– En felles standard er trolig en utopi!

- Dette er ikke noe kvantesprang for noen, men det må gjøres noen vurderinger. Og det skal man gjøre, som fagmann, sier de.

Å gjennomføre en enkelt trykktesting for å gjøre det enklest og raskest mulig for seg selv, er en risikosport som kan koste deg dyrt. 

Rørhåndboka 2025, beskriver ingen eksakt prosedyre å følge. Der henvises det til å følge rørprodusentenes og leverandørenes anvisninger, rutiner og protokoller. Eksempelvis sier Rørhåndboka at rørleggere må følge kravet i TEK 17 Paragraf 15-5 i Innvendig vanninstallasjon  (Punkt 3, d) "Innstallasjoner skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje" og kompleks veiledning-preakseptert tekst som sier forenklet: Kravet er oppfylt ved maksimum 10 bar og minimum 1 bar over driftstrykket i installasjonen. 

– Vi kan gjerne drømme om felles standard på hvordan vi skal trykkteste og tetthetsprøve rørsystemer. Men vi kan ikke helt se hvordan det skal kunne bli en realitet, fordi forutsetningene er forskjellige på de ulike produktene og ulike produsentene – samt på de ulike anleggene. Derfor må alle rørleggere utarbeide sin egen KS i forhold til de produktene de bruker, og være nøye med å følge produsentenes anvisninger, sier Askim & Mysen Rørs driftsleder og innkjøpsansvarlig Ingar Heer og KS -og internkontrollansvarlig André Steien. 

Trykktesting av pressfittings- rørsystemer er nødvendig for alle rørinstallasjoner for å hindre lekkasje, uavhengig om det gjøres med vann eller luft. I tillegg skal det utføres testing i to trinn, først en tetthetstest/lekkasjetest for å sjekke om alle koblingene har blitt presset. Andre trinn er en «belastningstest» for å sjekke om hele installasjonen tåler driftstrykket som den er beregnet til å tåle. Rutiner eller protokoller skal ifølge Rørhåndboka utleveres av produsentene og leverandørene til rørleggere.

I Sverige utarbeidet man for cirka 12 år siden egen bransjenorm når det gjelder trykktesting av både tappevann og varme installasjoner med blant annet egne pressfittingsrutiner. Norge har ikke gjort det. Enkelte fagfolk sier revideringer bør gjøres etter innspill og erfaringer fra aktørene. Europa standarden EN 806-4 beskriver blant annet trykktesting av tappevann - prosedyren og hensyn, men denne benyttes tydeligvis ikke av bransjen i Norden. Både Sverige (Säker Vatten) og Norge (Rørhåndboka) sier at rutiner og protokoller skal dokumenteres og arkiveres.     

Temaet er blitt en snakkis i bransjen fordi mange er usikre på testmetodene som beskrives og hvilke medier som skal benyttes. Nettopp fordi prosedyrene og anbefalingene spriker veldig fra de ulike produsentene. Begreper som brukes, er lekkasjetest, tetthetstest, tetthetsprøving, trykktesting, trykkprøving, tetthetskontroll, belastningstest, styrketestetc. Her gjelder det med andre ord å holde tunga rett i munnen. 

VVSforum har fått flere henvendelser etter artikkelen fra 2024 om emnet:
  – Både tetthetstest og trykktest bør være en selvfølge ved bruk av pressfittingssystemer.

Askim & Mysen Rør har derimot funnet sine rutiner som sikrer både tette rørsystemer og fornøyde sluttkunder. 

– Produktene vi benytter er systemgodkjent fra leverandøren under en bestemt forutsetning. Og skal vi ivareta systemgodkjenningen, så må vi også ivareta forutsetningen leverandørene har beskrevet. Gjør vi ikke det, har vi ingen garantier for at det vi har gjort er holdbart.  

Alt koker ned til det, påpeker Heer og Steien.

– Det hadde selvsagt vært veldig fint med en felles standard på hvordan vi skal trykk- og tetthetsteste identiske rørsystemer, for da kan vi være trygge på at den innarbeidede KS-en fungerer på flere produkter, understreker André Steien.

 – Men det betinger jo at du får leverandørene til å enes om en felles standard og kan stille seg bak den. Det er nok i praksis en utopi, da det er så enormt mange produsenter/leverandører og uendelig mange ulike funksjonsvarianter på anlegget. 

I tillegg til produsentenes egne krav, er det også ulike nasjonale regler å forholde seg til, påpeker han.

– Sprinkler har sine krav, gass har sine krav, vann har sine krav og gulvvarme har sine krav. Så hvordan en felles standard skal kunne se ut, er vanskelig å forestille seg. 

Ingar Heer forteller at de likevel har klart å få en av produsentene «sine»  til å endre prosedyrebeskrivelse på testeregimet til et spesifikt produkt. 

– Det var to ulike leverandører av to sammenlignbare og likeverdige produkter, med samme forutsetningene. Likevel var det helt ulike krav til prosedyrer for å ivareta systemene. Jeg spurte da den ene leverandøren om å revurdere sine prosedyrer i tråd med konkurrenten sin. Etter en stund fikk jeg tilbakemeldinger om at de kunne gå god for  den, som gjorde det enklere for oss. 

– Det viser at de er villig til å lytte når du tar initiativ og bringer problemstillinger på banen. 

For Askim & Mysen Rørs del er løsningen å være bevisste på hvilken leverandører og produsenter de bruker. Og ikke minst hvor mange. 

– Vi velger produkter som vi vet har godkjenning i orden og som kan brukes i de respektive anleggene vi skal montere. De ledende leverandørene leverer både gode produkter og den dokumentasjon du trenger for å kunne utføre de tetthetsprøvene og trykkprøvene du må gjøre for at systemet skal bli godkjent. Vi setter oss inn i hva som kreves av den aktuelle produsenten eller produktet og utarbeider vår KS basert på det, påpeker Heer. 

– Vi har et fåtall leverandører, både i forhold til kjennskap til produktene for våre utførende, og for å ha kontroll på KS-en vår. På den måten slipper vi å lage prosedyrer mange ganger. Om man begynner å blande mange produkter og mange forskjellige leverandører, blir det fort et virvar - og du mister kontroll. Alle produktene har en forutsetning om at de skal fungere tilfredsstillende i et anlegg. Og det er vår jobb å sørge for at vi har kontroll på den med vår KS. Hos oss har vi ingen problemer verken med å forstå eller utføre prosedyrene i de systemene vi har valgt oss ut.

– Du må sette deg inn i faktisk hva du skal bygge, og testen må utføres i flere faser. Det vil si en når du bygger anlegget, og en før du setter medier på anlegget, fordi det har vært en anleggsplass med ulike aktører som kan føre til skader som ikke blir rapportert inn.  Dessuten må det sikres at det ikke oppstår korrosjon i rørene og legionella i forbruksvannet i byggeperioden og man må ivareta HMS-en dersom man jobber med trykkluft og store volumer. 

– Hva tenker dere om at mange i bransjen mener at et uklart regelverk og uklare testprosedyrer rundt pressfittings- og rørsystemer bidrar til at det kan jukses med protokoller og utfylling av riktige prosedyrer og rutiner? 

 – Det tenker jeg mest handler om rørleggernes etikk og moral, sier Heer. – Det meste kan jukses med om det er det man har fokus på. For oss handler det om å levere høyest mulig kvalitet. Skal vi få til det, må vi sette oss inn i produktenes egenskaper og forutsetninger

I Sverge har organisasjonen Säker Vatten som nevnt utarbeidet klare retningslinjer og anbefalinger for trykk- og tetthetstester, mens det i Norge i stor grad gis generelle krav og det vises til de ulike produsentene eller leverandørene.

– Så lenge produsentene - eksempelvis Viega – ikke beslutter at de stiller seg bak standarden til Säker Vatten, er vi helt avhengig av å følge Viegas prosedyrer, ellers har vi ingen garanti. 

Alle pressfittings-metall og flere Alupex pressfitting rørsystemer i bransjen har LBP (Leak Before Press), en funksjon som gjør at upressede "fittings" lekker ved en lav trykktest og dermed oppdages. Denne fungerer tydeligvis opptil 3 bar eller under 6 bar (vann), og/eller cirka 0,15 bar (luft) som oppgis av enkelte aktører.

Etter "lavt trykk testen" (trinn 1)  gjøres selve hovedtesten med høyt trykk (trinn 2) ofte 1,1 eller 1,3 ganger driftstrykk. Hele trykktestingen er da utført korrekt som også inkluderer tid og temperatur hensyn. Andre rørtyper som kompositt plast system og rør-i-rør systemer har ikke denne funksjonen fordi andre konsepter. 

Informasjonen i Rørhåndboka er grei nok, mener Askim og Mysen Rørs representanter. 

– I Rørhåndboka er det poengtert viktigheten i å trykkteste rørsystemer. Nå er det i tillegg tatt inn en linje som henviser til produsentenes anbefalinger, som er veldig grei og viktig informasjon. Det minner utførende på at de faktisk må dobbeltsjekke at de utfører testingen på riktig måte. Ikke hva de tror er riktig måte, påpeker Heer avslutningsvis.