Klima- og miljødepartementet har nå inngått en ny avtale med Enova som dekker de neste fire årene. NOVAP og 23 andre organisasjoner mener den nye avtalen i liten grad inkluderer husholdninger og byggsektoren. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vektlegger at avtalen forsterker Enovas rolle i klimapolitikken.
Elektrifisering forutsetter nok elektrisitet
Skal vi nå klima- og naturmål, er vi også nødt til å redusere energiforbruket. Transport og industri kan ikke elektrifiseres uten tilgang på store mengder fornybar strøm, poengterer Hagemoen. Mer effektiv bruk av energi kan gi store mengder konfliktfri strøm, uten at det går ut over norsk natur. NTNU har beregnet at det frem til 2050 er mulig å redusere elforbruket i byggsektoren med 29 milliarder kWh.
Uklart om tilskudd til husholdninger
De 24 organisasjonene representerer bolig-, energi-, miljø- og forbrukerpolitikk, og mener satsingen på energitiltak i husholdningene blir svekket i den nye Enova-avtalen.
Selv om minimumsbeløpet økes fra 250 til 300 millioner, fjerner man samtidig forpliktelsen om en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak. Det er også uklart hva disse midlene faktisk skal brukes til, understreker Hagemoen. Organisasjonene oppfordret Stortinget tidligere i desember til å sørge for dobbel støtte til energitiltak i husholdninger.
Norge er en sinke?
Våre nordiske naboland og andre europeiske land har siden 2007 hatt konkrete mål og handlingsplaner for energieffektivisering.
Norge er en sinke i denne sammenhengen. Stortinget vedtok i 2016 et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, men nå har det gått 4,5 år og regjeringen har fortsatt ikke laget en handlingsplan for å nå målet, påpeker Hagemoen. Organisasjonene mener energitiltak i husholdningene må prioriteres framover.
Når den nye avtalen svekker energieffektivisering i Norge, må regjeringen og Stortinget komme opp med nye kraftfulle virkemidler for energieffektivisering utenfor Enova, sier Hagemoen.
