KI driver frem energieffektive datasentre i Norden

Ifølge analyser fra DCByte er det allerede installert rundt 1,6 GW datasenterkapasitet i Norden. Innen 2030 ventes dette tallet å stige til nærmere 6 GW.

– Et grovt anslag er at rundt 80 prosent av veksten skyldes KI. Dette er naturligvis et virkelig stort tema akkurat nå. 

– Sverige leder i installert kapasitet, mens Norge ligger foran når det gjelder planlagte anlegg med tildelt strømtilgang. Finland er på vei inn i tidligfaseprosjekter, og Island markerer seg også som en attraktiv lokasjon, sier hun.

Det finnes i dag 58 registrert datasentre i Norge ifølge NKOM. I overkant av 1 prosent av samlet strømforbruk gikk til datasentre i 2024 og strømforbruket for 2025 har allerede passert 1,9 TWh.

Hun peker på flere årsaker som gjør Norden attraktivt for globale datasenterinvesteringer.

– Norden har en unik kombinasjon av rikelig fornybar energi, stabilt strømnett og politisk og økonomisk stabilitet. De nordiske landene har ikke bare tilgang på grønn energi, men også naturlig kjøling, såkalt «free cooling», som reduserer behovet for energikrevende kjøleanlegg. I tillegg er det høy kompetanse i arbeidsstyrken og velfungerende infrastrukturer som fjernvarme.

Et annet konkurransefortrinn er muligheten til å gjenbruke overskuddsvarme fra datasentre.

– KI-fabrikker genererer varme som er lettere å gjenbruke enn i tradisjonelle datasentre, og her i Norden kan vi utnytte den varmen gjennom fjernvarmenettet. Det gjør driften langt mer bærekraftig, sier hun.

Bak de teknologiske utfordringene ligger en grunnleggende flaskehals, mangel på kvalifisert arbeidskraft.

– AI-datasentre er helt annerledes enn tradisjonelle datasentre for skytjenester. De krever høyere tetthet, kraftigere GPUer og mer avansert kjøling. Det krever ny kompetanse og en annen måte å tenke på.

Hun forteller om et stort behov for elektrikere, installatører, entreprenører og ingeniører.

– Dette er en enorm mulighet for arbeidsmarkedet i Norden. Vi trenger folk med riktig opplæring og sertifisering for å bygge og drifte de nye anleggene, sier hun.

Blant anbefalte kvalifikasjoner peker hun på datasentersertifiseringer, som Uptime Institute Tier 1–3, og økt digital kompetanse innen AI, maskinlæring og digitale tvillinger.

Schneider Electric har gjort bærekraft til en strategisk kjerne i sin datasentersatsing.

– Vårt mål er å gjøre datasentrene mer bærekraftige, og det starter med å integrere fornybare energikilder direkte i infrastrukturen.

Selskapet tilbyr løsninger som dekker hele verdikjeden fra strømnettet til kjølingen.
Et sentralt fokusområde er væskekjøling (liquid cooling), som ifølge Diesen kan være opptil 3000 ganger mer effektivt enn tradisjonell luftkjøling.

– Med direkte væskekjøling på brikkenivå reduseres energiforbruket dramatisk. Vi ser på datasentrene helhetlig, fra nettilkobling til brikker og videre til kjøleanlegg. Når du optimaliserer hele verdikjeden, blir systemet automatisk mer energieffektivt, sier hun.

Naturligvis er det KI som hjelper Schneider Electric med å håndtere den energikrevende driften av datasentrene.

– Vi bruker ikke bare energi på KI, men også KI på energi. Gjennom kunstig intelligens og maskinlæring kan datasentre optimalisere både kjøling, strømfordeling, sikkerhet og prediktivt vedlikehold.

– KI gjør oss i stand til å drifte datasentre smartere og mer bærekraftig, sier Diesen.

Når Diesen ser fremover, er hun tydelig på at datasentrene vil forbli fundamentet i det digitale samfunnet.

– Digitalisering er kommet for å bli, og datasentre vil fortsette å være ryggraden i samfunnet vårt.

Hun peker også på en ny trend, «suveren KI», der land og regioner ønsker egne datasentre for å ha kontroll over data og infrastruktur.

– Vi ser dette allerede i land som Norge og Finland, og i Europa generelt. Men uansett hvor teknologien går, står bærekraft igjen som den viktigste oppgaven. Vi må frikoble veksten i datasenterbransjen fra energiforbruket, og bøye energikurven for å sikre at fremtidens datasentre drives så energieffektivt som mulig, avslutter Diesen.