Smartbygget Karvesvingen 5 i Oslo skal stimulere de ansatte til å jobbe smartere og mer effektivt ved bruk av teknologi og gode løsninger. Adgang, belysning og praktiske gjøremål er blant funksjonene de ansatte styrer, og bygget er tilrettelagt for optimalisering av driften ved bruk av avansert dataanalyse. Nå er bygget, som er et av de fremste smartbyggene i Europa, endelig tatt i bruk.

– Her har vi samarbeidet med mange aktører og fått til meget godt innovasjonsprosjekt

– Min rolle i prosjektet har vært byggherrestøtte for smartbyggdelen. Jeg har ikke prosjektert frem løsninger i tradisjonell forstand, men har navigert ambisjonene til Höegh Eiendom, forventningene til leietakerne og det som ligger i totalentreprisen. Jeg har koordinert dette inn til noe konkret og landet smartbygg-ambisjonen til noe som faktisk fungerer, sier Eirik Bjørnstad, teknologirådgiver i Multiconsult.

Höegh og AF Gruppen eide opprinnelig bygget, men har solgt det til Clarkson Platou Real Estate. Höegh drifter og forvalter fortsatt. Multiconsult er smartbyggrådgiver, LOF Arkitekter AS har utformet bygget og Scenario står for interiøret. Leietakere er blant annet ATEA, Schindler, Signify Phillips, Brother og Com4.

Saken fortsetter under bildet:
Karvesvingen 5-8.

Mange innovative løsninger
Bygget som strekker seg over 18.000 m2 fordelt på 11 etasjer har omtrent 1000 arbeidsplasser og nærmere 6.000 sensorer for å måle tilstedeværelse, temperatur, bevegelse og mye annet. ­Bygget er BREEAM-NOR Excellent og innfrir strenge krav til energieffektivitet.

– Smartbyggsatsningen har vært en paraply for hele prosjektet. Vi har samtidig skilt oss fra andre smartbyggprosjekter fordi vi har prioritert konkrete funksjoner for brukerne. Prosjektet fikk innvilget en stor ENOVA-støtte for å gjennomføre brukerorientert funksjoner som sparer energi. Det er naturligvis viktig at løsningene skal gi verdi for ansatte og gjester, og jeg har jobbet med disse funksjonene på tvers av systemene i bygget.

– Et eksempel på en konkret og veldig innovativ løsning er heisen levert av Schindler. Heisen registrerer når du nærmer deg og tar deg automatisk til rett etasje. Det er mange funksjoner i denne heisen som oppleves som futuristiske. En annen innovativ løsning er systemet for lys-styring. Her bruker vi en datakabel for strømtilførsel noe som gjør at belysningen også fungerer som en sensor slik at vi kan bruke lysstyringsarmaturen til å styre inneklima i rommet. Dette er en integrasjon som vi var først ute med i verdenssammenheng, sier Bjørnstad.

IT-selskapet ATEA har vært teknologileverandør i byggeprosjektet, og er samtidig den største leietakeren.

– For å dra nytte av all informasjonen som hentes fra systemene bruker vi en felles dataplattform levert av Atea. Plattformen gjør at vi kan kjøre analyser som gir innsikt i energibruk i forhold til hvor mange som er i bygget. Arealanalyse sier noe om hvordan bygget blir brukt og er veldig i vinden i denne post-korona-tiden, sier han.

Dataplattformen Atea Digital Platform er spesialtilpasset for bygget og brukes også i smarte byer og andre IoT-prosjekter. Alle wifi-punkter har innebygd bluetooth- og zigbeeantenner, som gir bygget et heldekkende IoT-nettverk som analyserer på dataplattformen.

Åpnet bygget i begynnelsen av pandemien
Han forteller at bygget var ferdigstilt og klar for bruk tre uker før landet ble stengt på grunn av pandemien.

– På grunn av nedstengningen rakk vi aldri å stress-teste systemene og det er først nå som ansatte kommer tilbake på jobb at vi kan se hvordan systemene fungerer. Leietagerne har nå mulighet til å bruke løsningen som beslutningsstøtte for en mer hybrid hverdag med hjemmekontor. For at brukerne av bygget også skal ha nytte av løsningen deler vi innsikt på infoskjermer i bygget. Her kan brukerne se energibruk, avfall og andre KPI’er for bærekraft, samt informasjon om hva som skjer i bygget, når neste T-bane går, hvor mange bysykler som er i nærheten og mye annet. Bygget gir brukerne informasjon uten at man trenger må åpne en app.

Bygget har i flere mobilapper hvor man blant annet kan booke møterom, betale kaffen i kaffebaren, styre lyset, åpne dører, tilkalle heis og bestille mat i restauranten.

– Brukerappen er en tjenesteplattform hvor man kan se menyen i kantina, betale lunsjen, booke møterom og møtemat, bestille skjorterens og pakkelevering, samt navigere etter et innendørskart. Selv om bygget er fullstappet av innovative løsninger har vi holdt litt i bremsen og vært opptatt av at alt skal ha nytte for brukerne. Vi gjør dette for at hverdagen skal bli bedre, ikke bare for teknologiens skyld. Teknologi for teknologiens skyld er en unødvendig kostnad og et vedlikeholdsproblem om ingen bruker tjenestene. Det er i hvert fall min erfaring, sier han.

Krevende grensesnitt
Bjørnstad forteller at det mest krevende i prosjektet har vært koordineringen av alle aktørene.

– En utfordring har vært at gårdeier skulle tilfredsstille leietakere som stilte krav om smart funksjoner uten å definere nøyaktig hva det skulle være. Samtidig skulle leietakerne være med å utvikle og levere teknologien i bygget de selv er leietakere i. Det å navigere hvem som bestemme hva og hvorfor, har vært en større utfordring enn å få det tekniske til å fungere.

– En annen utfordring var at dette var en totalentreprise som hadde gått langt før alle funksjonene ble bestemt. Det handler om å få alle leverandørene til å få eierskap til helheten og visjonen, og å få alle til å forstå hvor vi vil. Vi begynte ikke med et skisseprosjekt med en tydelig visjon og plan, men har funnet løsninger underveis. Til tross for mange interesser og grensesnitt har prosjektet likevel blitt en suksess for alle. Om vi kunne ha gjort noe bedre må det ha vært å forankre visjonen enda sterkere, sier han.

Høster driftserfaringer
Selv om prosjektet har vært en suksess mener han markedet for smarte bygg fortsatt er umodent.

– Det finnes mye spennende og innovativ teknologi, men det mangler en totalleverandør som tar en helhetlig tilnærming i slike prosjekter. I dette prosjektet var det opp til byggherre å sy sammen leverandører og få de til å snakke sammen og levere en løsning på tvers. En erfaring er at en leverandør kan gi servicegaranti på sin leveranse, men det skal mye til å få noen til å ta eierskap på tvers av systemene. Det å få en IT-leverandør til å drifte et stort IT-system er omfattende og er noe byggebransjen ikke er vant til. Når ting feiler eller skal oppgraderes kreves det mye for å koordinere leverandørene. Det krever noe helt annen av en driftsperson som i utgangspunktet er god på ventilasjon og vanlige tekniske systemer. Driftstemaet på HasleLinje er tidligere blitt kåret til Norges grønneste driftsteam, men her har det i tillegg vært masse IT-systemer som de må forstå og forholde seg til. Det har nok vært en bratt læringskurve.

–  Jeg er ganske sikker på at dette et det bygget Höegh har fått leid ut raskets, noe som er en suksess i seg selv. Det er gjort mye erfaringer på konkrete funksjoner og nå ser vi hva som fungerer og blir brukt som tiltenkt i drift. Disse erfaringene er vi ikke helt ferdig med å gjøre. Forutsetningen for at det skal lønne seg å bygge et smart bygg er at alle funksjonene blir brukt. Det er flere spørsmål vi ikke har fått svar på siden vi fortsatt er tidlig i driftsfasen. Det blir spennende å se hvordan bygget fungerer nå som det er i full drift, sier Bjørnstad.

Tar erfaringene videre
Han forteller at prosjekter har gitt Multiconsult mange verdifulle erfaringer.

– Vi har utviklet en metode for hvordan man jobber med smarte bygg. Siden dette fortsatt er et umodent marked og alle prosjekter er forskjellige er det en god tilnærming å begynne med å spørre hva man ønsker å oppnå før man velger teknologi. Det handler om å identifisere behovene først og å sørge for at visjonen er tydelig og godt forankret. Denne metodikken bruker vi andre prosjekter med vekt på digitalisering og smarte funksjoner. Nå kan vi høste erfaringer med tanke på utvikling av nye smarte prosjekter, avslutter Bjørnstad.