Over 1000 biler sto parkert i Avinors parkeringsanlegg på Stavanger lufthavn da det begynte å brenne i en eldre dieselbil midt i bygget. Utfordringen for brannvesenet var sterk vind, rask spredning, og at skum- og vannkanonene ikke nådde inn til bilbrannen. Nå stiller eksperter spørsmål ved eiendomsbesitteres kompetanse på brannsikkerhet.
Samfunnet er i stadig utvikling og det vi omgir oss med endres hele tiden. Utviklingen har påvirket bilindustrien på den måten at dagens biler består av omtrent halvparten plast. Dette er en sentral problemstilling i hvorfor denne brannen gikk så galt, sier Anders Sandmæl, daglig leder i Kompetansesenter for brann- og driftspersonell.
Garasjeanlegget ble oppført i tråd med plan- og bygningsloven, men kollapset allikevel på grunn av bilbrannene.
Tidligere var det greit å bygge parkeringshus på denne måten. På den tiden tenkte man at ved en brann ville røyken og varmen forsvinne ut, og brannvesenet vil varsles for å slukke brannen. Men fordi dagens biler består av så mye plast vil brannforløpet gå mye raskere enn hva man tidligere har regnet med, sier han.
Bergen lufthavn Flesland eller Bergen bystasjon har heller ikke parkeringshus med sprinkleranlegg.
Vanskelige slukkeforhold
Han peker på artikkelen «Sola-brannen: Avinor fikk prosjektert lavere brannmotstand enn anbefalt» publisert i Teknisk Ukeblad.
Nå vet vi også at prosjekterende har lagt til grunn en bærende konstruksjon som har en lavere brannmotstand enn hva som er normalt. Om det har hatt noe å si for utfallet, vet jeg ikke. Men om det tok 10 eller 15 minutter før bygget kollapset hadde ikke hatt noe å si for brannvesenets evne til å kontrollere brannen.
Når brannvesenet ankom og så hvor kraftig brannen var, kunne de ikke gå inn i bygget. Det er vanskelig å slukke en brann på avstand i et bygg med lav takhøyde, noe som førte til at de ikke fikk slukket brannen. Jeg kjenner ikke status på brannen når de ankom, men de fikk uansett ikke kontroll på brannen før de ble redd for en kollaps og måtte trekke seg ut.
Må tenke langsiktig
Sandmæl forteller at eiendomsbesittere må bli flinkere til å vurdere akseptabel konsekvens av en brann.
Dessverre ser vi at mange eiere bare krever at bygningen er forskriftsmessig brannsikret i forhold til hva myndighetene aksepterer som et minimum. Dette er normalen og gjenspeiles i hvordan de fleste eiere tenker.
Han mener både byggeiere og rådgivere må ta et større ansvar.
For det første må en eier forstå hva de skal sikre. Rådgiverne må også bli flinkere til å snakke med eiere om hva de ønsker å sikre, og konsekvensene av en brann. Dette krever en langsiktig tankegang, sier han og tilføyer:
Det er skoler som bygges med sprinkleranlegg, men man utelater sprinkler i gymsalen fordi man tenker at der kan det ikke begynne å brenne. Alle vet at gymsalen brukes til mye annet, men dette blir ikke tatt med i vurderingen når man starter prosjektet. Eiere må tenke gjennom hva de skal bruke bygget til både i dag, men også i fremtiden, og rådgivere må bli flinkere til å fortelle om begrensinger med de ulike valgene. Dessverre ser vi at brannsikkerhet er lite tema i tidligfase i byggeprosjekter. Tema blir ikke synligjort for eierne og eierne engasjerer seg ikke nok i forhold til byggene.
Krever bestillerkompetanse
Sandmæl mener både byggeiere, rådgivere og myndighetene må bli flinkere til å oppdatere egen kompetanse på fagfeltet.
Vi må tenke på hva et akseptabelt sikkerhetsnivå er i dag. Myndighetene er passive og bidrar svært lite til at regelverket oppdateres, og at erfaringer fra utlandet blir tatt hensyn til. Man bruker ikke erfaringer til å redusere sannsynligheten for nye store branner, hverken i eksisterende eller nye bygg. Dette fører til at brannsikkerhet blir overlatt til den enkelte eier, avslutter Sandmæl.
Kompetansesenter for brann- og driftspersonell og prosjektet Brannsikkerhet 2020 vil den 17. januar 2020 avholde et møte med bestillerkompetanse som tema. Her vil du lære mer om eksempler på merkostnader og alvorlige problemer som kan oppstå, sjekklister utarbeidet for eiendoms- og entreprenørbransjen, og mer om brannen på Sola.
Møtet er rettet mot brannvesen, eiere, totalentreprenører, brannrådgivere, driftsorganisasjoner, forsikring, og byggeledere.
Samfunnet er i stadig utvikling og det vi omgir oss med endres hele tiden. Utviklingen har påvirket bilindustrien på den måten at dagens biler består av omtrent halvparten plast. Dette er en sentral problemstilling i hvorfor denne brannen gikk så galt, sier Anders Sandmæl, daglig leder i Kompetansesenter for brann- og driftspersonell.
Garasjeanlegget ble oppført i tråd med plan- og bygningsloven, men kollapset allikevel på grunn av bilbrannene.
Tidligere var det greit å bygge parkeringshus på denne måten. På den tiden tenkte man at ved en brann ville røyken og varmen forsvinne ut, og brannvesenet vil varsles for å slukke brannen. Men fordi dagens biler består av så mye plast vil brannforløpet gå mye raskere enn hva man tidligere har regnet med, sier han.
Bergen lufthavn Flesland eller Bergen bystasjon har heller ikke parkeringshus med sprinkleranlegg.
Vanskelige slukkeforhold
Han peker på artikkelen «Sola-brannen: Avinor fikk prosjektert lavere brannmotstand enn anbefalt» publisert i Teknisk Ukeblad.
Nå vet vi også at prosjekterende har lagt til grunn en bærende konstruksjon som har en lavere brannmotstand enn hva som er normalt. Om det har hatt noe å si for utfallet, vet jeg ikke. Men om det tok 10 eller 15 minutter før bygget kollapset hadde ikke hatt noe å si for brannvesenets evne til å kontrollere brannen.
Når brannvesenet ankom og så hvor kraftig brannen var, kunne de ikke gå inn i bygget. Det er vanskelig å slukke en brann på avstand i et bygg med lav takhøyde, noe som førte til at de ikke fikk slukket brannen. Jeg kjenner ikke status på brannen når de ankom, men de fikk uansett ikke kontroll på brannen før de ble redd for en kollaps og måtte trekke seg ut.
Må tenke langsiktig
Sandmæl forteller at eiendomsbesittere må bli flinkere til å vurdere akseptabel konsekvens av en brann.
Dessverre ser vi at mange eiere bare krever at bygningen er forskriftsmessig brannsikret i forhold til hva myndighetene aksepterer som et minimum. Dette er normalen og gjenspeiles i hvordan de fleste eiere tenker.
Han mener både byggeiere og rådgivere må ta et større ansvar.
For det første må en eier forstå hva de skal sikre. Rådgiverne må også bli flinkere til å snakke med eiere om hva de ønsker å sikre, og konsekvensene av en brann. Dette krever en langsiktig tankegang, sier han og tilføyer:
Det er skoler som bygges med sprinkleranlegg, men man utelater sprinkler i gymsalen fordi man tenker at der kan det ikke begynne å brenne. Alle vet at gymsalen brukes til mye annet, men dette blir ikke tatt med i vurderingen når man starter prosjektet. Eiere må tenke gjennom hva de skal bruke bygget til både i dag, men også i fremtiden, og rådgivere må bli flinkere til å fortelle om begrensinger med de ulike valgene. Dessverre ser vi at brannsikkerhet er lite tema i tidligfase i byggeprosjekter. Tema blir ikke synligjort for eierne og eierne engasjerer seg ikke nok i forhold til byggene.
Krever bestillerkompetanse
Sandmæl mener både byggeiere, rådgivere og myndighetene må bli flinkere til å oppdatere egen kompetanse på fagfeltet.
Vi må tenke på hva et akseptabelt sikkerhetsnivå er i dag. Myndighetene er passive og bidrar svært lite til at regelverket oppdateres, og at erfaringer fra utlandet blir tatt hensyn til. Man bruker ikke erfaringer til å redusere sannsynligheten for nye store branner, hverken i eksisterende eller nye bygg. Dette fører til at brannsikkerhet blir overlatt til den enkelte eier, avslutter Sandmæl.
Kompetansesenter for brann- og driftspersonell og prosjektet Brannsikkerhet 2020 vil den 17. januar 2020 avholde et møte med bestillerkompetanse som tema. Her vil du lære mer om eksempler på merkostnader og alvorlige problemer som kan oppstå, sjekklister utarbeidet for eiendoms- og entreprenørbransjen, og mer om brannen på Sola.
Møtet er rettet mot brannvesen, eiere, totalentreprenører, brannrådgivere, driftsorganisasjoner, forsikring, og byggeledere.
