Rørdagen 2026 – mye nytt og viktig for rørbransjen

På de fleste områder har bransjen stått på stedet hvil i over 30 år når det gjelder installasjonsmetoder. Rør-i-rør systemet som ble innført tidlig på 90-tallet, er fortsatt enerådende. Vi fortsetter å legge kilometervis med skjulte koblingsledninger med skyhøye kostnader og installerer tusenvis av automatiske lekkasjestoppere som en garanti mot vannskader. Regelverket fra 1997, med senere og stadig mer uklare veiledninger fra 2010 og 2017, har bidratt til ulike tolkninger og dermed ulike konkurransevilkår for hele bransjen. Det er vannskadesikkerhet som er satt i høysetet. Tilliten og fagkunnskapen til norske rørleggere har langt på vei blitt erstattet av elektronikk og meningsløse myndighetskrav. Men få rørleggere reagerer, kanskje fordi systemet betyr større omsetning for bedriftene. Et annet, og mye omdiskutert tema, er om prissystemet i rørleggerbransjen kan være en av årsakene til den store kostnadsveksten?  Det var disse forholdene VVSforum ønsket å belyse på Rørdagen 2026. Det var dette arrangøren mente var høyaktuelt for rørleggerbedriftene.

Krav til enklere bygg og kostnadsreduksjoner

Rørdagen 2026 ble gjennomført til rett tid. Ansvarlige politikere og folkeopinionen kommer nå med ønsker og krav om større byggeaktivitet til lavere kostnader. Det gjelder ikke minst for VVS-installasjoner som har hatt den største kostnadsveksten i byggebransjen de siste årene. Fra 2020 til i dag har totalkostnadene for sanitærinstallasjoner økt med ca 40%. Dette skyldes mest av alt økte råvarepriser og svak kronekurs, men også en sterk vekst i lønnskostnader og strengere regelverk.

Arkitekt Nicolai Riise la frem en dokumentert bekymring om utviklingen av byggeregler og økt kostnadsnivå i hele byggebransjen. Byggereglene har utviklet seg drastisk siden 1997 og følger samme kurve som kostnadsstigningen. Andelen av dyre tekniske installasjoner har økt betraktelig. Krav til stadig bedre energitekniske løsninger har medført kjempehøye kostnader, med svært liten forbedring. Aldri har vi hatt så mange spesialrådgivere. Ansvarlig byggherre er erstattet av en totalentreprenør som skyver ansvar nedover i rekkene. Hva er blitt resultatet av alt dette? Jo, holdbarheten av installasjonene har falt drastisk, underentreprenørene sliter og godt betalte advokater er blitt en nødvendighet for tolking av ulne regler og kontrakter. 

Hvordan tilfredsstille regelverket og redusere kostnadene for sanitærinstallasjonene? Kan regelverket endres for å gjøre installasjonene enklere og mer holdbare?

Svaret er ja på begge spørsmål. Arkitekten kan designe boligbygg med større vekt på samling av sanitærinstallasjonen, legge våtrommene over hverandre i boligblokker, droppe tunge sjaktløsninger til fordel for enkle innkassinger (installasjonsrammer), unngå skjulte rørføringer i byggkonstruksjon og lettvegger og forberede kunden på åpne rørføringer. Fjerning av skjulte rør-i-rør systemer vil bety lavere kostnader, færre vannskader og tilbakeføring av håndverket som rørleggerfaget alltid har satt høyt. 

Bjørn Moen, leder av VVP, mente at varene fra produsent til byggherre/forbruker var for lang og at ansvar og risiko hvilte på hvert ledd. Prosent legges på prosent gjennom 5-6 ledd for å dekke risiko. Dette fører til store kostnadsøkninger for produktene. Ikke rart at varen gjennom dette systemet blir langt dyrere enn tilsvarende vare kjøpt fra et system med færre ledd. Spørsmålet er om hvilken verdiøkning som tilføres produktet i hvert ledd. 

Byggebransjens prissystem, kombinert med et rigid regelverk, gjør installasjonene dobbelt så dyre for eksempel i Tyskland. Dette kunne rørleggermester Daniel Eik dokumentere gjennom bygging av et nytt WC-rom med servantskap og vegghengt toalett med installasjonsramme og sisterne i vegg.  Jobben synes enkel, men for å gjøre den etter forskriftene må det lages lekkasjesikring, inspeksjonsluker og vanntette løsninger. Dessuten må materiell og arbeid dokumenteres og kunne spores. Rommet med tekniske løsninger vil komme på ca kr 100 000 i Norge mot 40-50 000 i Tyskland. 

Tidligere OBOS-sjef, Daniel Kjørberg Siraj, var også bekymret for kostnadsveksten og byråkrati. For komme dette til livs, mente han at samarbeid og forenkling var nødvendig i hele byggeprosessen. Nye samarbeidsmodeller må skapes og flere unødvendige regler må kuttes ut.

Styreleder i Rørentreprenørene Norge, Tore Bakke, mente at redusert sløsing med arbeidstiden var en kostnadsdrivende faktor. Økt produktivitet betyr ikke at vi må «skru raskere», men at tiden til unyttig arbeid må reduseres. Som eksempler på sløsing nevnte han blant annet: Venting på beslutninger, kollisjoner mellom fag, manglende forutsetninger for arbeidsstart, omgjøringer, logistikk og kompetanse med erfaringsutveksling. 

I sitt innlegg la Frank Ivar Andersen i Bygghåndverk Norge fram en «politisk løypemelding mai 2026». Her kommer alle partiene med sine meninger om flere boliger og reduserte kostnader.  Det er stor enighet om målet og at det er et viktig virkemiddel å endre byggeregler og forenkle byråkratiet. Men endringer og kostnadsreduksjoner må ikke gå ut over bygg- og bokvalitet.

Rørdagen 2026 løftet opp mange problemstillinger og forsalg til løsninger som hele bransjen bør jobbe videre med. Nå er det bare å trå til! Et godt arrangement med en profesjonell møteleder, Knut Strand Jacobsen. Kanskje ble det litt for mange presentasjoner. Det var ønskelig fra flere at salen burde sluppet til med spørsmål og kommentarer. Vi ser frem til neste Rørdag!