortsetter innen faget. men jobber ikke som utøvende. Behovet for prosjekterende rørleggere er jo også enormt, påpeker hun.

Hun kjenner jo også trenden at folk skifter jobb hvert 4. år, og at mange forlater sin opprinnelige utdannelse.

Hun synes det er leit at elever som ikke får til full måloppnåelse i sin rørleggerutdannelse, blir skjøvet ut av faget. Noen kan like å jobbe som rørlegger innenfor visse områder, uten å måtte satse på full utdannelse.

-Jenter i faget?

-Vi har kontrakt med to jenter i år, og tre jenter er kommet inn i rørleggerfaget de siste tre årene her i Vestfold.