Interfil installerer en av Europas mest avanserte testlaber

Per Ove Hyrve, salgsleder i Interfil AS, sier at bedriften ønsker å synliggjøre kvalitetsforskjellene mellom et importert billigfilter og et norskprodusert kvalitetsfilter. Derfor testes også originalfiltrene for å synliggjøre «fasiten» på et «godt nok» filter.

- Det er utarbeidet en felles anbefaling  «Velg riktig kvalitet på luftfiltre i ventilasjonsanlegg», utarbeidet av VKE i samarbeid med Norsk Eiendom, NBBL og Astma- og Allergiforbundet. Dette er veldig bra, men krevende å etterprøve når det ikke finnes test- og sertifiserings -fasiliteter som kan fortelle oss hvilken kvalitet filtrene har, sier han.

- Det er to «troll» som må ut av esken, for at forbrukeren skal ha reelle forutsetninger til å velge.  Det ene er at markedet infiltreres av useriøse nettbutikker som selger produkter som ikke holder mål. Det andre er at noen aggregatprodusenter markedsfører at aggregatene kun kan benytte «original filter». En slik fremstilling vil være både uriktig og villedende, og i strid med markedsføringsloven, understreker Hyrve.

Interfil ønsker å bidra til å imøtekomme kompetanse- og dokumentasjonsbehovet, som man opplever er roten til at markedet oversvømmes av importerte dårlige billigfilter.  

- Når vi begynte å sjekke opp mulighetene for å teste og dokumentere, oppdaget vi at det ikke fantes slike fasiliteter i Europa. Vi besluttet derfor å investere etter hva vi erfarer, Europas andre testlabb benk for testing av boligventilasjonsfilter. Riggen ble bestilt fra Topas GmbH, og er i henhold til Eurovent veiledning 4/22 , som forholder seg til testmetodikken og prosessen til test og sertifiseringsstandard ISO 16890

Laboratoriet gjør det mulig å teste både råvarer, ferdige filter og nye filtertyper som er under utvikling. Her måles blant annet trykkfall, utskillingsgrad og støvlagringskapasitet – faktorer som har stor betydning for både filtreringsevne og energibruk.

Saken fortsetter under bildet:

Bakgrunnen for investeringen var at slike testmuligheter tidligere var svært begrenset.

– Da vi begynte å undersøke dette, fant vi ut at det bare fantes én tilsvarende testbenk i Europa, og den sto i Frankrike. Det var både vanskelig og kostbart å få testet filter der, forteller Hyrve.

Nå finnes det to slike i Europa – én i Paris og én i Skjåk! 

–  Vi har nå satt i gang et stort testregime på fabrikken, som tar for seg både våre egne filter og  produkter fra et utvalg importfirmaer. Målet er å synliggjøre kvalitetsforskjeller i markedet og bidra til mer kunnskap i bransjen.

Hyrve påpeker at hvis en leverandører markedsfører filtrene som ISO16890 godkjent, så bør alle varsellamper blinke. Det avslører leverandørens inkompetanse, og det bør være et sterkt signal om å ikke innlede ett kundeforhold til en slik leverandør.  
- ISO16890 er en test- og sertifiserings -standard som beskriver hvordan filtrene skal testes, og grenseverdier tolkes.  ISO16890 standarden er tilpasset til større enheter og betydelig større luftmengder.  En kan ikke teste et filter til boligventilasjon i henhold til ISO16890. 

– Det importeres mye boligventilasjonsfilter fra Østen, særlig via nettbutikker. Noen aktører bruker kjente merkenavn i markedsføringen, men leverer produkter som ikke holder samme kvalitet, sier Hyrve. 

Også produsentene av ventilasjonsaggregater har reagert på utviklingen. Noen av dem, går hardt ut og understreker at garantien kan falle bort dersom det ikke brukes originale filter.  Etter vårt syn er dette en urimelig tilnærming til problemstillingen. 

Det er i seg selv foruroligende dersom aggregatprodusenter produserer så vidt skjøre aggregater at de ikke er kompatible med andre filter enn det de markedsfører som «original filter», selv om det de betegner som «uoriginale» filter, kan dokumentere å være av fysisk lik utforming og vise til like gode eller bedre ytelser på utskilling og trykkfall.

For forbrukerne kan det være vanskelig å vite hva de faktisk kjøper.

– Mange sitter hjemme under «Gullrekka» på fredagskvelden og bestiller filter på nettet. Da er det ofte bare pris som avgjør, fordi det er lite tilgjengelig informasjon om kvalitet og ytelse.

Samtidig satser Interfil tungt på økt automatisering i produksjonen. Selskapet har besluttet å investere rundt 30–35 millioner kroner i en ny helautomatisk produksjonslinje for boligventilasjonsfilter.

Produksjonslinjen er i ferd med å monteres og forventes å igangsettes tidlig neste år. 

– Automatisering gjør at vi kan redusere manuelle operasjoner og samtidig holde kvaliteten høy. Maskinene våre spiser verken lunsj eller tar ferie, sier Hyrve med et smil. – Det hjelper ikke å markedsføre topp kvalitetsfiltre hvis prisen er uhorvelig høy, sett i forhold til hva markedet ellers tilbyr. Investeringen skal sørge for å gjøre oss enda mer konkurransedyktige – også på pris. 

Investeringen handler imidlertid også om å forberede seg på fremtidige rekrutteringsutfordringer.

– Vi ligger i en distriktskommune, og vi ser at det på sikt kan bli vanskeligere å rekruttere folk til produksjonsarbeid. Derfor må vi tenke langsiktig allerede nå.

Interfil har også engasjert seg sterkt i lokalsamfunnet i Skjåk. Blant annet har bedriften bidratt med flere millioner kroner til etableringen av en privat videregående skole i området, et prosjekt som etter hvert har fått offentlig støtte.

– Vi mente det var helt avgjørende for lokalsamfunnet å få beholde et videregående skoletilbud. Skal man klare å holde på folk og kompetanse i distriktene, må utdanningsmulighetene finnes lokalt, sier Hyrve.

Bedriften tar også jevnlig inn lærlinger fra skoler i regionen.

Interfil er fortsatt et hundre prosent norsk, familieeid selskap. Gründer Harald de Presno er fremdeles styreleder og aktiv i utviklingen av virksomheten.

– Det investeres mye i både bygninger, maskiner og teknologi for å ruste oss for fremtiden. 

Samtidig er det menneskene i bedriften som står i sentrum. Interfils viktigste kapital er uomtvistelig menneskene som arbeider hos oss.

Et eksempel kom før jul, da alle ansatte – uansett stilling – fikk en bonus på 25 000 kroner. 

– Enten du vasker gulvet eller sitter i ledelsen, får du det samme. Signalet er at alle er like viktige i dette maskineriet.

I dag har Interfil nær 100 ansatte ved fabrikken i Skjåk og er en av de største industribedriftene i regionen. 

Med satsing på testlaboratorium, automatisering og kompetansebygging mener Hyrve at selskapet står godt rustet for fremtiden.

– Vi har bygd sten for sten over mange år, og nå får vi betalt for det. Jo, det ser unektelig lyst ut fremover! 

Selskapet ble etablert i 1989 av gründer Harald de Presno, og produksjonen startet i 1991. Siden den gang har virksomheten vokst jevnt og trutt, samtidig som den har beholdt produksjonen i Norge. Det startet forsiktig med 48 ulike produktvarianter, 12 ansatte og en omsetning på 3,8 millioner første driftsår.

I dag har Interfil 15 000 filtervarianter i sortimentet, og en årlig omsetning på ca. 200 millioner kroner. Lokalene har også vokst. Med ny produksjonshall ferdigstilt sommeren 2021, har Interfil 15 000 m2 med boltreplass i Skjåk. I tillegg til stort lager og salgskontor i Oslo.

– Resultatet for 2025 ser veldig bra ut, og vi ser også en god start på 2026, forteller Per Ove Hyrve, salgsleder i Interfil. 

– Vi setter stadig nye mål, og det er spennende å følge med på utviklingen måned for måned.