Så langt var fagfolkene enig. Spørsmålet om hva vi skal gjøre, skaper atskillig mer diskusjon. Luftfuktighet er åpenbart et tema som fenger – seminaret Tørre fakta om tørr luft i regi av Theodor Qviller og VVS-foreningen trakk full sal på Miljøhuset GK tidlig i februar. – Det skjer noe i det store bildet som er urovekkende, sa Stephanie Taylor, lege og arkitekt. Hun viser blant annet til at årets influensaepidemi er den verste i USAs historie, kostnadene til helsetjenester skyter i været og kroniske sykdommer er på full fart opp. – Med nye vitenskapelige verktøy kan vi ikke ignorere betydningen spesielt tørr luft har på mennesker, mener Taylor. Hun nevner for eksempel studier av det menneskelige mikrobiom og genetiske teknikker («gen-o-scope») som kan avsløre hvor langt bakterier og virus faktisk kan bevege seg under ulike forhold. Driver for sykehusinfeksjoner Taylor startet karrieren som kreftlege for barn, men begynte å interessere seg for arkitektur- og ingeniørfag da hun innså at mange av pasientene døde av ting som skyldes bygninger, ikke kreft eller kreftbehandling. – Sykehus er farlige steder; mer enn 10 % av pasienter skades av nye infeksjoner. I USA er det å bli lagt inn på sykehus dødsårsak nummer 3, poengterer Taylor. På seminaret presenterte hun blant annet en studie fra et nytt sykehus i USA. Innendørs relativ luftfuktighet viste seg å være den viktigste faktoren for pasientinfeksjoner. (Les mer om denne og andre studier av luftfuktighet: 40 til 60 % relativ fuktighet er «sweet spot») – Ledelsen ved sykehuset var rasende over at mikrobiologen hadde oppgitt pasientdataene, forteller Taylor. Ut fra denne og andre studier konkluderer hun at 40 til 60 % relativ luftfuktighet er optimalt for helsa. Flere forskere konkluderer det samme, og det er ikke motbevist. – Det er ikke noe forskning som viser at dette er skadelig for mennesker, understreker Taylor. Saken fortsetter under bildet: Stephanie Taylor er utdannet både som lege og arkitekt, og driver eget konsulentfirma i Vermont i USA.[/caption] Kan ikke snu ryggen til – Vi må håndtere fuktighet på en mer optimal måte enn vi gjør nå – som egentlig er å snu ryggen til og overlate det til Elkjøp. Det er en dårlig måte, mener seniorforsker Sverre B Holøs ved Sintef Byggforsk. – Bilder av eldre, lite gjennomtenkte anlegg med dårlig drift er bakteppet for at man har vært musestille om lav fuktighet. Man er redd for å få tilbake dårlig designede og dårlig vedlikeholdte befuktingsanlegg, mener Holøs, som poengterer at om lag 15 % av byggskader er knyttet til fuktighet innenfra. – I et veldig godt isolert bygg med få kuldebroer, kan vi tåle mye fuktighet. Et dårlig isolert bygg med kuldebroer tåler nesten ikke noe fukt i det hele tatt, understreker Holøs. Må få det opp på agendaen Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet er enig i at relativ luftfuktighet er viktig for helse. – Det har blitt et tema, blant annet av flere studier som viser at særlig smitte av en del virustyper som influensa fremmes av for lav fuktighet. Men det er ikke gjort noen overordnet nasjonal risikovurdering. Min konklusjon er at man må få det tydelig opp på agendaen, sier Bakke. – Ifølge Scoefield-Sterling-diagrammet fra 1986 er relativ luftfuktighet i området 40 til 60 % optimal, noe Taylor og flere andre forskere poengterer. Finnes det forskning som viser at dette er ugunstig for mennesker? – Nei. Problemet i Norge er at med en gang du begynner å holde såpass høy fuktighet, krever det mye energi, og du har befuktingsinstallasjoner som er vanskelige å drifte og vedlikeholde uten at det skaper mikroorganismer, mener Bakke. Potensial særlig for sykehus Han mener vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag om hvor relativ luftfuktighet bør ligge. – Særlig for sykehus, akkurat som Taylor snakker om. Det er der luftbåren smitte med virusinfeksjoner kan være mest skadelige, understreker Bakke, og legger til at mange ansatte ved norske sykehus plages av dårlig inneklima. – Blant annet på grunn av for mye luft. Det vil gi enorme gevinster hvis man kan redusere luftmengder og lufttemperatur i norske sykehus og samtidig få økt luftfuktighet, mener Bakke. Gjør de sikre tiltakene først Her er Bakkes forslag til fremgangsmåte for å få et bedre inneklima og bedre helse:
  1. Justere temperatur- og ventilasjonskrav etter utetemperatur.
  2. lavere lufthastigheter på vinteren, ned mot 0,05 m/s.
  3. Ren oppvarming, gjerne som lavtemperert oppvarming på store flater slik at luften kan tilføres tørr og kjølig. Strålevarme.
  4. Maksimal egenkontroll av vinduer, solavskjerming, ventilasjon, temperatur og belysning – det motiverer til høyere aksept
  5. Å la temperaturen svinge kan være sunt.
  6. Befuktning når helt nødvendig, kun det som trengs, der det trengs og med «idiotsikre» installasjoner det er lett å drifte
– Poenget mitt er at man skal gjøre de trygge løsningene først, og det man kan klare å implementere. Når man finner ut at man må befukte: Hvor mye? Desto høyere, desto mer kritisk kan det bli med ulike negative effekter. Dette er åpenbart tverrfaglige og flerfaglige oppgaver, poengterer Bakke.  Vi kan ikke ignorere dette For kalde strøk tror Stephanie Taylor det blir vanskelig å komme utenom en eller annen form for befukting for å sikre forhold som fremmer helse. – Jeg tror ingeniører og andre fagfolk innen byggebransjen er skeptiske til innendørs befukting fordi det utfordrer tankesettet deres, ikke fordi de har kunnskap om menneskers fysiologi, sier hun. Det er ikke lettere blant leger; ifølge Taylor vil de slett ikke høre om dette. Likevel er hun optimist. – Jeg tror vitenskapen kommer til å utvikle seg, med ny teknologi bygningsmaterialer som tåler at vi endrer innendørs luftfuktighet mer. På sykehus, i hvert fall i USA hvor du kan saksøke sykehuset hvis du får infeksjon, tror jeg ikke vi kan fortsette å ignorere dette temaet.