- Jeg ville bli rørlegger, for faren min hadde denne jobben og han var mitt store forbilde, forteller David Zijdemans til www.vvs-forum.no

Som så mange andre unge gutter var David Zijdemans skolelei og etter grunnskolen hadde han ønsket om å komme seg ut i arbeidslivet raskest mulig. Zijdemans begynte på Grunnkurs mekaniske fag og deretter VK1 Skipsbyggerlinje.

- Jeg startet som lærling på skipsverftet Simek som industrirørlegger og om kvelden hjalp meg faren min, som altså er VVS-rørlegger, sier Zijdemans.

Gikk ut som bestemann
Det er imidlertid slitsomt å være industrirørlegger og i løpet av de to årene som lærling utviklet David Zijdemans allergi og han ble tilbudt omskolering etter fagprøven. Han startet på Maskinlinjen ved Teknisk fagskole i Kristiansand og det gikk veldig greit. Siden det ikke var noen relevante og interessante jobber i markedet, så falt valget på mer skolegang.

- Jeg våget ikke å begynne på ingeniørstudiene og siden faren min snakket om varmepumper og dobbeltmantlede beredere, så fattet jeg interesse for dette. Jeg flyttet til Trondheim og begynte på Teknisk fagskole sammen med en kamerat. Siden jeg hadde alle allmennfagene hoppet jeg rett inn i andre klasse og tok utdannelsen på et år.

Lærerne var engasjerte og flinke, så jeg lærte mye i denne perioden. Jeg gikk ut som nest beste elev fra kullet og siden det var flere som ønsket å gå videre og ta ingeniørutdannelse, så tok også jeg sjansen og begynte på VVS-ingeniøren på Høyskolen i Trondheim.

En krevende periode
Det ble en krevende tid for unge David Zijdemans med lesing både seint og tidlig, men hardt arbeid lønner seg. Han fikk gode karakter i første semester og utdannelsen ble gjennomført helt etter planen. Etter ingeniørutdannelsen var ferdig, så registrerte David Zijdemans at det var lite som skulle til for å oppnå en Bachelorgrad. I løpet av et semester tok han diverse fag og samlet nok poeng til å sikre seg graden og dermed hadde Zijdemans tatt ingeniørutdannelsen på to og et halvt år.

- Jeg ønsket også å ta påbygning til Mastergraden (sivilingeniør) på NTNU, men siden det var midt i studieåret og det kun var opptak en gang i året ble det kun hospitering i første omgang, sier Zijdemans.

På NTNU valgte David Zijdemans alle fag som hadde med varmepumper å gjøre og interessen for passivhus ble tent. Som et forprosjekt til Masteroppgaven vurderte han hva som fantes av varmepumpe- og ventilasjonsløsninger for passivhus i markedet og hvilke krav som stilles til disse. Siden hans foreldre skulle bygg hus engasjerte Zijdemans seg i dette og siden huset hadde behov for varmebehov, men ingen på markedet tilfredsstilte kravene, ble det til at han laget en slik pumpe som en del av Masteroppgaven.
Kravet til denne varmepumpen, var at det skulle lages en prototyp varmepumpe somkunne dekke hele det årlige energibehovet til rom- og tappevannsoppvarming som benyttet et miljøvennlig arbeidsmedium.

- Jeg komponerte en systemløsning og valget endte på Propan (R290) som arbeidsmedium. Jeg vurderte CO2, men siden det var så stort fokus på akkurat dette, så valgte jeg bevist noe som var mindre vanlig. Jeg gjorde alle innkjøp og NTNUs lab gjorde den praktiske delen med selve byggingen.

Bygde egen varmepumpe
- Dette høres krevende ut?
- Ja, det var den mest slitsomme perioden under hele skolegangen. For tillegg til at jeg jobbet mye, så ble jeg pappa i denne perioden og jeg måtte også gjennom en operasjon albuen. Heldigvis hadde jeg flott støtte av min samboer, fastslår David Zijdemans.

Resultat ble meget bra. David Zijdemans veileder, Jørn Stene nominerte vår profil til VVS-foreningens pris på bakgrunn av at han hadde levert en særdeles bra Masteroppgave. Zijdemans vant prisen og det åpnet flere dører etter hvert.

Det var tid for yrkeslivet etter mange år på skolebenken. Familien flyttet til Oslo og den første jobben fikk Zijdemans hos konsulentselskapet Netteberg AS, men kort tid etter fikk han kontakt med Reidar Braathen i Oso og etter et års tid med tekniske diskusjoner og tester i labben til Oslo ble det jobbskifte. På grunn av ansettelsesstopp i Oso Howater begynte David Zijdemans i Braathens Miljøstiftelse.

Skriver lærebok
- Jeg hadde flere interessante oppgaver, men en av de første var prosjektet ”Oso Økohus”. Planen var å bygge et hus på under åtte timer, det skulle være innflytningsklart innen en uke og det skulle koste under en million kroner. Huset hadde et boareal på 120 kvadratmeter. VI innridde alle krav og miljøstiftelsen overførte huset til Eiker Bolig AS. Stiftelsen tjente ikke penger på dette og det er bygd 20-30 slike hus senere med noen få utbedringer. Planen videre er å lage en passivhusvariant.

Så gikk ferden til Oso Hotwater, der David Zijdemans ble forsknings- og utviklingsingeniør. Senere ble Zijdemans teknisk sjef i firmaet og denne stillingen innehar han fortsatt.

David Zijdemans holder nå på å oppdatere en lærebok om ”Vannbaserte oppvarmings og kjølesystemer”. Boka er i sluttfasen. I tillegg har Zijdemans flere andre oppdrag fra VVS-foreningen. Blant annet sitter han i fagkomiteen til varmenormens oppbygging. En norm som er kraftig inspirert av den nevnte boka.

God i idrett
Når David Zijdemans skal portretteres kommer man ikke utenom hans idrettslige sysler. Via turnsporten kom Zijdemans inn i vektløftermiljøet. Med nitidig trening ble han kåret til ”Årets Komet” i Flekkefjord Atletklubb.
- Jeg deltok i NM i benkpress i 1995 og siden vant jeg seks mesterskap på rad i min klasse. Jeg vant også noen ganger alle vektklasser og i tillegg ble det både gull og sølv i nordisk mesterskap og jeg kvalifiserte meg til senior-VM som yngre junior.

Etter hvert gikk David Zijdemans litt lei all den ensidige treningen og fokus på mat for å holde vektklassen. Han sluttet og begynte å trene hele kroppen isteden før skader satte en stopper for den videre treningen.

- Etter fem år uten trening, så har jeg begynt å turne for veteraner i Hokksund. Det er en artig og fin måte å mosjonere på, sier David Zijdemans, som er samboer, har to barn og bor nettopp i Hokksund utenfor Drammen.