Slik skal han kutte 20 000 kroner meteren

I foredraget gikk Riise gjennom områder i boligene, og stilte spørsmål ved det meste. Han nevnte blant annet vann- og avløpsrør, yttervegger, isolasjon, vinduer og ventilasjon som områder der bransjen må tørre å stille mer grunnleggende spørsmål: 

• Hvor mye teknikk er egentlig nødvendig? 
• Hva skjer om man går tilbake til tolags glass? 
• Hva skjer om man puster uteluft inne? 

Riise mener ikke at bransjen skal bygge dårligere. Tvert imot mener han at mange av dagens komplekse løsninger gjør byggene mindre robuste, og har for lite ombruk.

– Det er viktig: Jeg snakker om bygg som har høyere kvalitet og som koster mindre. Kjøpere er ikke interessert i ombruk, så vi kaller det skjult ombruk. Det er bra for miljøet, og det er litt rimeligere enn å bygge nytt, sa Riise til en lydhør forsamling på Rørdagen. Han insisterer på at han er villig til å dele kunnskapen de får med markedet.

På Rørdagen 2026 var Riise like avvisende til at reglene har skylda for høye byggepriser som Direktoratet for byggkvalitet var i sitt innlegg:

– Jeg har prøvd å finne ut hvorfor det er blitt så dyrt å bygge. Schumann i Union sier det er 18 000 kroner meteren billigere å bygge i Sverige enn det er i Norge, og skylder på regelverket. Jeg tror ikke det er regelverket. 80 prosent av de tingene svenskene gjør kan vi gjøre. Vi tror det er et krav om balansert ventilasjon i boligen. Det er det ikke. Vi tror at det er krav om stropp og byggeplasshjelm. Det er det ikke. Det er en anbefaling, sa Riise, som er arbeidende styreleder i Mad Arkitekter.

Han mener en stor del av problemet er at bransjen behandler anbefalinger, veiledere og preaksepterte løsninger som absolutte krav. 

 

Nicolai Riise ser en byggenæring der stadig flere aktører skal sikre seg mot risiko, og der ingen lenger våger å ta ansvar for enklere løsninger. Ansvaret for risiko skyves nedover. 

– På femtitallet satt byggeier, arkitekt og byggmester rundt et bord. De tok ansvar. Når de lurte på noe, så spurte de håndverkeren. Nå vil ikke byggeier ta risiko, skyver det ned til totalentreprenør, som skyver den videre til rådgivere og leverandører. Ingen tar risiko. Alle griper etter en preakseptert løsning, noe som har vært gjort før, sier Riise.

Han utfordrer byggenæringen til å bli mer byggeierstyrt igjen, fordi valg av entrepriseform kan koste opptil 20 prosent av prosjektkostnaden. Automatikken inkludert sensorikk nærmer seg 40 prosent, mens det bare var 12 prosent på 1950-tallet. Mad viste til at deres egen erfaring er at kostnaden blir lavest når arkitekthonoraret er høyt. På Borgen-prosjektet i Stavanger var honoraret hele 11 prosent, men prosjektet kostet ikke mer enn 31 000 kroner meteren. Oppdragsgiveren og entreprenøren var tilstede i alle byggemøter, og Mad tegnet til og med skjemategninger med rør. 

– 31 000 er rimelig. Og det morsomme her er jo at nå gjør oppdragsgiveren ingenting uten å snakke med arkitekten først, skryter Riise, som er skeptisk til alle fagene som har utviklet seg. 

Han sa at arkitektkostnaden typisk har falt fra 10 prosent av byggekostnad på 1950-tallet, til 4 prosent nå. Rådgiverne har derimot seksdoblet kostnadsandelen til 12 prosent, og Riise antydet at det kunne være snakk om over 25 prosent hvis man regnet inn oppdragsgiverens advokater. Han har opplevd prosjekter med 28 ulike rådgivere, mens på 1950-tallet var det utover arkitekten bare tre rådgivende ingeniører for henholdsvis bygg, elektro og VVS.

«Vi skal vise at kvalitet og god lønnsomhet er for alle»
Nicolai Riise, Mad Arkitekter

Mad jobber nå med å sette kostbesparelser i system på en måte hele bransjen kan lære av. I en såkalt regulatorisk sandkasse skal de i et pilotmiljø teste og dokumentere byggemetoder med redusert kompleksitet, færre materialer og grensesnitt, uten å gå på akkord med funksjonskrav. Prosjekter i Bodø og Ringerike er utpekt, og flere er på gang. Ønsket er å ha piloter for både flermannsboliger, leilighetsbygg og transformasjon.

– Vi stiller spørsmål ved hva vi trenger og hva vi ikke trenger. Vi har en kolonne med historiske byggeregler og en med dagens. Og så begynner vi å stryke. Hva skjer hvis den regelen fjernes, spør Riise.

For hver forenkling veies kostnad, sikkerhet, kvalitet og samfunnshensyn. Deretter skal de prioritere tiltakene som gir størst kostnadseffekt. Ambisjonene er skyhøye: 20 000 kr/m2 billigere bygg.

I den regulatoriske sandkassen samarbeider Mad Arkitekter med Selvaag, Avantor, Kommunal- og distriktsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn byggallianse og Bygghåndverk Norge, og er nå på rundreise for også å prøve å få med kommuner. Yrkesskoler, Futurebuild/Innovasjon Norge og NTNU/Sintef er også på lista over planlagte partnere. Pilotprosjektene skal dele informasjon med markedet.